Kunnskapsgrunnlag for Arendal kommune 2024

3.1 Oppvekst og levekår i Arendal kommune

Sosiale ulikheter i helse beskrives som systematiske forskjeller i helsetilstanden og som følge av sosiale og økonomiske kategorier (særlig yrke, utdanning og inntekt). Disse helseforskjellene er sosialt skapt og mulig å gjøre noe med. De sosioøkonomiske variablene er et utrykk for tilgang på en rekke ressurser, både materielle og psykososiale, som påvirker helsen. Levekår defineres som individenes tilgang på ressurser, slik som inntekt, formue, helse og kunnskaper som kan brukes for å styre eget liv. I tillegg vil tilgangen på kollektive organisasjoner være av vesentlig betydning (NOU 1993:17, Levekår i Norge). Tanken er at de levekår et menneske oppnår i livet, eller i perioder av livet, er avhengig av de ressurser som individet har til rådighet. Betydningen av individets ressurser når de skal omsettes i levekår, vil være avhengig av forhold på arenaene som omsetningen av ressursene skal finne sted.  

Ressurser + Arenaer = Levekår

Ressurstilnærming legger vekt på at levekår er påvirket av ressurser og følgende ressurser er oppnevnt som de viktigste der ulike komponenter påvirker hverandre:

• Helse og tilgang på medisinsk behandling
• Boligmiljø og tilgang på tjenester i nærmiljøet
• Sysselsetting og arbeidsvilkår
• Familie og sosiale relasjoner
• Økonomiske ressurser og forbruksmuligheter
• Sikkerhet for liv og eiendom
• Kompetanse og utdanningsmuligheter
• Rekreasjon og kultur
• Politiske ressurser og demokratiske rettigheter
   Ressursene helse, boligmiljø, sysselsetting, økonomiske ressurser, familie, sikkerhet, kompetanse, rekreasjon, kultur, politiske ressurser, og demokratiske rettigheter, representerer en bred tilnærming til levekårsbegrepet. Dette reflekterer mangfoldet av faktorer som kan påvirke en persons livssituasjon.

Helse og tilgang til medisinsk behandling er avgjørende for en persons trivsel, og boligmiljøet kan påvirke livskvaliteten betydelig. Sysselsetting og økonomiske ressurser gir enkeltpersoner muligheten til å dekke grunnleggende behov, og familie og sosiale relasjoner bidrar til det sosiale støtteapparatet. Sikkerhet, utdanning, rekreasjon, kultur, og politiske rettigheter legger også til dimensjoner som påvirker hvordan mennesker lever og opplever livet.

Dette helhetlige synet på levekår er viktig for å forstå og adressere ulikheter og behov i samfunnet, og forstå at levekår er noe som kan skapes og endres gjennom bevisst og målrettet handling. 

3.2 Levekårsmatrise for Arendal kommune

Levekårsmatrisen for Arendal kommune viser 16 levekårsindikatorer (medianinntekt er ikke inkludert), som er satt sammen med kommunens 30 levekårssoner. Hver indikator er blitt vurdert ut fra verdien i hver sone og gradert med score fra 1-30, der 1 er sonen som er best stilt i forhold til utfordringsbildet og 30 den sonen som har det største utfordringsbildet for den aktuelle indikatoren. Deretter er summen summert for hver sone, delt på 16 indikatorer, som gir en samlet score.

I diagrammet er levekårssonene plassert slik at sonene som er best stilt i forhold til de valgte indikatorene står øverst, og de som har det største utfordringsbildet i forhold til alle indikatorene står nederst. Hver indikator er blitt kategorisert med fargekode etter grad av utfordring.  

• Lys grønn 1-5 
• Grønn 6-10
• Mellom grønn 11-15
• Mørk grønn 16-20
• Gul 21-25
• Rød 26-30  

Resultatene fra tilsvarende matrise med tall fra 2012 og 2018 (SSB) er sammenlignet med 2020 og viser positiv eller negativ endring i gjennomsnittscore.

Sammenligningsscore: 1-30. 1=ingen utfordringer, 30 = store utfordringer.
Fargeforklaring - levekårsmatrise:

3.3 Soner med størst risiko for levekåresutfordringer

Tabellen under viser 10 av 30 levekårssoner i Arendal kommune som har større belastning på levekårsutfordringer totalt sett. Ved å analysere eventuelle sammenhenger i utfordringsbildet i utvalgte soner, vil en kunne spisse innsats mot utvalgte målgrupper og hindre at uønskede forhold utvikles eller forsterkes. Tabellen viser også endringer i gjennomsnittscore fra 2012 analysen. Minus (-) betyr en lavere gjennomsnittscore fra forrige analyse, som betyr en positiv endring fra 2012 for den aktuelle sonen sett i sammenheng med kommunens andre levekårssoner. Vi ser at de levekårssonene som er rangert med minst levekårsutfordringer også hadde det i 2012, og at det har vært en større pos utvikling i disse enn i de øvrige sonene. Denne kunnskapen er viktig å ta med seg når en planlegger, igangsetter og evaluerer tiltak. 

3.4 Inntekt og gjeld

Inntekt

Egen inntekt gir handlingsrom i eget liv. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 35 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt.  

