Kunnskapsgrunnlag for Arendal kommune 2024
11 Folkehelseoversikt
11.1 Innledning
Folkehelseloven § 5 krever at oversikten over de positive og negative faktorer som påvirker helsetilstanden skal være skriftlig og at kunnskapen trekkes ut fra annen kunnskap Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i kommunen - Helsedirektoratet . Dette kapittelet er for å imøtekomme dette kravet og deler av teksten finnes også i hoveddokumentet.
Kilden: Dahlgren G, Whitehead M. (1991). Policies and Strategies to Promote Social Equity in Health. Stockholm, Sweden: Institute for Futures Studies.
Bestemmelsene i Folkehelseloven er tilpasset plan- og bygningsloven. Det systematiske folkehelsearbeidet er illustrert gjennom figuren nedenfor. Gjennom å få oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal man identifisere sine folkehelseutfordringer. Disse skal inngå som grunnlag for planlegging etter plan- og bygningsloven, og som grunnlag for tiltak.
Oversikt over helsetilstanden og bruk av plan
Kommuner og fylkeskommuner skal ha nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer og gjennom dette arbeidet identifisere sine folkehelseutfordringer, jfr. §§ 5 og 21.
I arbeidet med å ha oversikt vil Nasjonalt folkehelseinstitutt bidra med folkehelseprofiler til hver enkelt kommune og fylkeskommune basert på data fra nasjonale registre. Se mer om folkehelseprofiler, klikk deg inn HER.
Bruk av plan som verktøy for å forankre folkehelsepolitikken
Kommuner og fylkeskommuner skal etter plan- og bygningsloven §§ 7-1 og 10-1 utarbeide planstrategier hvert fjerde år. Planstrategier skal omfatte strategiske valg knyttet til utvikling i kommunen og fylket, og de bør omfatte en beskrivelse av de viktigste utviklingstrekkene. Ut fra dette skal kommunen og fylkeskommunen ta stilling til sine planbehov. Oversikt og identifiserte folkehelseutfordringer skal etter folkehelseloven §§ 6 første ledd og 21 tredje ledd inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategier, og en drøfting av utfordringene bør inngå i strategien.
Med utgangspunkt i identifiserte folkehelseutfordringer skal kommunen etter § 6 annet ledd fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. Den lokale folkehelsepolitikken skal forankres i kommuneplaner etter plan- og bygningsloven, og Prop. 90 L (2010-2011) peker det på kommuneplanens samfunnsdel og handlingsdel som aktuelt sted.
Iverksetting av tiltak
Kommunen har etter § 7 en plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale folkehelseutfordringer. Tiltak kan følge av langsiktig planlegging og forankres i planarbeidet, eller iverksettes direkte ut fra identifiserte behov. Loven viser til et bredt sett med påvirkningsfaktorer og nevner som eksempel tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, og levevaner som fysisk aktivitet, ernæring, tobakksbruk, alkohol- og annen rusmiddelbruk, samt ulykker og skader.
Internkontroll
Kommuner og fylkeskommuner skal føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av folkehelseloven overholdes. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler at dette integreres som en del av kommunens og fylkeskommunens generelle styrings- og kvalitetssystem.
§ 3.Definisjoner
I loven menes
- folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning
- folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.
Folkehelsemeldinga – Meld. St. 15 (2022-2023)
Regjeringen sier at de vil prioritere folkehelsearbeid og innsatsen mot sosiale helseforskjeller. Rapporten bygger på åtte prinsipp for politikkutvikling i Norge, og vil slik også være viktig for Arendal:
- gi alle barn den beste starten på livet
- sette alle barn, unge og voksne i stand til å maksimere evnene sine og ha kontroll i eget liv
- skape et rettferdig arbeidsliv og godt arbeidsmiljø for alle
- skape en helsefremmende levestandard for alle
- skape og utvikle helsefremmende og bærekraftige lokalsamfunn
- styrke rolla til og verknaden av sykdomsforebygging
- kjempe mot diskriminering og rasisme og konsekvensene av dette
- fremme miljømessig bærekraft og rettferdig fordeling av helse samtidig
Bærekraftig samfunnsutvikling
God folkehelse er en forutsetning for et bærekraftig samfunn. Menneskene er samfunnets viktigste ressurs, og ved å sørge for god folkehelse bygger vi kapasitet. Samtidig vil dårlig folkehelse ha store økonomiske konsekvenser. Folkehelsa skapes i et samvirke mellom gener og miljø, hvor miljøet der mennesker lever sine liv er der vi kan påvirke. Både makro- og mikromiljøet har stor innvirkning på folkehelsa. Bærekraftsperspektivet med alle sine tre dimensjoner er sentralt. Globale og lokale avgjørelser styrer samfunnsutviklingen som igjen påvirker folkehelsa. For å skape bærekraftig utvikling må vi jobbe innenfor klima og miljø, Økonomi og sosiale forhold samtidig, da blir det bærekraftig for både mennesker og miljø.
Bærekraftig utvikling består av tre dimensjoner: økonomi, miljø og sosiale forhold. Kilde: www.fn.no
- Et viktig systematiske grep innenfor folkehelse er at de tiltak og tjenester vi tilbyr innbyggerne skal bidra til å minske de sosiale forskjellene, som betyr at de er tilgjengelige for alle (universelt innrettet). Universelt innrettede tiltak vet vi virker best for de som trenger det mest (Folkehelsemeldinga, Meld.St. 15 (2022-2023)).
