Kunnskapsgrunnlag for Arendal kommune 2024

  1. 1 Innledning
    1. 1.1 Levekårssoner og plansoner
    2. 1.2 Analyseportal
  2. 2 Befolkning
    1. 2.1 Antall innbyggere
    2. 2.2 Befolkningsprognose
    3. 2.3 Befolkningssammensetning
    4. 2.4 Demografiske endringer
    5. 2.5 Refleksjoner
  3. 3 Oppvekst og levekår
    1. 3.1 Oppvekst og levekår i Arendal kommune
    2. 3.2 Levekårsmatrise for Arendal kommune
    3. 3.3 Soner med størst risiko for levekåresutfordringer
    4. 3.4 Inntekt og gjeld
    5. 3.5 Sysselsetting
    6. 3.6 Uten tilknytning til arbeid eller utdanning
    7. 3.7 Barnehage og skolegang
    8. 3.8 Barnevern
    9. 3.9 Refleksjoner
  4. 4 Boliger
    1. 4.1 Antall boliger
    2. 4.2 Boliger - alder og størrelse
    3. 4.3 Boligmarkedet
    4. 4.4 Bomiljø
    5. 4.5 Fritidsbebyggelse
  5. 5 Klima, natur og miljø
    1. 5.1 Friluftsområder
    2. 5.2 Arealressurser
    3. 5.3 Mobilitet
    4. 5.4 Klimabudsjett
    5. 5.5 Klimagassutslipp
    6. 5.6 Luft og vann
  6. 6 Helse
    1. 6.1 Helserelatert adferd
    2. 6.2 Helsetilstand
    3. 6.3 Sykdomsgrupper
    4. 6.4 Skader og ulykker
    5. 6.5 Sosiale forhold
    6. 6.6 Refleksjoner
  7. 7 Næringsliv og økonomi
    1. 7.1 Om næringslivet i Arendal
    2. 7.2 Arbeidsledighet
    3. 7.3 Pendling
    4. 7.4 Kommuneøkonomi
  8. 8 Demokrati
  9. 9 Digitalisering
  10. 10 Risiko og sårbarhet
  11. 11 Folkehelseoversikt
    1. 11.1 Innledning
    2. 11.2 Folkehelseoversikten og vurderinger
      1. 11.2.1 Befolkningssammensetning
      2. 11.2.2 Oppvekst og levekår
      3. 11.2.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
      4. 11.2.4 Skader og ulykker
      5. 11.2.5 Helserelatert adferd
      6. 11.2.6 Helsetilstand
      7. 11.2.7 Prioriterte utfordringer
    3. 11.3 Levekårsindikatorer
    4. 11.4 Kilder

9 Digitalisering

Digitaliseringen av samfunnet går raskere enn de fleste er klar over, og vil gjøre dette i enda større grad i framtiden. Endringene griper inn i hvordan vi organiserer hverdagslivet, arbeidslivet, transport, energibruk og ikke minst helsetjenester og kommunikasjon. 

Digitalisering er avgjørende for å lykkes med samfunnsendringer, men det krever investeringer i infrastruktur og faglig innsikt blant ansatte og innbyggere for å lykkes. Innenfor kommunens økonomi er det utfordrende å finne midler til nødvendige investeringer.

Digitalisering vil bidra til å møte utfordringen med færre i arbeidsfør alder. Samtidig er det viktig å unngå digitalt utenforskap. Noen grupper i befolkningen opplever digitalisering som krevende, og kommunen må ha oversikt over brukere med svak digital kompetanse for å forhindre utenforskap. Samtidig må man være oppmerksom på potensielle negative helseeffekter av digitalisering, som overdreven skjermtid og uheldige relasjoner, som påpekes i UngData-undersøkelsen.

Kunstig intelligens gir nye verktøy til økt verdiskaping og et  konkurransefortrinn i næringslivet. Det vil bli behov for å ta i bruk kunstig intelligens i utvikling av kommunale tjenester i årene som kommer.

Kommunen står overfor juridiske og tekniske utfordringer i digitaliseringen, som eierskap til løsninger, tilgang til data, forholdet til leverandører, datasikkerhet og personvern.