Inntektsulikhet vist med P90/P10 i figuren under viser forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen og den som befinner seg på 10-prosentilen, og forklares ved at dersom man sorterer 100 personer stigende etter inntekt, er P90/P10 forholdet mellom inntekten til person nummer 90 (den tiende høyeste) og person nummer 10 (den tiende laveste). For Arendal sin del vil det si at forholdet mellom inntekten til de som ligger på P90 er 2,7 ganger så høy som de som ligger på P10. Figuren viser at det er en økende forskjell i inntektsulikhet og dermed at de sosiale helseforskjellene fortsetter å øke. 

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 

Svak eller manglende tilknytning til arbeidslivet er en viktig årsak til fattigdom og lav inntekt. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. I tillegg har det å vokse opp i familier som over tid har lavinntekt stor betydning for barnas helse og velferd. 

Lavinntekt

Den vanligste måten å måle fattigdom på er å ta utgangspunkt i inntekt. Lavinntektsgrensen blir definert etter inntektsfordelingen i samfunnet. Det er mest vanlig å bruke 60 % av medianinntekten som grense, her er også 50% av medianinntekten inkludert. Man måler den samlede inntekten til husholdningen, etter at skatt er trukket fra. Inntekten inkluderer også offentlige overføringer som sosialhjelp, samt kapitalinntekter som aksjeutbytte. Man beregner så lavinntektsgrensen ved å se på medianen (alle inntekter fra lavest til høyest, der medianen er verdien akkurat på midten) for hele landet i samme treårsperiode, eventuelt med den lokale medianinntekten. Fattigdom handler ikke bare om mangel på mat, klær og tak over hodet. Fattigdom betyr også det å mangle muligheter for å delta sosialt, på lik linje med resten av samfunnet. Barn trenger særlig relasjoner med jevnaldrende for å ha et godt liv. Ungdommen selv sier at det verste med å være fattig er at du ikke kan delta på det andre kan. Vi bruker definisjonen «vedvarende lavinntekt» som 60 % av medianinntekten over en periode på tre år. 

Situasjonsbeskrivelse om lavinntekt blant innbyggere i Arendal: 

• Andelen personer i husholdninger med lavinntekt økte frem til 2019, men har nå flatet ut nasjonalt 
• Andel eldre i lavinntektsgruppen nasjonalt var synkende frem til 2020, i 2021 sees en økning 
• Andelen barn under 18 år som bor i lavinntektshusholdninger har blitt redusert fra 2020 til 2021 nasjonalt
• Mange eldre i lavinntektsgruppen har formue  
• Inntektsforskjellene i Norge har økt siden 2009  
• Personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i gruppen vedvarende lavinntekt  I Arendal har økningen skjedd raskere enn i Norge og i regionen.  Levekårssonene viser interne forskjeller i forhold til barn og unge som bor i lavinntektshusholdninger.

Det å belyse økonomi og levekår for grupper som er overrepresentert nederst i inntektsfordelingen gir oss et kunnskapsgrunnlag som bistår i å spisse tiltak for innbyggere i et forebyggende perspektiv. Derfor trekker vi inn andre indikatorer enn lavinntekt, som kan beskrive levekårsutviklingen for ulike grupper i samfunnet.

Disse 10 indikatorer viser lavinntektsgrupper, og er nyttige når det skal kartlegges utfordringer knyttet til lavinntekt:  

• Barn og barnefamilier,  
• Aleneboende i tre aldersgrupper over 35 år
• Mottakere av sosialhjelp og kvalifiseringsstønad 
• Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
• Aleneboende med minste pensjonsnivå
• Etterlatte pensjonister
• Uføretrygdede
• Personer med nedsatt arbeidsevne
• Langtidsledige 
• Mottakere av supplerende stønader

Figuren under viser vedvarende lavinntekt for alle aldre:

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

Figuren under viser vedvarende lavinntekt for husholdninger med barn 0-17 år:

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

Sosioøkonomisk status og påvirkning 

Rapporten «Risiko og beskyttelse blant unge i Agder» av Geir Møller i Telemarkforskning beskriver hvordan sosioøkonomisk status påvirker psykisk helse, regelbrudd og bruk av rusmidler. Andre ungdataundersøkelser har også vist at ungdoms psykiske helse varierer etter deres sosioøkonomiske status og etter omfang av risikofaktorer (Bentsen m.fl. 2016). Dette er også godt dokumentert i andre undersøkelser (Quon og McGrath 2014, Reiss m.fl. 2019, Kinge 2021). De samme undersøkelsene har også identifisert flere mellomliggende forhold som kan forklare sammenhengen mellom lav sosioøkonomisk status og psykiske helse. Slike forklaringer er i hovedsak psykisk stress i familien, materielle begrensinger som blant annet reduserer muligheten for fysisk aktivitet, røffere oppdragerstil og helseatferd (usunt kosthold, bruk av rusmidler). Samtidig viser enkelte undersøkelser til forhold i omgivelsene ut over familien, blant annet utrygge nabolag og at barn og unge i familier med lav sosioøkonomisk status er mer utsatt for mobbing (Adler og Stewart 2010, Vukojević m.fl. 2017).

Figuren under viser vedvarende lavinntekt fordelt i hele landet, Agder og Arendal fordelt på aldersgrupper: 

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

Når vi setter vedvarende lavinntekt opp mot kommunale grenser i Arendal (medianinntekt), vil tilsvarende tall for Arendal være 9,4 % i årene 2019-2021. I Arendal har vi en lavere medianinntekt enn nasjonalt (gjennomsnittlig lavere inntekt), og dermed vil færre havne under lavinntektsgrensen ved å tenke kun lokalt. 