- Innsatstrappas nederste trinn er universelt innrettet og et viktig systematisk grep. For å lykkes med å bedre levekårene må vi erkjenne at inntekt, oppvekst og utdanning, bolig og arbeid er områdene som er viktige i forhold til å ivareta god helse, og vi må stadig stille spørsmål om hvordan vi jobber nederst i trappa for å bidra til å støtte opp rundt innbyggerne.
- Samtidig må vi jobbe høyere opp i trappa for å redusere ulikhet og konsekvenser av uhelse sett ut i fra utfordringsbildet.
- Modellen viser hvilke områder som bør være universelt innrettet og hvilke som er til grupper med behov (fhi.no).
11.2 Folkehelseoversikten og vurderinger
Det totale kunnskapsgrunnlaget innenfor folkehelse og levekår ligger i dokumentet Kunnskapsgrunnlag Arendal 2024. I kapittelet om folkehelseoversikt presenteres sammendraget på de positive og negative faktorer som påvirker helsetilstanden i Arendal, og det sammenlignes med Arendal og Agder. Vi ser også på våre egne utviklingstrekk i sammenheng med I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, for å løfte frem nasjonal politikk. Mulige tiltak nevnes også for å bidra til en retning i videre planprosesser.
Folkehelseprofilen er en viktig temperaturmåler på utviklingen av folkehelsen er i kommunen. For 2023 viser profilen at Arendal har følgende områder som kommunen ligger dårligere an enn landsgjennomsnittet på:
- utdanningsnivå
- lavinntekt
- enslige forsørgere
- unge som star utenfor arbeid og utdanning
- gjennomføring av vgs
- røyking kvinner
- psykiske symptomer
- forventet levealder
- utdanningsforskjell i forventet levealder
Dette er utfordringer kommunen har hatt over flere år, og som det må systematiske grep til for at vi skal endre.
11.2.1 Befolkningssammensetning
Arendal hadde 45 877 innbyggere per 01.01.2023 og er den nest største av 25 kommuner i Agder, som er en av Norges raskest voksende regioner. Befolkningen i Agder er preget av høy innvandring, en noe yngre alderssammensetning, og litt høyere fødselstall sammenlignet med landsgjennomsnittet.
Aldersfordeling
- Arendals gjennomsnittsalder er 42,7 år, mens Agder har en gjennomsnittsalder på 40,9 år. Nasjonalt er gjennomsnittsalderen 41,1 år i 2023.
- Aldersfordelingen i Arendal viser at aldersgruppen 50-59 år er den største, etterfulgt av 60-69 år. Det er også en betydelig andel av befolkningen over 70 år.
- Det er en nedgang i aldersgruppen 0 år og 1-9 år, spesielt i skolekretsene Flosta og Eydehavn. Det er også nedgang i andel 20-29 åringer og 40-49 åringer.
- Forsørgerbrøken i Arendal lyder på 3,3, som er lavere enn Agder.
Innvandrerbefolkning
- Ved inngangen til 2023 hadde Arendal 6,074 innvandrere, en økning på 353 personer sammenlignet med året før. Dette utgjør 16,1% av befolkningen, hvor 37,8% er flyktninger og familiemedlemmer.
- Innvandrerbefolkningen har en annen aldersfordeling enn ikke-innvandrerbefolkningen, og mange er i arbeidsfør alder.
Personer som bor alene
- Andelen personer 16+ som bor alene er 24% i Arendal per 01.01.2023, en økning på 3% fra året før. Dette følger nasjonale trender med økende andel aleneboende.
Fruktbarhet
- Fruktbarhetstallene for kvinner i alderen 15-49 år i Agder (1,52) er høyere enn de andre fylkene i Norge, med unntak av Rogaland. Fruktbarhetstallene er fallende nasjonalt sett. Gjennomsnitts fruktbarhetstall for Norge er 1,41 og er det laveste siden 2015.
Vurderinger
- Det er betydelig befolkningsvekst i områder med boligfeltutbygging, mens mindre sentrale områder opplever nedgang. Det er viktig å tilrettelegge for tilgjengelige boliger nær tjenester og arbeidsmarkedet for å oppnå ønsket tilflytning.
- Demografisk utvikling er avgjørende for kommunal og regional planlegging. Boligplanlegging, tjenestetilbud, og arealplanlegging bør ta hensyn til fremtidige demografiske endringer.
- Utfordringer inkluderer færre personer i arbeidsfør alder per pensjonist, noe som påvirker kommunale utgifter og rekruttering av arbeidskraft.
- Integrering av flyktninger og innvandrere er viktig, da de utgjør en viktig ressurs for samfunnet.
- En høy andel aleneboende i Arendal gir risiko for økt ensomhet, spesielt blant unge aleneboende og eldre over 75 år. Det er en bekymring som bør adresseres gjennom tiltak for å skape gode nærmiljøkvaliteter og aldersvennlige lokalsamfunn som fremmer sosial og fysisk aktivitet i et mangfoldsperspektiv
Dette gir et overordnet bilde av befolkningssammensetningen i Arendal og gir grunnlag for vurderinger knyttet til planlegging, helseutfordringer og folkehelseinitiativer.
