Kunnskapsgrunnlag for Arendal kommune 2024

  1. 1 Innledning
    1. 1.1 Levekårssoner og plansoner
    2. 1.2 Analyseportal
  2. 2 Befolkning
    1. 2.1 Antall innbyggere
    2. 2.2 Befolkningsprognose
    3. 2.3 Befolkningssammensetning
    4. 2.4 Demografiske endringer
    5. 2.5 Refleksjoner
  3. 3 Oppvekst og levekår
    1. 3.1 Oppvekst og levekår i Arendal kommune
    2. 3.2 Levekårsmatrise for Arendal kommune
    3. 3.3 Soner med størst risiko for levekåresutfordringer
    4. 3.4 Inntekt og gjeld
    5. 3.5 Sysselsetting
    6. 3.6 Uten tilknytning til arbeid eller utdanning
    7. 3.7 Barnehage og skolegang
    8. 3.8 Barnevern
    9. 3.9 Refleksjoner
  4. 4 Boliger
    1. 4.1 Antall boliger
    2. 4.2 Boliger - alder og størrelse
    3. 4.3 Boligmarkedet
    4. 4.4 Bomiljø
    5. 4.5 Fritidsbebyggelse
  5. 5 Klima, natur og miljø
    1. 5.1 Friluftsområder
    2. 5.2 Arealressurser
    3. 5.3 Mobilitet
    4. 5.4 Klimabudsjett
    5. 5.5 Klimagassutslipp
    6. 5.6 Luft og vann
  6. 6 Helse
    1. 6.1 Helserelatert adferd
    2. 6.2 Helsetilstand
    3. 6.3 Sykdomsgrupper
    4. 6.4 Skader og ulykker
    5. 6.5 Sosiale forhold
    6. 6.6 Refleksjoner
  7. 7 Næringsliv og økonomi
    1. 7.1 Om næringslivet i Arendal
    2. 7.2 Arbeidsledighet
    3. 7.3 Pendling
    4. 7.4 Kommuneøkonomi
  8. 8 Demokrati
  9. 9 Digitalisering
  10. 10 Risiko og sårbarhet
  11. 11 Folkehelseoversikt
    1. 11.1 Innledning
    2. 11.2 Folkehelseoversikten og vurderinger
      1. 11.2.1 Befolkningssammensetning
      2. 11.2.2 Oppvekst og levekår
      3. 11.2.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
      4. 11.2.4 Skader og ulykker
      5. 11.2.5 Helserelatert adferd
      6. 11.2.6 Helsetilstand
      7. 11.2.7 Prioriterte utfordringer
    3. 11.3 Levekårsindikatorer
    4. 11.4 Kilder
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

5 Klima, natur og miljø

Miljø, natur og klima spiller en avgjørende rolle for helse og livskvalitet. Arendal står overfor utfordringer knyttet til arealplanlegging, og nasjonalt innenfor smittevern, og behovet for trygg mat og drikkevann. Tilgangen til friluftsområder, nødvendigheten av et bærekraftig arealregnskap, og utfordringer med økende bilbruk er sentrale temaer. Mobilitet og behovet for miljøvennlig transport blir viktig med økt vekst i byen, mens luftkvalitet, spesielt knyttet til klimagassutslipp, er en bekymring. Skagerak-regionens tilstand, spesielt endringer i havmiljøet, er et fokusområde. Drikkevannsforsyningen i Arendal er stabil og av høy kvalitet.

Det fysiske miljøet som omgir oss, enten det er naturskapt eller menneskeskapt, er grunnleggende for helse, trivsel og livskvalitet og for menneskelig utfoldelse, vekst og utvikling. Utvikling av gode steder krever samordning med en miljø- og helsevennlig areal- og transportplanlegging. Opprettholdelse av et målrettet og effektivt smittevernsarbeid krever forståelse av sammenhenger og kontroll. Trygg mat og drikkevann er nødvendige forutsetninger for god folkehelse og vil kreve kontinuerlig innsats. Belastningen på miljøet på grunn av stadig økende bilbruk vil kreve økende fokus på trygge gang- og sykkelveier, bedre transportalternativer, og vurdering av skjerming for støy og forurensing. Bygg vi oppholder oss i skal ha tilfredsstillende inneklima og kunnskapen om at gode sosiale miljø fremmer samvær, helse, trivsel og mestring skal være styrende.

5.1 Friluftsområder

Det å ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig er helsefremmende. St. meld 18 – Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet (2015-2016), viser til at friluftsområdene må finnes innenfor en avstand på 50-1000 meter fra der folk bor, avhengig av aldersgruppe. Helt opp til 8 års alder er barns aksjonsradius mindre enn 200 meter, eldre 300 meter, voksne i følge med barn 400 meter og ungdom 1000 meter. Dette sammen med tilrettelagte områder, stier og turveier påvirker aktiviteten er en viktig kunnskap i utviklingen av attraktive uteareal.