Figuren under viser antall 0-17 åringer som bor i lavinntekts-husholdninger, men viser variasjon da den ene tar hensyn til at Arendal har en lavere medianinntekt enn nasjonalt.

Barnefattigdom

Barnefattigdom i Norge regnes ut fra andelen av barn som vokser opp i husholdninger med en samlet inntekt som er lavere enn 60% av medianinntekten i Norge.  I Arendal omfatter det  1254 barn i alder 0-17 år, eller 15,1 % av barna (2021, Bufdir).  Barn som oftest rammes av fattigdom er (Bufdir.no):

• Barn i husholdninger uten yrkestilknytning 
• Barn i husholdninger hvor hovedinntektstaker har lav utdanning   
• Barn med enslige forsørgere   
• Barn i husholdninger som mottar over halvparten av samlet inntekt gjennom offentlige føringer   
• Barn med innvandrerbakgrunn   

Figuren under viser at andelen barn som bor i husholdninger med lavinntekt øker dersom de tilhører en av 5 risikogruppene nevnt over. Barn mellom 6-17 år som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt og som samtidig bor i leid bolig er betydelig mer utsatt for å oppleve barnefattigdom (50 %) enn de som kun har risikofaktor å bo i leid bolig (12 %).

Kilde: Bufdir.no 2022 

Tabellen under viser antall og andel av flere indikatorer knyttet til barnefattigdom i Arendal. Hvorpå andelen sammenlignes med Agder og Norge. 

Kilde: Bufdir.ni/statistikk og analyse/barnefattigdom 

Tabellen under viser utviklingen av antall og andel barn i alder 0-17 år som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt fra 2013 - 2021. Disse barna lever under økonomiske forhold som gir en stor sannsynlighet for at barna opplever å leve innunder barnefattigdom som beskrevet over. Det er stadig flere barn som opplever å vokse opp i lavinntektsfamilier, og Arendal ligger høyere enn regionen og landet. Til sammenligning er det 13,3 % i Agder og 11,4 % av norske barn 0-17 år som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt (bufdir.no).   
Indikatoren barn i lavinntektshusholdninger gir oss tilgang på både andel og antall barn pr. levekårssone i Arendal. Under vises antall for å synliggjøre individene og de aktuelle levekårssonene med opphopning. Soner der det står 0, betyr at antallet er «prikket», som betyr at det er anonymisert av personvernhensyn da antallet er for lavt.  

Andel barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt (2021) - utvikling i Arendal:

Figuren under viser antall barn som lever i lavinntektshusholdninger per levekårssoner: 

Kilde: Arendal kommunes egen analyse, SSB-tall.

Økonomisk støtte via fritidskassa, barnehage og SFO i Arendal 

Ved å se resultater fra SSB på sonenivå og UngData på skolenivå finner en resultater som underbygger hverandre. Moltemyr området har en større andel innbyggere med lavinntekt. Moltemyr har også flere barn med innvandrerbakgrunn (mottaksskole og høyere andel innvandrere i levekårssonen). Ungdommene svarer at de ofte opplever at foreldrene mangler penger for ulike fritidsaktiviteter. 

Fritidskassa:
Innbyggere i Arendal kan søke om støtte fra fritidskassa hver høst. I 2022 (som var første år) ble det innvilget støtte til 445 barn fra 326 familier. I tillegg ble det avist 50 søknader fordi det ikke hadde blitt oppgitt inntekt eller at det ikke var barn (feil målgruppe). Målgruppen er barn i alder 6-19 år. Det støttes med to tusen kroner per semester, eller maks 4000 kroner per år. Det gis kun støtte til 1 aktivitet per semester, det betyr at om aktiviteten koster mer eller mindre så vil ikke familien få utbetalt eller dekket det resterende beløpet. Aldersfordelingen på barna som fikk innvilget søknaden. 

• 6-10 år: 246 barn
• 11–15 år: 164 barn
• 16–19 år: 35 barn
   

SFO:
Arendal kommune tilbyr SFO til redusert pris til husholdninger med lavere samlet brutto årsinntekt enn 518.834,-, Alle elever på 1. trinn har tilbud om 12 timers gratis kjernetid på SFO, som bidrar til å redusere sosial ulikhet i tidlig skolealder. Full plass på SFO koster for 1. trinn 820,- og for 2-4 trinn 3000,- som inkludert matpenger.    

Tabellen under viser hvordan de 126 barna som mottar redusert foreldrebetaling er fordelt per klassetrinn.  

I Arendal kommune går 419 av 484 elever i 1. trinn på SFO (84%), 2. trinn 321 av 483 elever (66%), 3. trinn 160 av 508 elever (31%) og 4. trinn 71 av 528 elever (13%).   

Barnehage:
Per desember 2022 fikk 300 familier (450 barn) redusert foreldrebetaling. Ordningen omfatter både kommunale og private barnehager.  Aldersfordelingen av de 450 barna vises i tabellen under:

Reglene for ordningen.  Den totale reduksjonen av foreldrebetaling for 2022 utgjør 10 916 384 kroner i kommunale og private barnehager. 

Gjeld

Den yngre delen av den voksne befolkningen har størst gjeld i forhold til inntekt. Dette skyldes både låneatferd og inntektsnivå. Yngre tar opp stor gjeld til førstegangs boligkjøp og mange har studiegjeld, samtidig som yrkesinntekten er lavest i begynnelsen av yrkeslivet.   