I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging står det at “Arbeidet med planstrategier prioriteres for å sikre at planene i kommunen er oppdaterte og møter behovene som følger av endringer i samfunnsmessige, demografiske, politiske og naturgitte forhold”. Gode plansystemer vil være viktig for å håndtere demografiske endringer, motvirke mangel på kompetanse og arbeidskraft og sikre gode, likestilte og trygge lokalsamfunn.
Det blir viktig å tilpasse og utvikle offentlige tjenester til den gjeldende demografiske sammensetningen i samhandling med næringslivsaktører, lokalmiljøer og frivillige for at bærekraftig samfunnsutvikling skal skje.
11.2.2 Oppvekst og levekår
De 30 Levekårsindikatorene Arendal på sonenivå viser store variasjoner i levekårene. UngData resultatene fordelt på 8 oppvekstområder bekrefter og forsterker kunnskapen om ulikhetene. 10 levekårssoner krever særlig oppmerksomhet og tiltak for å utjevne sosial ulikhet for å bedre fremtidige levekår.
Sosiale ulikheter i helse
Sosiale ulikheter i helse skyldes systematiske forskjeller i helsetilstanden og er knyttet til sosiale og økonomiske kategorier, spesielt yrke, utdanning og inntekt. Helseforskjeller er sosialt skapt og påvirkes av tilgangen på materielle og psykososiale ressurser.
Levekår, definert som tilgangen på ressurser som inntekt, formue, helse og kunnskaper, påvirker individets livssituasjon. Ressurstilnærmingen peker på at levekår påvirkes av helse, boligmiljø, sysselsetting, økonomiske ressurser, familie, sikkerhet, kompetanse, rekreasjon, kultur, politiske ressurser og demokratiske rettigheter.
Inntekt og helse
Egen inntekt gir handlingsrom i livet, og store inntektsforskjeller i en kommune kan indikere betydelige sosiale helseforskjeller. Inntektsulikheten i Arendal viser en økende trend. Lav inntekt knyttes til dårlig selvopplevd helse, sykdom og tidlig død, spesielt blant de som mangler tilknytning til arbeidslivet.
De siste 35 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Inntektsforskjellene i Norge har økt siden 2009.
Lavinntekt og barnefattigdom
Lavinntektsgrupper, inkludert barn og barnefamilier, er spesielt utsatt. Barnefattigdom i Arendal omfatter 15,1 % av barna i alderen 0-17 år, høyere enn regionen (13,3%) og Norge (11,4%).Risikogrupper for barnefattigdom inkluderer barn i husholdninger uten yrkestilknytning, med lavt utdannede forsørgere, enslige forsørgere, og barn i husholdninger som mottar over halvparten av inntekten fra offentlige overføringer.
Personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant de med vedvarende lavinntekt.
Arendal har opplevd raskere økning i lavinntekt enn Norge og regionen.
Sosioøkonomisk status og helse
Sosioøkonomisk status påvirker psykisk helse, regelbrudd og bruk av rusmidler blant unge.
Sosioøkonomisk status er knyttet til risikofaktorer som psykisk stress i familien, materielle begrensninger, røffere oppdragerstil, og utrygge nabolag.
Boliger
Arendal har 22 556 boliger, hvor 64% er eneboliger. Eneboliger dominerer, men det har vært økt bygging av boligblokker. Fra 2010 til 2020 gikk andelen eneboliger ned fra 72% til 66%. Gjennomsnittlig boligvekst var 1% årlig fra 2010 til 2019. 14% av boligene er over 100 år gamle, og kun 23% er bygget på 2000-tallet. Boligstørrelsen har tilpasset seg endringer i familiestrukturer, med en økning i mindre husholdninger. 39% av husholdningene består av en person, og 24% er par uten barn.
Eierandel i Arendal er høy (90.1%), og 18% leier bolig. Det er sosiale ulikheter i eierforhold, med inntekt som en betydelig faktor. Sentrumsområder har høyere andel leieboliger. Personer med lav inntekt og leieforhold er mer utsatt for barnefattigdom. 10.3% i Norge bor trangt, mens Arendal har 6.2% (2,709 personer) som rapporterer trangt boforhold. Samlet viser dette at boligforholdene i Arendal reflekterer både historiske trender, endringer i familiestrukturer og tydelige sosiale forskjeller.
Økonomisk støtte og tiltak i Arendal
Tiltak som Fritidskassa, barnehage og SFO tilbys for å støtte familier med lav inntekt.
Fritidskassa støtter barn i alderen 6-19 år med økonomiske midler for deltakelse i en aktivitet per semester.
SFO tilbyr redusert pris for husholdninger med lav inntekt, basert på inntektsgradert reduksjon.
Barnehager tilbyr redusert foreldrebetaling basert på inntekt og gir gratis kjernetid for familier med lav inntekt.
Gjeld
Det er en sammenheng mellom gjeld og psykiske helseplager. Yngre deler av befolkningen har størst gjeld i forhold til inntekt, særlig grunnet boliglån og studiegjeld.
Usikret gjeld har gått ned etter innføringen av gjeldsregisteret i 2019
Sysselsetting i Arendal
Lavere sysselsettingsgrad enn landet generelt, spesielt blant unge.
Utfordringer knyttet til utvikling og opprettholdelse av velferdssamfunnet.
