Kunnskapsgrunnlag for Arendal kommune 2024

  1. 1 Innledning
    1. 1.1 Levekårssoner og plansoner
    2. 1.2 Analyseportal
  2. 2 Befolkning
    1. 2.1 Antall innbyggere
    2. 2.2 Befolkningsprognose
    3. 2.3 Befolkningssammensetning
    4. 2.4 Demografiske endringer
    5. 2.5 Refleksjoner
  3. 3 Oppvekst og levekår
    1. 3.1 Oppvekst og levekår i Arendal kommune
    2. 3.2 Levekårsmatrise for Arendal kommune
    3. 3.3 Soner med størst risiko for levekåresutfordringer
    4. 3.4 Inntekt og gjeld
    5. 3.5 Sysselsetting
    6. 3.6 Uten tilknytning til arbeid eller utdanning
    7. 3.7 Barnehage og skolegang
    8. 3.8 Barnevern
    9. 3.9 Refleksjoner
  4. 4 Boliger
    1. 4.1 Antall boliger
    2. 4.2 Boliger - alder og størrelse
    3. 4.3 Boligmarkedet
    4. 4.4 Bomiljø
    5. 4.5 Fritidsbebyggelse
  5. 5 Klima, natur og miljø
    1. 5.1 Friluftsområder
    2. 5.2 Arealressurser
    3. 5.3 Mobilitet
    4. 5.4 Klimabudsjett
    5. 5.5 Klimagassutslipp
    6. 5.6 Klimaregnskap
    7. 5.7 Luft og vann
    8. 5.8 Landbruk
  6. 6 Helse
    1. 6.1 Helserelatert adferd
    2. 6.2 Helsetilstand
    3. 6.3 Sykdomsgrupper
    4. 6.4 Skader og ulykker
    5. 6.5 Sosiale forhold
    6. 6.6 Refleksjoner
  7. 7 Næringsliv og økonomi
    1. 7.1 Om næringslivet i Arendal
    2. 7.2 Arbeidsledighet
    3. 7.3 Pendling
    4. 7.4 Kommuneøkonomi
  8. 8 Demokrati
  9. 9 Digitalisering
  10. 10 Risiko og sårbarhet
  11. 11 Folkehelseoversikt
    1. 11.1 Innledning
    2. 11.2 Folkehelseoversikten og vurderinger
      1. 11.2.1 Befolkningssammensetning
      2. 11.2.2 Oppvekst og levekår
      3. 11.2.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
      4. 11.2.4 Skader og ulykker
      5. 11.2.5 Helserelatert adferd
      6. 11.2.6 Helsetilstand
      7. 11.2.7 Prioriterte utfordringer
    3. 11.3 Levekårsindikatorer
    4. 11.4 Kilder

2 Befolkning

Kapittelet handler om befolkningssammensetningen i Arendal og Agder-regionen og hvordan den påvirker planleggingen av kommunen. 

Arendal hadde 45,877 innbyggere per 01.01.2023, og Agder er en av de raskest voksende regionene i Norge. Aldersfordelingen viser økende befolkningsvekst, spesielt blant personer over 70 år. Innvandring er en hovedårsak til veksten, og Agder har en yngre befolkning enn landsgjennomsnittet. Det er en lavere andel av befolkningen i aldersgruppen 20-29 år, spesielt kvinner, i Arendal sammenlignet med Agder. Fruktbarhetstallene faller, gjennomsnittsalderen øker, og flere bor alene.

Arendal står overfor demografiske utfordringer med færre i yrkesaktiv alder i forhold til økningen i antall eldre. Konsekvensene for omsorgssektoren inkluderer økte kostnader innen pleie og omsorg på grunn av den aldrende befolkningen. Befolkningsendringene vil påvirke kommunens budsjett, og det kreves langsiktig planlegging for en bærekraftig omsorgstjeneste.

2.1 Antall innbyggere

Arendal hadde 45 877 innbyggere pr. 01.01.2023, og er den nest største av 25 kommuner i Agder.

Agder hadde 316 051 innbyggere 1. januar 2023 og er en av de raskest voksende regionene i Norge. Hovedgrunnen til dette er den høy innvandring, men fylket har også en noe yngre befolkning og litt høyere fødselstall enn landsgjennomsnittet.

Kartene under viser befolkningsfordelingen i Agder per 1. januar 2023 og befolkningsutvikling i Agder fra 2018-2023.  I 2023 bodde 36,6 % av egdene i Kristiansand og 14,5 % i Arendal. 

Folketall Agder 2023 - Klikk for stort bilde

Befolkningsutvikling Agder 2019-2023

Kilde: Agdertall

2.2 Befolkningsprognose

Det er usikkerhet rundt befolkningsprognosen for Arendal. Det er krevende å anslå antall flyktninger og økning i folketall knyttet til industrietablering med de ringvirkninger som følger med dette.

