Kunnskapsgrunnlag for Arendal kommune 2024

  1. 1 Innledning
    1. 1.1 Levekårssoner og plansoner
    2. 1.2 Analyseportal
  2. 2 Befolkning
    1. 2.1 Antall innbyggere
    2. 2.2 Befolkningsprognose
    3. 2.3 Befolkningssammensetning
    4. 2.4 Demografiske endringer
    5. 2.5 Refleksjoner
  3. 3 Oppvekst og levekår
    1. 3.1 Oppvekst og levekår i Arendal kommune
    2. 3.2 Levekårsmatrise for Arendal kommune
    3. 3.3 Soner med størst risiko for levekåresutfordringer
    4. 3.4 Inntekt og gjeld
    5. 3.5 Sysselsetting
    6. 3.6 Uten tilknytning til arbeid eller utdanning
    7. 3.7 Barnehage og skolegang
    8. 3.8 Barnevern
    9. 3.9 Refleksjoner
  4. 4 Boliger
    1. 4.1 Antall boliger
    2. 4.2 Boliger - alder og størrelse
    3. 4.3 Boligmarkedet
    4. 4.4 Bomiljø
    5. 4.5 Fritidsbebyggelse
  5. 5 Klima, natur og miljø
    1. 5.1 Friluftsområder
    2. 5.2 Arealressurser
    3. 5.3 Mobilitet
    4. 5.4 Klimabudsjett
    5. 5.5 Klimagassutslipp
    6. 5.6 Luft og vann
  6. 6 Helse
    1. 6.1 Helserelatert adferd
    2. 6.2 Helsetilstand
    3. 6.3 Sykdomsgrupper
    4. 6.4 Skader og ulykker
    5. 6.5 Sosiale forhold
    6. 6.6 Refleksjoner
  7. 7 Næringsliv og økonomi
    1. 7.1 Om næringslivet i Arendal
    2. 7.2 Arbeidsledighet
    3. 7.3 Pendling
    4. 7.4 Kommuneøkonomi
  8. 8 Demokrati
  9. 9 Digitalisering
  10. 10 Risiko og sårbarhet
  11. 11 Folkehelseoversikt
    1. 11.1 Innledning
    2. 11.2 Folkehelseoversikten og vurderinger
      1. 11.2.1 Befolkningssammensetning
      2. 11.2.2 Oppvekst og levekår
      3. 11.2.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
      4. 11.2.4 Skader og ulykker
      5. 11.2.5 Helserelatert adferd
      6. 11.2.6 Helsetilstand
      7. 11.2.7 Prioriterte utfordringer
    3. 11.3 Levekårsindikatorer
    4. 11.4 Kilder

7 Næringsliv og økonomi

7.1 Om næringslivet i Arendal

Næringsliv

De viktigste næringsgreinene i Arendal i 2022 var helse- og sosialtjenester med over 5 000 sysselsatte, varehandel og bilverksteder med nesten 3 000 sysselsatte og bygg og anlegg med nesten 2000 sysselsatte.  For 10 år siden var det mange industriarbeidsplasser (over 2300), antallet er redusert med 25 % på 12 år. 

Næringsgreiner med redusert antall arbeidsplasser er i tillegg til industri; landbruk og fiske, oljeutvinning, varehandel og forsikring. Næringene med størst vekst er innen «elektrisitet, vann og renovasjon», undervisning, helse- og sosialtjenester og «personlig tjenesteyting».

66,3 % av arbeidsplassene i Arendal ligger i en akse fra sentrum, Strømmen, Myrene og Longum opp mot Stoa og Myra. Sentrum med sine 4 842 arbeidsplasser er klart det mest sentrale arbeidsområdet.

Figurene under viser antall sysselsatte etter næring i 2022, og endringer i sysselsatte over tid. 

Antall sysselsatte etter næring - Klikk for stort bilde

Kilde: SSB

Antall sysselsatte etter bosted - Klikk for stort bilde

Kilde: SSB

Vekst i arbeidsplasser

Etter korona-nedstengningen har vi hatt en god vekst i sysselsettingen, som samsvarer med utviklingen i resten av Agder og landet for øvrig. 

Figuren under viser økningen i antall prosentpoeng:

Økning i sysselsetting - Klikk for stort bilde

Kilde: SSB

Figuren under viser vekst i antall jobber (arbeidsforhold):

Antall jobber - Klikk for stort bilde

Kilde: SSB

Figuren under viser at det har vært en høyere vekst i arbeidsplasser enn i folketall. Positiv utvikling i arbeidsplasser er viktig for kommunen for å sikre befolkningsvekst og at barnefamiliene flytter til kommunen. 