Årsaker til lav sysselsetting inkluderer manglende kompetanse, kvalifikasjoner, og helseutfordringer.
Heltid/deltid
Høyere andel deltidsstillinger i Arendal sammenlignet med landet, spesielt blant kvinner.
Potensial for økt sysselsetting ved å oppmuntre til større stillingsprosenter.
Arendal kommune som arbeidsgiver
Arbeider for likestilt arbeidsliv gjennom syv innsatsområder.
Fokus på forankring, inkluderende arbeidsmiljø, rekruttering, tilrettelegging, heltidskultur, livsfasepolitikk, og likelønn.
Sysselsetting blant innvandrere
Sannsynlighet for sysselsetting øker for innvandrere med utdanning tatt i Norge.
Lavere sysselsettingsgrad blant innvandrere sammenlignet med den totale befolkningen.
Uten tilknytning til arbeid eller utdanning
Høy andel i Arendal står utenfor arbeid og utdanning, spesielt blant unge.
Systematisk arbeid og samarbeid kreves for å motvirke denne utviklingen.
Unge uføre:
Agder har høy andel unge uføre, påvirket av sosioøkonomisk status, utdanning, og arbeidsforhold.
NEET-gruppen
Andelen som står utenfor arbeid, utdanning, og opplæring er høy i Arendal, spesielt blant innvandrere.
Oppfølgingstjenesten jobber med å motvirke utenforskap blant ungdom.
Barnehage
Barnehagen er avgjørende for å sikre grunnleggende sosial og språklig kompetanse, spesielt for barn i fare for å falle utenfor.
Strukturelle kvalitetsindikatorer som grunnbemanning, pedagogtetthet, og personalets kompetansenivå er viktige for barnehagers effektivitet.
Arendal har høy dekningsgrad i barnehager, men det er fortsatt områder som pedagogtetthet og dekningsgrad som bør følges nøye.
Skolegang
De fleste elever trives på skolen, men mobbing er en betydelig utfordring, og det påvirker både skoleprestasjoner og psykisk helse.
Familierelasjoner og sosiale forhold spiller en rolle i barns mestring i skolen. Barn av foreldre med høy utdanning har bedre skoleresultater.
Gjennomføringen av videregående opplæring i Arendal er lavere enn gjennomsnittet nasjonalt og regionalt. Det er også tydelige sosiale forskjeller i gjennomføring.
Utdanningsnivå
Arendal har et lavere utdanningsnivå sammenlignet med landet, men det er en positiv utvikling med økt andel med høyere utdanning.
Det er klare kjønnsforskjeller når det gjelder utdanning, der kvinner tar i større grad høyere utdanning, mens menn er overrepresentert blant dem med videregående og fagskole som høyeste utdanning.
Barnevern
Barnevernstiltak er viktige for å ivareta barns omsorgsbehov, og de ulike tiltakene kan omfatte alt fra økt foreldrekompetanse til å flytte barnet ut av hjemmet.
Arendal har en lav andel barn i barnevernstiltak sammenlignet med Norge og Agder. Hjelpetiltak i hjemmet er mer vanlig enn å flytte barn ut av hjemmet.
Barneverntjenesten har ansvar for å følge opp barn i fosterhjem, med minst fire besøk per år. Det kan reduseres til to ganger i året for barn som har vært i fosterhjem i mer enn to år.
Vurderinger
Arendal har en gjentakende utfordring knyttet til utdanning, inntekt og levekår. Det må en helhetlig tilnærming til levekårsforståelse som må inkludere de ressursene som påvirker helse og livssituasjonen, og da særlig i levekårssoner som viser opphopning av utfordringer for at endring skal skje. Fokus på å styrke tilknytningen til arbeidslivet for flere, og øke tilgangen på ressurser som kan få flere gjennom utdanningsløpet kan redusere sosial ulikhet, forbedre sosioøkonomisk status og redusere helseforskjeller i Arendal. Tidlig innsats og forebygging er viktig, og det legges vekt på å endre levekår gjennom systematiske tiltak, eksempler kan være å etablere tidlig støttetiltak for elever som viser tegn på risiko og implementere helhetlige tiltak som styrker mental helse blant barn og unge. Grupper som er mest påvirket av sosiale helseforskjeller har behov for psykososial støtte for å forbedre psykisk helse og velvære
Det er flere barn i risiko i forhold til å oppleve barnefattigdom enn i Agder og Norge (foresatte som er enslige forsørgere, uten yrkestilknytning, sosialhjelpsmottakere, uføretrygd), og utviklingen av både antall og andel barn som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt er stigende. Det er kartlagt hvilke levekårssoner som har flest barn som lever i lavinntektshusholdninger, som gir en kunnskap på hvor en kan sette inn tiltak som vil treffe mange i målgruppen. De økonomiske støtteinitiativene Fritidskassa, redusert foreldrebetaling i SFO og barnehager er viktige tiltak, men også programmer om gjeldsforebygging..
I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging står det blant annet at «Samfunns- og arealplanleggingen brukes som virkemidler for å utjevne forskjeller, forebygge levekårsutfordringer og sikre en sosial balansert utvikling gjennom boligbygging, lokalisering av teknisk og sosial infrastruktur og offentlige tjenester»
«Det settes av tilstrekkelige arealer av god kvalitet til grønnstruktur, uterom og møteplasser som stimulerer til fysisk aktivitet, naturopplevelse og sosialt fellesskap, samtidig som byer og tettsteder utvikles gjennom fortetting og transformasjon.» med fler.