Andelen husholdninger med gjeld større enn tre ganger inntekten har økt mest for yngre par, par med små barn og enslige med barn. Blant familiene med høyest gjeldsbelastning finner vi par med barn under 6 år, par uten barn der eldste person er under 30 år, samt aleneforeldre med barn 6-17 år.  
Det er en klar sammenheng mellom gjeld og psykiske helseplager. Den tyngende effekten av gjeld på psykisk helse kommer på toppen av andre økonomiske utfordringer som arbeidsledighet, fattigdom og lav inntekt, skriver Arne Holte (2020).  

I tillegg er det en klar sammenheng mellom foreldres fattigdom (i en grad som gir eksistensiell usikkerhet) og barns kognitive utvikling, da særlig av eksekutivfunksjonene (for eksempel Raven et al., 2013). I så måte er eksekutivfunksjonene identifisert som en mekanisme i generasjonsoverføringen av levekårsutfordringer. Eksekutivfunksjoner er en gruppe komplekse kognitive funksjoner som bl.a. styrer oppmerksomheten og impulser, regulerer følelser, og støtter beslutningsprosesser. Vansker med eksekutivfunksjoner sees ofte hos barn, unge og voksne med rusbrukslidelser, men også nevroutviklingsforstyrrelser som autisme, adhd, Tourettes med mer.  I så måte er det en klar sammenheng mellom risikofaktorene 6 (utviklingsvansker) og 8 (sosioøkonomiske faktorer). Mange studier indikerer at tidlig støtte i utviklingen av eksekutivfunksjonene vil forebygge senere vansker.   

Kommuneprofilen har inntil 2021 gitt ut statistikk som viser at gjelden i prosent av brutto og inntekt har økt drastisk siden 2000, både i Arendal og i Norge for øvrig. Gjeld som andel av formue øker ikke i like stor grad.   

Særlig farlig er her usikret gjeld. Ifølge SSB (2022) har omfanget av usikret gjeld vært økende gjennom 2000-tallet og fram mot 2020, men etter innføringen av gjeldsregisteret i 2019, har denne gjelda gått betydelig ned. Fra 2019 til 2021 ble rentebærende usikret gjeld, slik vi har definert gjelda i denne rapporten, redusert fra 131,5 mrd. kr til 112,1 mrd. kr. Dette vil trolig gjelde i Arendal også.   

3.5 Sysselsetting

Arbeid og sysselsetting er bærebjelken for velferd, både i samfunnet og for individer med tilgang på sosiale arenaer og ressurser som gir direkte og indirekte påvirkning på kommunens levekår.  

Definisjon av sysselsatte:
Sysselsatte er definert som personer som utfører inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte (ssb.no).

Arendal en lavere sysselsettingsgrad enn landet som helhet innenfor alle aldersgrupper.  

Figuren under viser andel sysselsatte i befolkningen, begge kjønn 2022:

Kilde: SSB

Figuren under viser andel sysselsatte i befolkningen, kjønnsfordeling 2022:

Kilde: SSB tabell 06445

Sysselsettingsgraden

Det er mange som står utenfor arbeidslivet i Arendal og det er særlig viktig å få unge inn i arbeidslivet. Lav sysselsetting gir utfordringer knyttet til utvikling og opprettholdelse av velferdssamfunnet, både i form av tjenester og offentlig inntektssikring. Årsakene til lav sysselsetting kan handle om flere ting, men det kan være manglende kompetanse og kvalifikasjoner, helsemessige utfordringer med mer.   Diagrammet under viser utvikling og fordelingen av sysselsettingsgraden i Arendal kommune fordelt på kjønn og alder.

Andel sysselsatte i Arendal fordelt på alder og kjønn:

Kilde: SSB.no, tabell 06445
Tabellen under viser andel sysselsatte begge kjønn etter alder, i Norge/Arendal:

Kilde: SSB, tabell 06445

Heltid/deltid

Det er en høyere andel med deltidsstillinger i Arendal og regionen for kvinner enn i landet. Det er et stort potensial i å få flere til å arbeide i større stillingsprosenter. Det er positivt å se at Arendal har en nedgang av kvinner i deltidsstilling fra 2018 til 2021 på 3 %.  

Kilde: SSB tabell 09293

Arendal kommune som en viktig arbeidsplass 

Arendal kommune har ca. 3200 faste ansatte, og en arbeidsgiverpolitikk som skal fremme likeverdige arbeids-, lønns-, og utviklingsmuligheter uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion.  

Målet er at likestillings- og mangfolds arbeidet blir en integrert del av organisasjonens måte å tenke og jobbe på i alle nivåer, som betyr en forankring både i struktur, kultur, regelverk, økonomi, rutiner, holdninger, praksiser, politikk og makthold.  En arbeider innenfor syv satsningsområder; Forankring, inkluderende arbeidsmiljø, rekruttering, tilrettelegging, heltidskultur, livsfase og likelønn som er forankret i et sertifiseringsløp til Likestilt Arbeidsliv i regi av Agder fylkeskommune (https://likestiltarbeidsliv.no/om-likestilt-arbeidsliv-2/)

Heltidskultur støtter opp de nasjonale målene om at «så mange som mulig skal jobbe så mye som mulig, så lenge som mulig», og som er viktig sett i forhold til bemanningsutfordringer og at det er stadig færre i yrkesaktiv alder.  