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv har en ambisjon om at alle byer og tettsteder skal ha maksimalt 500 meter fra bosted til sammenhengende nettverk og ferdselsårer for å øke hverdagsaktiviteten. Der avstanden mellom bolig og friluftsområder er lengre enn gåavstand, vil god offentlig transport til friluftsområdene bidra til å øke tilgjengeligheten til områdene, særlig da for ungdom, eldre og andre som ikke kjører bil.

5.2 Arealressurser

Arendal skal vokse og behovet for boliger og næringsområder blir større. Når vi vokser vil det bli kamp om arealene, og det er risiko for at kommunens nedbygde areal vil bli for stort. For at kommende generasjoner også skal nyte godt av Arendal sine kvaliteter er vi avhengig av å arbeide frem et fornuftig arealregnskap. Østre Agder kommunene er i samarbeid med Fylkeskommunen i gang med å videreutvikle et areal- og naturregnskap for et fremtidig bærekraftig arealbruk.  Per 2022 er 47 % av Arendal dekket av skog, 32 % hav, 4 % ferskvann, 1,5 % myr, mens fulldyrka jord utgjør 4,4 %. Bebygd areal og samferdsel utgjør til sammen 8,8 %. 

5.3 Mobilitet

Agder har en høy andel mennesker som bruker privatbil, og færre som reiser kollektivt og sykler i forhold til landsgjennomsnittet. Dette påvirker klimagassutslippene, og bidrar også til mer kø, støy og svevestøv, noe som særlig er en utfordring i byene. Flere mennesker og mer næring til Arendal betyr økt behov for mobilitet og tilrettelegging for miljøvennlig transport. Det betyr økt press på eksisterende infrastruktur. For å unngå å bruke mer areal til vei, vil vi måtte øke andelen som bruker kollektiv, sykkel og gange, som sekundært vil gi mer plass og fremkommelighet til næringstransport og annen nødvendig transport. 
I byene på Agderkysten er det en mildere vinter enn i store deler av resten av landet, noe som tilsier at mulighetene for å få flere helårssyklister er stor (Agdertall.no/ mobilitet/Sykkel og gange). I Arendalsregionen var andelen som syklet 3% i 218/2019 mens 15 % var gående. 

Figuren under viser at de fleste sykkelturer tas i de lyse og varme årstidene.

Sykkelturer - antall - Klikk for stort bilde

Kilde: Agdertall

Registrering på Kystveien i 24. august 2023 viser at 3,6 % av reisene var på sykkel. Vi vet at sammenhengende sykkelveier (trygghet), avstand, topografi, trygg sykkelparkering og vær påvirker om man velger sykkelen som transportmiddel. 

5.4 Klimabudsjett

Klimabudsjettet er en del av handlings- og økonomiplanen i Arendal kommune. Klimabudsjettet er et styringsverktøy for å redusere klimagassutslipp og nå vedtatte klimamål.

Les klimabudsjettet i handlings- og økonomiplanen.

5.5 Klimagassutslipp

Med økt aktivitet innen bygg anlegg og transport vil utslippene i Arendal øke. Arendal har en nullvekstambisjon på utslipp og det blir derfor behov for å kutte utslipp slik at vi når målet med nullvekst. Transport er den største utslippskilden, og andelen med fossile kjøretøy er størst, sammen med utslipp fra bygg og anleggsvirksomhet. For at Arendal kommune skal lykkes i å redusere klimagassutslippene, er det en forutsetning at innbyggere, næringsliv og ansatte i kommunen endrer sin adferd til å bli mer klimavennlig. 

Miljødirektoratet har oversikt over utslipp av klimagasser i kommuner. Her er oversikt over utslipp av klimagasser i Arendal -  Miljødirektoratet

Figuren under viser utslipp fra sektorer i Arendal pr. år. 

Klimagassutslipp - Arendal - Klikk for stort bilde

5.6 Luft og vann

Luftkvalitet

I forhold til fint svevestøv, er konsentrasjonen på samme nivå som gjennomsnittet for hele landet i 2020 og i 2021. Det er viktig å vite at vi i årene før 2020 lå langt under gjennomsnittet for landet, og at årsaken nok er knyttet til store arealutbygninger. 

Figuren under viser svevestøv microgram per kubikkmeter luft over et år i hele landet, Agder og Arendal:

Svevestøv - Klikk for stort bilde

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

Kvalitet i Skagerak

Tilstanden i Skagerak er kritisk ved at det er mindre dyreplankton, endrede fiskebestander og sjøfugl, og forandringene er fra klimaendringer og menneskeskapt påvirkning. Havforskningsinstituttet har på bestilling fra miljødirektoratet utarbeidet ferske rapporter som omtaler utfordringene, der Stasforvalteren i Agder planlegger prosjekt SOS Skagerak hvor det forventes at Arendal skal delta aktivt. Blått kompetansesenter Sør samler og analyserer kunnskap og kartlegger behov for arealbruken til sjømatnæringa havbruk og fiskeri og er og bør bli en viktig aktør.

Drikkevannsforsyning

Arendal har 100% hygienisk og stabil drikkevannsforsyning, og det er 89 % som er tilknyttet vannverk. Arendal kommune er godt stilt og bedre enn Hele landet og Agder.

Forrige kapittel Neste kapittel