Det er behov for en systematisk tilnærming på tiltak, og det krever samarbeid på tvers av sektorer, samt involvering av lokalsamfunnet og andre interessenter for å adressere de komplekse utfordringene og områder som krever oppfølging. Innsatstrappas nederste trinn er universelt innrettet og er et viktig systematisk grep, samtidig som vi må jobbe høyere opp i trappa for å redusere sosial ulikhet og konsekvenser av uhelse sett ut ifra utfordringsbildet.
11.2.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
Det fysiske og sosiale miljøet har stor påvirkningskraft på vår helse, trivsel og livskvalitet. Det kan både fremme god helse og beskytte mot sykdom, men kan også utgjøre en risiko, i større eller mindre grad.
Det er ulike aspekter av fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø i Arendal. Sosialt miljø inkluderer temaer som tillit, valgdeltakelse, og frivillighet. Frivilligheten spiller en stor rolle, med 62% av befolkningen som har gjort frivillig innsats i løpet av det siste året. Krisesentertilbudet viser statistikk fra 2022, med 48 barn og 38 voksne fra Arendal som brukte krisesenteret.
Fysisk miljø involverer bomiljø, lokalsamfunn, fritidsbebyggelse, og arealressurser. Arealregnskap og samarbeid med Fylkeskommunen vurderes for bærekraftig arealbruk. Mobilitet og luftkvalitet er utfordringer med høy privatbilbruk og behov for miljøvennlig transport. Kvaliteten i Skagerak er kritisk, og drikkevannsforsyningen i Arendal er stabil.
Valgdeltagelse og tillit
Nedgangen i valgdeltakelse i 2023 indikerer et behov for å stimulere samfunnsengasjement og øke tilliten til politiske prosesser og slik sikre medvirkning. Tiltak for å oppmuntre til deltakelse, spesielt blant yngre aldersgrupper, kan være nødvendige.
Hatytringer og trusler mot folkevalgte
Politikere står overfor hatytringer, trusler og desinformasjon. Tiltak for å beskytte folkevalgte og opprettholde et trygt demokratisk miljø, inkludert bevissthetsskapende tiltak, er avgjørende.
Vold og overgrep
Dataene om vold og overgrep, spesielt blant barn og unge, peker på behovet for å styrke beskyttelsestiltak og støttetjenester. Dette kan inkludere økt ressursallokering til krisesentre og forebyggende tiltak.
Sosiale forskjeller og nærmiljøets påvirkning
Utsatte områder og sosioøkonomiske forskjeller påvirker livssituasjonen for befolkningen. Tiltak rettet mot å redusere ulikheter og forbedre tilgjengeligheten til ressurser, aktiviteter og trygge miljøer kan være nødvendige.
Frivillighet
Selv om frivillighetsgraden er betydelig, kan det være behov for tiltak som støtter og opprettholder dette engasjementet. Å legge til rette for samarbeid mellom det offentlige og frivillige organisasjoner kan være en strategi.
Unge og Sosiale Relasjoner
Dataene indikerer utfordringer for unge med lav sosioøkonomisk status når det gjelder venner og tilfredshet med vennskap. Tiltak som fremmer sosial inkludering og støtte for unge i utsatte situasjoner kan være viktige.
Mobbing og Seksuell Trakassering
Høye andeler av unge som opplever mobbing og seksuell trakassering peker på et behov for å styrke tiltak for å forebygge og håndtere slike situasjoner, både online og offline.
Bærekraftig arealbruk
Utvikling av et bærekraftig areal- og naturregnskap for å balansere veksten i Arendal.
Implementering av tiltak for å bevare naturområder, spesielt skog, hav og ferskvann.
Aktiv deltakelse i regionale samarbeid for å sikre en helhetlig tilnærming til arealbruk.
Mobilitet og miljøvennlig transport
Øke andelen kollektivreiser, sykling og gange for å redusere privatbilbruk.
Investere i trygge sykkelveier og annen infrastruktur for å fremme miljøvennlige transportalternativer.
Kampanjer og insentiver for å oppmuntre til mer bærekraftige transportvalg.
Luftkvalitet og klimaendringer
Utvikling av en helhetlig strategi for å redusere klimagassutslipp fra transport og bygg.
Kommunikasjonskampanjer for å øke bevisstheten om innbyggernes rolle i å oppnå nullvekstambisjonen.
Overvåking og regulering av bygg- og anleggsvirksomhet for å begrense utslipp.
Skagerak kvalitet og bærekraftig sjømatnæring
Aktiv deltakelse i prosjekter som SOS Skagerak for å bevare og forbedre tilstanden i Skagerak.
Støtte til Blått kompetansesenter Sør for forskning og tiltak knyttet til sjømatnæring, havbruk og fiskeri.
Drikkevannssikkerhet
Opprettholde og forbedre hygieniske standarder for drikkevannsforsyningen.