Arendal kommune har siden 2017 arbeidet med å etablere en heltidskultur i alle sektorer. Målet er å oppnå en heltidsandel på 60% i hele organisasjonen og at alle tjenesteområder har en heltidsandel på 50% eller over. Under vises utviklingen siste årene sett i sammenheng med ønsket mål.  

Kilde: Arendal kommune HR

Sysselsetting innvandrere

Det er også stor forskjell på innvandrere som har tatt utdanning i Norge og de som har tatt utdanningen sin i et annet land, særlig for flyktninger (figur 6.12). Det gjelder uansett nivå på utdanningen, men forskjellen er størst for flyktninger som har tatt høyere utdanning. At utdanning tatt i Norge lettere gir jobb enn utdanning fra utlandet kan skyldes at utdanning i Norge øker ferdigheter som er viktige for å få jobb, blant annet norskkunnskaper. Det kan også skyldes en signaleffekt, ved at arbeidsgivere føler seg tryggere på kompetansen en person har når vitnemålet er fra en norsk utdanningsinstitusjon (NOU 2021:2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting).

Innvandreres deltagelse i arbeidsliv står sentralt i norsk integreringspolitikk. Målet om økt deltagelse i arbeidslivet begrunnes på flere måter. Arbeidsdeltagelse er en kilde til selvstendighet for den enkelte og økonomisk selvforsørgelse. Arbeidslivet er også en viktig arena for sosial integrering og gir mulighet for å utvikle sosiale bånd, nettverk og tilhørighet. I tillegg har det en stor samfunnsøkonomisk begrunnelse, med ivaretagelse av den norske velferdsmodellen.  Blant hele befolkningen var 77,4 % sysselsatt i 2022, mens den for innvandrere var 68,9 %.  Kjønnsforskjellen i sysselsetting er betydelig større blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen, og forskjellen mellom kvinner med og uten barn er også større blant innvandrere enn befolkningen ellers. Sysselsettingsnivået varierer med landbakgrunn, der innvandrere med bakgrunn fra Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia, Asia og Afrika har et betydelig lavere sysselsettingsnivå enn andre grupper (SSB.no -Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert).  

Figuren under viser sysselsettingsgraden etter hvor lang botid en har hatt i Arendal, og forskjellen mellom verdensregionene. De med bakgrunn fra EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand sysselsettes i større grad og raskere enn den andre verdensregionen.  

Kilde: IMDI

Når vi sammenligner Arendal med regionen og Norge på graden av sysselsetting, ut fra hvilken innvandringskategori en er fra, viser tallene fra SSB at sysselsettingen blant vestlige innvandre er sammenlignbar med Agder og Norge. Sysselsettingsgraden for ikke vestlige innvandrere er lavere i Arendal enn Agder og Norge. Dette samsvarer med den totale befolkningen i Arendal. 

Figuren under viser andel sysselsatte  etter arbeidsfør alder og bakgrunn:

Kilde: SSBs tabell 11607

Figuren under viser sysselsetting etter innvandringskategori:

Kilde: SSBs tabell 11607

3.6 Uten tilknytning til arbeid eller utdanning

Det er tydelig flere i Arendal enn i landet som står utenfor arbeid og utdanning for begge kjønn. Arendal har en høy andel unge i utenforskap, men også de resterende aldersgruppene i yrkesaktiv alder. Ved at mange ikke fullfører videregående skole, og mange står utenfor arbeidslivet (uføretrygd) har kommunen en stor uutnyttet ressurs.  Kommunen har også en høy andel av befolkningen som arbeider deltid og dette innebærer også et ubrukt potensial. Det krever systematisk arbeid og samarbeid på tvers av fag og sektorer for å motvirke uheldig utvikling, da årsakene til utenforskap oftest er sammensatt. 

Tabellene under viser andelen av Arendals befolkning som er uføretrygdede sammenlignet med Norge og andelen fordelt på kjønn. Tallene viser at Arendal har langt flere innbyggere som er uføre og at kvinner er overrepresentert.  

Kilde: SSB.no tabell 11715 

Kilde SSB, tabellene 11695

Unge uføre

Agder har en høy andel unge uføre, og FoU rapporten 9/2009,  «Et liv jeg ikke valgte» har gjort en analyse på unge uføre i Agder, som er verd en fordypning. Rapporten viser til at mange av de «ødelagte» livene har utspring fra omsorgssvikt, og at dette var et viktigere funn enn «sosial arv».  Funn viser til at blant personer under 50 år ble lav sosioøkonomisk status, lav utdanning, lav kontroll i arbeidssituasjonen og fysisk anstrengende arbeid funnet til å være de sterkeste ikke medisinske årsaksfaktorene for uførepensjon. Lav sosioøkonomisk status var den sterkere årsaksfaktoren.  Arendal og resten av Agder har en utfordring med mange unge uføretrygdede. I aldersgruppen 18-44 år er over 1000 personer i Arendal uføretrygdet. Det er spesielt i aldersgruppen 25-44 år  Arendal og Agder skiller seg ut i forhold til landet for øvrig.  Antall uføretrygde har økt de senere år.  

Figuren under synliggjør individene ved å vise antall unge uføre pr. levekårssone. I 2018 var det totalt 962 personer mot 1124 desember 2020, se tabell nr. 2 under.