Årlig vekst i folketall og sysselsetting - Klikk for stort bilde

Kilde: SSB

7.2 Arbeidsledighet

Arbeidsledighet

I forbindelse med nedstengningen under pandemien steg arbeidsledigheten i hele landet. Arbeidsledigheten har etter det gått ned i hele landet, også i Agder, se tabellen nedenfor. Arbeidsledigheten i Arendal har lenge vært noe høyere enn i de andre større byene på Agder, og slik er det fortsatt. 

Arbeidsledighet Agder - Klikk for stort bilde

Kilde: NAV

7.3 Pendling

Arendal og Kristiansand og de små turistkommunene Åseral og Bykle er kommunene med netto innpendling på Agder, det vil si at det er flere som pendler inn til arbeid i kommunen enn de som pendler ut.

Antall sysselsatte personer i Arendal har økt de siste årene. Antallet som arbeider i Arendal er stabilt, men utpendlingen til andre kommuner har økt.

Det er en økende trend i hele landet at folk arbeider i andre kommuner og dels i andre deler av landet enn der de bor. Folk bosatt i Arendal har arbeid i hele 245 andre kommuner, helt opp til Finnmark og Svalbard. Tilsvarende arbeider det folk bosatt i hele 295 kommuner (gammel kommuneinndeling) i Arendal. Av arbeidsplassene i Arendal fylles 70 % av byens egne innbyggere, 20 % av folk bosatt i nabokommunene, og 10 % av folk bosatt i resten av landet.

Pendling er knyttet til kjønn og alder. Menn pendler mer enn kvinner, og de midt i livet pendler mer enn de yngre og de eldre. Pendling er også knyttet til yrke. Menn i Arendal pendler ut til arbeid i olja, industri og bygg og anlegg. Kvinner pendler til Arendal først og fremst i helse- og sosialtjenester (sykehuset), men også til varehandel og offentlig administrasjon. Figuren under viser andel som pendler inn og ut av Arendal, og utviklingen over tid.

Pendling - antall inn og ut av Arenda - Klikk for stort bilde

Kilde: SSB

7.4 Kommuneøkonomi

Økonomiske utfordringer på lang sikt for Norge 

Punktene under er hentet fra perspektivmelding 2021.

  • Aldrende befolkning
  • Utgiftene til å opprettholde velferdsstaten vil øke
  • En større andel av befolkningen vil ha pensjon som hovedinntektskilde
  • Forventet lavere inntekter til staten
  • Lavere andel yrkesaktive
  • Staten forventer lavere inntekter fremover
  • Økende sosial ulikhet i helse
  • Tilpasninger til klimaendringer
  • Sikkerhet pandemi osv. 

Økonomiske utfordringer for Arendal kommune

  • Kommunen har lavere inntekter enn landssnittet, frie inntekter (skatt og rammetilskudd) er på 94,5 prosent av landssnittet. Skatteinntektene til kommunen er på om lag 83 prosent av landssnittet, men inntektsutjevningen omfordeler skatt mellom kommunene så alle kommuner skal settes i stand til å gi likeverdige tjenester.
  • Arendal kommune har lite på fond, har høy gjeldsgrad og er en lavinntektskommune. Dette gjør at kommunen må drive mer effektivt enn andre kommuner, samtidig som utfordringene i Arendal ikke er mindre enn andre steder. 

Kommunens inntekter 2022:

Kommunens inntekter - Klikk for stort bilde


66 prosent av kommunens inntekter er rammetilskudd og skatteinntekter. Rammetilskudd er penger kommunen får fra staten. Arendal har lavere skatteinntekt enn den gjennomsnittlige kommune, derfor får kommunen et høyere rammetilskudd fra staten.  Arendal hadde inntekter på cirka 4,2 mrd. kroner i 2022. Figuren over viser hva slags inntekter kommunen har. Kommunen fikk inn 146 millioner kroner i eiendomsskatt i 2022. (Ref. økonomisk oversikt drift).

Bruk av kommunens midler: (Netto driftsutgifter som andel av totale driftsutgifter - KOSTRA reviderte 2022 tall).

Helse- og omsorg, grunnskole og barnehage er de største sektorene og om lag 75 prosent av kommunens netto driftsutgifter brukes på disse områdene. Det er sannsynlig at kostnadene til helse- og omsorg vil øke fremover grunnet endret demografi, og kostnadene til skole og barnehage reduseres. Det er vanskeligere å bygge ned kapasitet enn å bygge opp, og det er også en prioritering hvor mye hver sektor skal bygges opp/ned. Men for å drifte økonomisk bærekraftig vil det måtte skje en omfordeling mellom disse tjenestene fremover.  Barnevern og sosialsektoren ligger noe høyere i Arendal enn sammenliknbare kommuner og synliggjør vedvarende levekårsutfordringer.

Bruk av kommunens midler - Klikk for stort bilde