Kontinuerlig overvåking og vedlikehold av vannverkssystemer for å sikre stabilitet
Vurderinger
Det fysiske og sosiale miljøet har stor påvirkningskraft på vår helse, trivsel og livskvalitet. Det kan både fremme god helse og beskytte mot sykdom, men kan også utgjøre en risiko, i større eller mindre grad. Det er store variasjoner mellom skolene på hva elevene melder innenfor vennskap, skolemiljø, fritidsaktiviteter, familie, nærmiljø, trivsel og mobbing. Dette er en viktig kunnskap når en skal utvikle en god skole, gode nærmiljø og aktiviteter som fremmer helse og livskvalitet. Skoler som har elever med høy grad av fornøydhet, har viktig kunnskap å lære videre.
Kvalitetene som er i naturen er verdifulle i dag og for fremtiden, og bærekrafts målene og samarbeidet med regionen er viktig for at vi skal utvikle et bærekraftig samfunn
I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging står det flere punkter om Klima, natur og miljø for framtida. Dette er et av flere punkter for lokal oppmerksomhet: “Punkt 51: Klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres ved å legge til rette for kollektivtransport, sykkel og gange, effektiv arealbruk og avgrense de sentrumsområder og tettsteder. Og punkt 53: Viktig naturmangfold, jordbruksareal, vannmiljø, friluftslivsområder, overordnet grønnstruktur, kulturmiljø og landskap kartlegges og sikres i planleggingen. Samlede virkninger av eksisterende og planlagt arealbruk vektlegges.”
En helhetlig tilnærming som involverer samarbeid mellom myndigheter, frivillige organisasjoner og samfunnet som helhet, kan være avgjørende for å adressere overnevnte utfordringene effektivt.
11.2.4 Skader og ulykker
Selv om dødeligheten som følge av ulykker har gått betydelig ned de siste tiårene, utgjør skader og ulykker fortsatt en betydelig utfordring for folkehelsen. Statistikker fra Norsk pasientregister og NAV indikerer at personskader er ansvarlige for en betydelig andel sykehusinnleggelser og uføretrygd. Rusmidler spiller også en rolle i mange skader og dødsfall.
Trafikkulykker utgjorde en betydelig del av skadene i Agder i 2021, med en oppdeling av lettere skadde, hardt skadde og drepte. Fallskader er spesielt vanlige blant eldre, og hoftebrudd som følge av fall påvirker livskvaliteten.
Drukningsulykker er også en bekymring, med statistikk som viser antall liv tapt, spesielt i Agder.
For å adressere disse problemene foreslås samarbeid med organisasjoner som Trygg Trafikk for trafikksikkerhetstiltak, balanse- og styrkeøvelser for å forebygge fall blant eldre, og samarbeid med Redningsselskapet for å forhindre drukningsulykker gjennom praktiske tips, veiledning og kurs.
De viktigste tiltakene for å håndtere skader og ulykker kan omfatte:
Trafikksikkerhetstiltak
Samarbeid med organisasjoner som Trygg Trafikk for å styrke det forebyggende arbeidet, og sørge for at alle får mulighet til å ha aktivitet på Myra sykkelgård.
Fremme tiltak rettet mot ungdom, for eksempel besøk på trafikksikkerhetssentre som Trafoen.
Øke bevisstheten om trygg kjøring og tilby trafikksikkerhetskurs.
Fallforebygging
Fremme balanse- og styrkeøvelser som eldre kan utføre hjemme for å redusere risikoen for fall.
Iverksette nasjonale retningslinjer for forebygging av fall hos eldre, spesielt rettet mot helse- og omsorgssektoren.
Øke kunnskapen om viktigheten av fysisk aktivitet og riktig ernæring for å opprettholde styrke og balanse.
Drukningsforebygging
Samarbeide med Redningsselskapet for å kommunisere ut praktiske tips og veiledning for å unngå drukningsulykker.
Tilby svømmeopplæring og kampanjer som fremmer svømmeferdigheter, spesielt blant unge mennesker.
Øke bevisstheten om bakenforliggende årsaker til drukningsulykker og iverksette tiltak for å adressere disse årsakene.
Overvåking og datainnsamling
Kontinuerlig overvåke og analysere ulykkesdata for å identifisere trender og risikoområder.
Følge opp rapporteringssystemer for å samle inn pålitelige data om skader og ulykker.
Utdanning og bevissthet
Utvikle og implementere opplæringsprogrammer og kampanjer som øker bevisstheten om risikofaktorer og forebyggende tiltak. Engasjere samfunnet gjennom informasjonskampanjer for å fremme sikkerhetskultur og ansvarlig atferd.
Samfunnssamarbeid
Bygge partnerskap med lokale organisasjoner, skoler og helseinstitusjoner for å koordinere innsatsen mot skader og ulykker. Involvere lokalsamfunnet i planlegging og gjennomføring av forebyggende tiltak.
Vurderinger
Økningen av drukningsulykker i Agder gir et signal på et behov for å styrke det forebyggende arbeidet. Med en stadig aldrende befolkning og med kunnskap om at hoftebrudd som følge av fall påvirker livskvaliteten vil forebyggende tiltak gi gevinster. Trafikkulykker utgjør en stor del av skadene, og trafikksikkerhetstiltak, treningsarenaer og kampanjer vil være forebyggende insentiver.
Generelt vil det å bygge partnerskap med lokale organisasjoner, skole og helseinstitusjoner og koordinere innsatsen mot skader og ulykker være viktig. Lokalsamfunnet kan bli med i planlegging og gjennomføring av forebyggende tiltak.