Kilde: Arendal kommunes egen analyse, SSB-tall.

Kilde: Arendal kommunes egen analyse, SSB-tall.

Unge utenfor arbeid, utdanning og opplæring (NEET)

Å være i gruppen som står utenfor arbeid, utdanning og opplæring kan ha alvorlige konsekvenser for senere arbeidsdeltagelse og tilknytning til arbeidslivet på kort og lang sikt. Gruppen defineres som NEET (Not in Employment, Education or Training) og omfatter alder fra 15-29 år. Tidlig tilbaketrekning og eksklusjon fra utdanningssystemet og arbeidsmarkedet representerer risiko for liv i utenforskap, lav inntekt og uhelse. Studie viser at 1/5 av de som tilhører NEET-gruppen, fortsatt er klassifisert som NEET fem år senere (Microsoft Word - IM Sluttrapport NEET 204025.docx (ks.no)). Under vises to tabeller med inndeling i aldersgruppen 15-19 år og 15-29 år i NEET gruppen. Arendal har flere i NEET gruppen sammenlignet med de fleste nasjonalt sett. Det er viktig å synliggjøre utvalgte aldersgrupper for å følge opp om tiltak virker. I begge aldersgruppene, både de som er i skolealder (15-19 år), og den totale er det er en positiv utvikling fra 2016 til 2021. 

Figuren under viser andel NEET 15-19 år:

Kilde: Norgeshelsas statistikkbank

Figuren under  viser ande NEET 15-29 år:

Kilde: Norgeshelsas statistikkbank

Det er liten forskjell mellom kvinner og menn i forhold til å være utenfor arbeid, utdanning og opplæring i aldersgruppen 15-29 år. Ved å dele inn i innvandringskategorier kommer det frem at det er flere personer med innvandrerbakgrunn i NEET gruppen, og at i gruppen med innvandrerbakgrunn er det flere kvinner enn menn som er utenfor arbeid, utdanning og opplæring. Det vises ingen forskjell mellom øvrig befolkning og innvandrere med norskfødte foreldre.  

Figuren under viser NEET-andel, forskjell mellom kvinner og menn:

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

Figuren under viser NEET-andel, forskjell innvanderekategorier:

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

Oppfølgingstjenesten (OT) – om unge i alder 15-24 år utenfor ordinært skoletilbud 

Oppfølgingstjenesten (OT) har ansvar for å følge opp ungdom med rett til videregående opplæring som ikke er i opplæring eller arbeid. Dette gjelder ungdom i alderen 16 til 21 år.  OT tar kontakt hvis en ikke har søkt videregående opplæring, ikke har tatt imot tildelt plass, har sluttet før du er ferdig med opplæringen, er arbeidsledig eller har tapt rett til opplæring på grunn av bortvisning eller opphevet lærekontrakt. Oppfølgingstjenesten i Agder er knyttet til Fylkeskommunen, og Ot for Arendal har arbeidssted på Sam Eyde videregående skole.

Oppfølgingstjenesten gir råd og veiledning om utdannings- og yrkesvalg, og gir tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Målet er at den unge skal få formell kompetanse som studiekompetanse, yrkeskompetanse eller annen kompetanse.  

I Arendal er det 244 personer i alder 15-24 år som i 2022 var utenfor ordinært skoletilbud. Ot-tjenesten har en systematisk oversikt over årsaker til utenforskap.  

Oppfølgingstjenesten Arendal, v/rådgiver i Tom Blakstad, sier at ungdomsgruppen de ser det er mest utfordring for og med, er gruppen fra 15 til 18 år. Fra de er 18 år har de rettigheter hos NAV og kan få hjelp med tiltak derfra. I flere år har OT etterspurt og vært forkjemper for et bedret tilbud til ungdom i målgruppen som står utenfor skole og arbeid. I det nye Agder ble det politisk bestemt at det fra høsten 2023 jobbes for et utvidet og fullverdig tilbud.  Arendal kommune har sammen med fylkeskommunen etablert et jobbskoletilbud, Dampen.

Figuren under fra 2022 gir innsikt i årsak til utenforskap.

Figuren under viser antall personer innenfor områder som forklarer årsak til at en står utenfor ordinært skoletilbud, samt aldersfordelingen innenfor de to områdene som OT nevner som de viktigste i forhold til å motarbeide utenforskap. Og neste tabell aldersfordeling på ungdommene. 

3.7 Barnehage og skolegang

Barnehage

For alle barn, og aller mest for barn som står i fare for å falle utenfor, vil barnehagen være viktig for å sikre grunnleggende sosial og språklig kompetanse. Kompetansenivået hos barnehageansatte stiger, og norske barnehager har en av de høyeste dekningsgradene i verden.  

Tilstrekkelig grunnbemanning og pedagogtetthet er viktige strukturelle kvalitetsindikatorer for barnehager, og således viktig å følge med på i dette kunnskapsgrunnlaget. Utdanningsdirektoratet driver oversikten Barnehagefakta som gir oss følgende tall per 15.12.2021:  

Tabellen under viser utvalgte nøkkeltall for barnehager, Arendal kommune 2021:

Kilde SSB.no tabell 13502

For de fleste er skolen et godt sted å være. 93 % av elevene sier at de trives på skolen. Samtidig vet vi at mobbing ødelegger skolehverdagen for mange.  Nesten 1 av 20 skoleelever opplever seg mobbet to eller flere ganger i måneden. Mobbing kan ha svært negative konsekvenser både for elevens skoleprestasjoner og psykisk helse. Når det gjelder barns mestring i skolen er også familiebakgrunn og sosiale forhold viktig. Barn av foreldre med høy utdanning og inntekt har bedre skoleresultater.  