Gjennom en helhetlig tilnærming som kombinerer utdanning, bevisstgjøring, fysiske tiltak og samarbeid, kan samfunnet redusere forekomsten av skader og ulykker og forbedre folkehelsen.
11.2.5 Helserelatert adferd
Helseadferd og vaner, inkludert røyking, fysisk aktivitet, kosthold, og alkohol, påvirker betydelig ikke-smittsomme sykdommer (NCD). Sosiale forskjeller i sykdomsforekomst og risikofaktorer understreker behovet for å adressere bakenforliggende årsaker, fremme sunne valg og sikre tilstrekkelig oppfølging i helse- og omsorgstjenester.
Fysisk aktivitet fremmer livskvalitet, fysisk og psykisk helse, og forebygger sykdom. Ungdoms deltakelse i idrett varierer, og frafall er vanlig, spesielt blant de med færre ressurser. Nasjonale mål fokuserer på et aktivitetsvennlig samfunn for alle. I Arendal svarer 59-58 % av ungdomsskole- og videregåendeelever at de har vært fysisk aktive i samsvar med nasjonale anbefalinger.
Skjermtid har økt blant ungdomsskoleelever, med 45 % som bruker mer enn fire timer daglig. Det er bekymring for helseeffekter og anbefalinger om å begrense skjermtid, spesielt før leggetid. Alkoholomsetning i Arendal varierer, men alkoholforbruk og beruselse blant ungdom er bekymringsfullt. Søvnproblemer har blitt vanlige blant ungdom, og det er knyttet til skjermbruk og sosioøkonomisk status.
Kampen mot røyking har ført til nedgang i dagligrøykere, men økt snusing blant ungdom er en bekymring. Bruk av narkotiske stoffer øker på videregående, spesielt cannabis. Holdninger til helsefare varierer, og tilbudet av stoffer er rapportert av flere unge. Sentralstimulerende stoffer brukes, hovedsakelig av menn. Søvnvaner påvirkes av skjermbruk, og bekymringen øker med økende bruk.
Fysisk inaktivitet blant ungdom
Mange ungdommer viser varierende nivåer av fysisk aktivitet, og det er bekymringsfullt at nær 6 av 10 som deltar i ungdomsidrett, slutter før de fyller 18 år. Dette kan indikere utfordringer med å opprettholde interesse for fysisk aktivitet gjennom ungdomsårene.
Økt skjermtid blant ungdom
Skjermtiden har økt blant ungdomsskoleelever, og over 40 % bruker mer enn fire timer daglig foran en skjerm. Dette kan føre til utfordringer knyttet til stillesitting, sosialt stress og negative helseeffekter.
Alkoholforbruk og beruselse blant ungdom
Ungdommers alkoholvaner, spesielt blant videregåendeelever, er en bekymring med 44 % på Arendal videregående skoler som rapporterer å ha vært beruset i løpet av det siste året. Tidlig debutering med alkohol kan føre til negative konsekvenser senere i livet.
Økende bruk av narkotiske stoffer blant ungdom
Bruken av cannabis øker markant på videregående skole, og andelen elever som har blitt tilbudt narkotiske stoffer, spesielt hasj eller marihuana, er bekymringsfull. Dette utfordrer arbeidet med å forebygge rusmisbruk blant ungdom.
Søvnproblemer og skjermrelaterte bekymringer
Søvnproblemer, spesielt blant ungdom med lav sosioøkonomisk status, er en utfordring. Skjermbruk før leggetid knyttes til kortere søvnlengde. Den økte bruken av digitale medier og sosiale medier blant ungdom kan påvirke både søvn og psykisk helse negativt.
Vurderinger
Studier viser at levevaner som røyking, kosthold og fysisk aktivitet ofte følger utdannings- og inntektsnivået, som betyr at jo høyere utdanning og inntekt, jo gunstigere levevaner. Røyking forklarer noe av forskjellene ved at blant de med kun grunnskole er det mange ganger vanligere å røyke enn de med lengst utdanning. Et unntak er at alkoholbruken øker med høyere utdanning og inntektsnivå. Alkoholrelaterte problemer er vanligere hos de med lavere sosioøkonomisk status. Denne kunnskapen viser at forebyggende målrettede tiltak for å endre helseadferd og vaner vil være særlig viktig for Arendal med en høy andel innbyggere i lavinntektsgruppen.
Kreft er den sykdomsgruppen som forårsaker flest dødsfall i Norge, Agder og Arendal, og de fleste krefttilfeller kan forebygges. Tobakk, alkohol, kosthold og inaktivitet er fire viktige risikofaktorer for kreft.
At ungdom har økende utfordringer med søvn, økende psykiske plager og økende bruk av narkotiske stoffer er bekymringsfullt
Disse utfordringene peker på behovet for målrettede tiltak innenfor helseadferd og levevaner knyttet til røyking, fysisk aktivitet, kosthold, alkohol, rus og søvn for å fremme sunne levevaner og bedre folkehelsen blant ungdom i Arendal.
11.2.6 Helsetilstand
Sosiale helseforskjeller
Generell helse i Norge har forbedret seg de siste 30 årene, men ulikheter eksisterer. Personer med høy utdanning og inntekt har generelt bedre helse og forventet levealder. Sosiale faktorer som utdanning, inntekt, migrasjonsbakgrunn, familiesituasjon og bostedsområde påvirker helsen. Sosiale helseforskjeller er tydelige, med personer med høyere inntekt og utdanning som har lavere dødelighet.