Mobbing, dårlige familierelasjoner og dårlige karakterer i ungdomsskolen gir en større risiko for å droppe ut av videregående opplæring. I Norge har vi en lavere andel unge som verken er i utdanning eller arbeid enn i sammenlignbare land. Mange som ikke fullfører videregående opplæring går inn i lønnet arbeid.  Samtidig er det en økning i andel unge som er uføre. Denne økningen henger i stor grad sammen med en økning i psykiske lidelser blant unge. Rapporten “Et liv jeg ikke valgte” om unge uføre bl.a. på Agder peker på skadelige oppvekstforhold som viktig årsak til uførhet pga. psykisk uhelse som vil bli diskutert lengre nede.  

Gjennomføring av videregående opplæring

Arendal har færre som fullfører videregående skole enn Agder og landet. Unge uten fullført videregående opplæring havner oftere utenfor arbeid og utdanning, og har større sannsynlighet for langvarig utenforskap. Utdanning trekkes også frem som en viktig kilde til integrering. Gjennomsnittet for 2020-22 viser at 77 % fullførte med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av 5/6 år i Arendal. Når vi sammenligner underkategorier med totalbildet viser det at det er flere jenter enn gutter som gjennomfører (79/75%) , og at 57 % med innvandringsbakgrunn gjennomfører. Hos de med innvandrerbakgrunn er kjønnsforskjellen enda større.  (Kommunehelsa statistikkbank) 

Lavt utdanningsnivå er den største risikofaktoren for å havne utenfor arbeid og utdanning.  

Å gjennomføre videregående skole betyr økt mulighet til deltagelse i arbeidslivet og tilgang på sosial kapital som igjen påvirker helsetilstanden.    

• De sosiale forskjellene går i arv. Unge med foreldre med lav utdanning har større sannsynlighet for å ikke fullføre videregående skole sammenlignet med de som har foreldre med høyere utdanning. I Arendal gjennomfører 46 % videregående opplæring der foreldre har kun grunnskole, mens 86% gjennomfører der foreldre har universitets/høgskoleutdanning samlet for begge kjønn.    
• UngData viser hvordan barn og unge opplever hverdagen sin opp mot skole, foresatte, venner og nærmiljø. Resultatene synliggjør positive og negative forskjeller internt i kommunen og i regionen og er et viktig verktøy for å styrke mestring, tilhørighet, trivsel og trygghet på alle arenaene som styrker gjennomføringsevnen.  Resultater fra UngData undersøkelsen i Agder 2016, 2019, og 2022, og pr. kommune finnes på  Ungdata - Kunnskapsportal for Agder (agderfk.no) 
• For de fleste er skolen et godt sted å være; 93 % av elevene sier at de trives på skolen. Samtidig vet vi at mobbing ødelegger skolehverdagen for mange, Mobbing kan ha svært negative konsekvenser både for elevens skoleprestasjoner og psykisk helse. 
• Når det gjelder barns mestring i skolen er også familiebakgrunn og sosiale forhold viktig. Barn av foreldre med høy utdanning og inntekt har bedre skoleresultater.  
   

Figuren under viser gjennomføring i videregående opplæring, andel personer som har startet på videregående opplæring og fullført med studie eller yrkeskompetanse i løpet av 5/6 år. Tre års glidende gjennomsnitt.  

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

Figuren under viser andel som har gjennomført videregående opplæring etter foreldrenes utdanningsnivå

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

Figuren under viser utdanningsnivå i Arendal for personer mellom 30-39 år.

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

Figuren under viser utdanningsnivået for hele landet, Agder og Arendal fra 2021.

Kilde: SSB tabell 09429 

Arendal har et lavere utdanningsnivå enn landet som helhet, men det er en positiv utvikling. Andelen med bare grunnskole går ned av seg selv fordi flere tar høyere utdanning. I 2014 var det 39% som hadde kun vgs, mens det i 2022 var 34,5% samlet for begge kjønn. Som tabellen under viser er det flere kvinner en menn som tar høyere utdanning.

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

Samtidig er det i Arendal som i resten av landet en klar kjønnsforskjell når det gjelder utdanning. Kvinner tar i større grad enn menn høyere utdanning, Menn er overrepresentert i andelen med videregående og fagskole som høyeste utdanningsnivå, særlig innenfor fagskole, der det er dobbelt så mange menn som kvinner i Arendal per 2022 (SSB.no tabell 09429). 

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste  

PPT er en tjeneste som gir sakkyndig råd og tilretteleggingsundervisning i skolen. Vi viser indikatoren under risikofaktor 6, hvor den synliggjør andelen av elever som har vansker som trenger og bli hjulpet. Spesialundervisning ses i 8. til 10. trinn og man kan spørre seg om det er formålstjenlig både for eleven og samfunnsøkonomisk. I forbindelse med venstreforskyvning ville en ønske at støtten kom tidlig i utdanningsløpet.  

Tabellen viser antall henvisninger til PPT de siste årene:

3.8 Barnevern

Barnevernstiltak er en rekke ulike tiltak som iverksettes for å ivareta barns omsorgsbehov. Barnevernet kan sette inn ulike hjelpetiltak for å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen, eller avlaste foreldrene. Dersom barnevernets hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig for å sikre barnet en forsvarlig omsorgssituasjon, kan barnet flyttes ut av hjemmet. Til sammenligning hadde Arendal kommune 2,9 % barn i alder 0-17 år som mottok barnevernstiltak i 2022, en nedgang fra 2021 på 0,8 %. Tilsvarende tall i 2022 var for Norge var 3,5 % og for Agder 3,2 %. Tabellen under viser utvikling for Arendal over tid, og inkluderer undersøkelse fra barnevernet, som innebærer at barnevernet skal gjennomføre en undersøkelse i løpet av 3 måneder etter mottatt bekymringsmelding, og viser derfor hvor mange barn som kommer i kontakt med barnevernstjenesten i løpet av året. I flertallet av undersøkelsessakene har ikke barnet tiltak fra før. Et lavt tall undersøkelser viser enten at få barn har behov for barnevernstjenester eller at tjenesten ikke når ut til alle barna som har behov. Indikatoren egner seg ikke til en rangering av barneverntjenester. Det finnes ikke en standard for antallet barn og unge i en kommune som skal motta barnevernstiltak. Ulik andel barn med barnevernstiltak kan skyldes ulikhet i levekår, ulike terskler for å yte barnevernstiltak, samt hvordan barneverntjenesten er innrettet i kommunen – om forebyggende tiltak ytes av barneverntjenesten eller andre hjelpetjenester i kommunen.

Figuren under viser andel barn med barnevernstiltak i Arendal kommune:

Kilde: Tabell 10, Bufdir 

Figuren under viser antall barn med barnevernstiltak i Arendal kommune:

Kilde: Tabell 11, Bufdir 

Indikatoren under gir et bilde av barneverntjenestens tiltaksprofil. Hvor stor andel av de barna som har tiltak har hjelpetiltak i hjemmet i forhold til hvor mange som er flyttet ut av hjemmet? Tilsvarende tall i 2022 for Norge er 72,3 % , og Agder 70,2 % (Arendal 71,7%). En høy andel hjelpetiltak i hjemmet kan være tegn på at kommunene er gode til å sette inn riktig tiltak på riktig tidspunkt. Samtidig kan det også være et uttrykk for at kommunen holder igjen på flyttinger ut av hjemmet fordi det ofte er mer kostbart.

Figuren under viser andel og antall barn med tiltak fra barnevernet i hjemmet:

Tabell 12, Bufdir.no 

Barn som er under barneverntjenestens omsorg og bor i fosterhjem har krav på oppfølging fra barneverntjenesten for å sikre at de får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten har en plikt til å besøke fosterhjemmet så ofte som mulig, men minimum fire ganger i året. For barn som har vært plassert i fosterhjem i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året. 

3.9 Refleksjoner

Under normale, gode levekår vil de fleste barn utvikle og lære i takt med sine evner og ressurser. De vil få venner og fungere godt sosialt og emosjonelt. Med hjelp og veiledning fra trygge omsorgspersoner vil de også kunne lære og mestre motstand og vanskeligheter. Vi vet samtidig at barn som vokser opp med foreldre som ikke klarer å gi tilstrekkelig omsorg eller følge opp barnets behov, barn som lever med vedvarende lavinntekt, og barn som opplever andre belastninger som mobbing, vold og overgrep, og barn som ikke møter gode miljø for læring og sosialt samspill i barnehager og skoler vil ha økt risiko for å utvikle plager og mistilpasning. 

Arendal kommune har flere innbyggere enn regionen og Norge i forhold til utdanningsnivå, lavinntekt,  
enslige forsørgere, unge som star utenfor arbeid og utdanning og gjennomføring av vgs, som påvirker både individ og samfunn. Dette er utfordringer som vi har hatt over flere år. Den økonomiske situasjonen en opplevde som barn, har også stor betydning for hvordan det går inntektsmessig senere i livet (Økonomiske levekår går i arv - SSB), og for å endre dette må det systematiske grep til. Levekårsinndelingen viser hvor det er opphopning av utfordringer, og gjør det hensiktsmessig å skjevfordele innsatser etter behov. Inndeling av levekårssoner og oppvekstområder gjør også at det systematiske folkehelsearbeidet med evalueringer av tiltak vil være formålstjenlig. 
Vi vet at levekårssoner i sentrum, på Moltemyr, Saltrød og på Birkenlund har flere innbyggere med utfordringer innenfor flere aldersgrupper enn resten av kommunen, og derfor har behov for større oppmerksomhet og innsats for å styrke nærmiljø og botilbud, kulturtilbud, skole og barnehage for at vi skal endre levekårene.
Samtidig må kommunen drive kommunikasjonsarbeid og innsatser internt, til samarbeidspartnere og innbyggere som fremmer tidlig innsats og forebygge at utfordringer vokser seg store. Dette gjelder fra før barnet er født og til livet nærmer seg slutten, og metoden Innsatstrapp skal legges til grunn. eInnsyn - Helhetlig innsatstrapp og en strategi for venstreforskyving – Bystyret (29.09.2022) – Politisk sak, eInnsyn - Psykisk helse barn og unge i Arendal - første versjon av innsatstrapp for tjenester til barn og unge – 2023/13796 – Arendal kommune.