Ungdommens egenvurderte helse
Ungdata-undersøkelsen 2019 og 2022 viser at sosioøkonomiske faktorer påvirker ungdoms helse. Forskjeller i tilgang til ressurser, både materielle og psykososiale, påvirker selvopplevd helse. Det er en økning i psykiske plager blant unge med lav sosioøkonomisk status. Egenvurdert helse blant ungdom i Arendal viser en nedgang, spesielt blant jenter.
Fylkeshelseundersøkelsen
Fylkeshelseundersøkelsen 2019 indikerer positiv endring i livstilfredshet, men økende psykiske plager, økende kroppsvekt, redusert fysisk aktivitet og endrede røyke- og drikkemønstre. Resultater 2023 ventes
Overvekt og fedme
Overvekt og fedme øker, spesielt blant menn.
Sykdomsgrupper
Psykiske plager, hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes og nye tilfeller av kreft viser variert utvikling i Arendal sammenlignet med regionen og nasjonalt. Dødsårsaker er hovedsakelig hjerte- og karsykdommer og kreft.
Demens
Demografisk endring fører til økt forekomst av demens. God informasjon og tidlig utredning er viktig for å håndtere den forventede økningen.
Vurderinger
Å høre til en flokk er grunnleggende behov for oss mennesker. Per Fuggeli definerte 7 psykososiale vitaminer for et godt liv: Trygghet, verdighet, Handlingsrom i eget liv, Tilhørighet, Mening, Glede og Likevekt. Å oppleve dette i skoleklassen, i arbeidslivet, nærmiljøet og med familie og venner styrker en persons fysiske og psykiske helse
Tobakk, alkohol, kosthold og inaktivitet er viktige risikofaktorer for kreft, diabets, hjerte- og kar sykdom og demens. Samtidig er soling en viktig årsak til kreft. Forebyggende innsatser vil derfor være positivt innenfor flere områder.
Arendals helsesituasjon reflekterer nasjonale trender, men med variasjoner. Sosiale determinanter spiller en nøkkelrolle i helseutfall, og fokus på forebyggende tiltak er viktig for å redusere helseforskjeller og forbedre befolkningens velvære.
11.2.7 Prioriterte utfordringer
Områdesatsing - Det er områder i Arendal kommune som har opphopning av levekårsutfordringer. Vi har definert 10 soner som har størst utfordringer innenfor levekår. Disse levekårssonene har behov for oppmerksomhet i forhold til tiltak.
Fokusområder
- Demografiske utfordringer - innvandrerbefolkningen unntak = ressurs. Anerkjenne synkende barnefødsler, og områder i kommunene med synkende barnetall. Fordelingen av innbyggere i kommunen er synliggjort i plan- og levekårssoner – styring av nærmiljøkvaliteter der folk bor ved Boligplanlegging, tjenestetilbud, og arealplanlegging for fremtidige demografiske endringer.
- Arendal har større utfordringer innenfor utenforskap med årsak i lavt utdanningsnivå, lavere sysselsettingsgrad, flere uten tilknytning til arbeid eller utdanning, og flere med lavinntekt enn nasjonalt. Dette påvirker folkehelsen og levekårene i Arendal, og utfordringene bekreftes ved at Arendal har systematiske forskjeller i helsetilstanden. Det er behov for systematiske tiltak for å øke tilgang til utdanning og arbeid, spesielt sårbare grupper, men også systematiske universelle tiltak, for på sikt å bedre levekår, sosioøkonomisk status og redusere helseforskjeller for innbyggere i Arendal.
- Sosial ulikhet og utenforskap forebygges ved å øke tilgjengeligheten til aktiviteter, møteplasser og friluftsområder, samtidig som en må arbeide for å fremme sosial inkludering på tvers av alder. Samarbeidskultur mellom Arendal kommune og samarbeidsaktører blir en viktig ressurs og må underbygges og verdsettes for at samhandling skal skje. Samhandling må skje for at vi skal klare å bedre levekårene i Arendal.
- Utvikling av et bærekraftig areal- og naturregnskap for å balansere veksten i Arendal, og bevare naturområder, spesielt skog, hav og ferskvann. Øke andelen kollektivreiser, sykling og gange som er bra for miljøet og fysisk og psykisk helse.
- Gi innbyggere økt bevissthet gjennom kunnskapsdeling for å bedre levevaner som på sikt påvirker helsetilstanden. (søvn, aktivitet, alkohol, rus,)
- Demografiske endringer vil øke forekomst av demens. Arendal må tilrettelegge for god informasjon, faglig støtte og utredning med formål at demensforløpet skal gi best mulig livskvalitet for den enkelte. Dette vil være samfunnsøkonomisk.
- Økt belastning på helse og omsorgtjenestene
- Digital utvikling
11.3 Levekårsindikatorer
Tabellen under viser endringer på indikatorer fra 2012 til 2021. Røde tall viser en negativ utvikling og/eller at vi er under landsgjennomsnittet. Grønn farge viser at Arendal har en positiv utvikling. Det viser at Arendal kan vise til en positiv utvikling, samtidig som vi har en større utfordring sammenlignet med Norge.