I forbindelse med etableringen av Morrow, har Menon laget en analyse av ringvirkninger og samfunnseffekter. Rapporten anslår en befolkningsøkning på omkring 6000 personer i Arendalsregionen (Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand) som følge av Morrow-etableringen.

Prognosen som vises her tar utgangspunkt i at Morrow etableres og at 60 % av de nye innbyggerne bosetter seg i Arendal. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning i folketallet på 1,4 %. Økningen i 2023 var på rundt 1 prosent.

Prognose befolkningsutvikling Arendal kommune

2.3 Befolkningssammensetning

Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen, slik som hvor mange innbyggere det er i Arendal, hvordan fordelingen er på alder, kjønn, utdanningsnivå og andre relevante indikatorer. Hvordan Arendal kommune sin befolkning er satt sammen legger føringer for hvordan vi planlegger kommunen. Dette er viktig for å vurdere helsetilstanden i befolkningen, og for å vurdere hvilke tiltak som er viktig for å bedre folkehelsen og levekårene i Arendal.

Befolkningstall i levekårssoner

Kartene under viser antall innbyggere i hver levekårssone pr. 01.01.2023. Levekårssonene i sentrum, Birkenlund og Moltemyr er vist i kart nr. 2. (Kartene er laget i kommunens eget analysesystem med SSB-tall)

Kart - folketall Arendal levekårssoner - Klikk for stort bilde

 

Kart - folketall Arendal levekårssoner nr. 2 - Klikk for stort bilde


Aldersfordeling i levekårssonene

Tabellen under viser aldersfordeling pr. levekårssone pr. 01.01.2023. Personer med ukjent bopel er inkludert (kilde: SSB.no)

Aldersfordeling - levekårssoner
Sone- nummer Sone 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-66 år 67-69 år 70-79 år 80 år + SUM
1 Tromøy 1 66 154 49 52 34 266 149 73 23 93 16 975
2 Tromøy 2 46 138 62 60 32 239 149 112 42 85 50 1 015
3 Tromøy 3 47 153 54 47 26 266 143 103 47 158 50 1 094
4 Tromøy 4 76 159 75 94 79 327 205 123 55 164 62 1 419
5 Tromøy 5 82 150 54 42 57 272 124 107 50 113 40 1 091
6 Hisøy 1 58 151 80 71 46 263 242 105 50 114 52 1 232
7 Hisøy 2 85 204 88 108 101 386 322 195 73 196 114 1 872
8 Hisøy 3 96 222 87 75 66 377 236 115 42 112 86 1 514
9 Nedenes 188 328 100 117 166 720 306 221 88 194 74 2 502
10 Natvig 86 161 67 53 57 352 186 124 56 149 89 1 380
11 Rykene 89 171 55 75 84 364 167 120 30 85 41 1 281
12 Løddesøl 48 102 54 49 58 261 115 65 30 79 25 886
13 Asdal 162 391 130 184 216 802 364 211 82 253 118 2 913
14 Strømmen 90 294 111 142 117 577 334 218 74 206 118 2 281
15 Sentrum 1 40 63 47 54 68 270 165 108 61 152 90 1 118
16 Sentrum 2 71 136 53 81 123 420 206 113 45 86 29 1 363
17 Sentrum 3 55 125 49 54 65 294 152 100 33 134 73 1 134
18 Stinta 59 119 55 57 63 300 193 93 40 91 54 1 124
19 Moltemyr 1 128 289 122 147 140 626 294 157 76 169 70 2 218
20 Moltemyr 2 104 222 90 102 96 533 269 174 75 228 125 2 018
21 Birkenlund 1 114 245 97 100 102 507 275 193 119 268 114 2 134
22 Birkenlund 2 55 140 69 55 51 306 187 167 70 264 212 1 576
23 Birkenlund 3 90 145 79 86 112 401 245 209 84 148 42 1 641
24 Saltrød 1 85 232 77 104 85 468 259 159 57 146 65 1 737
25 Saltrød 2 93 175 78 95 68 418 208 151 56 137 77 1 556
26 Eydehavn 88 197 74 80 68 400 223 148 50 181 99 1 608
27 Flosta 54 143 57 63 42 261 210 138 43 188 111 1 310
28 Myra 1 89 236 82 62 91 436 179 89 37 84 18 1 403
29 Myra 2 108 175 53 74 82 396 131 81 33 82 43 1 258
30 Nesheim 84 161 68 54 53 329 144 89 39 118 71 1 210
0 Ikke koblet 0 0 0 0 3 8 9 4 0 0 0 24
  sum 2536 5581 2216 2437 2451 11845 6391 4065 1660 4477 2228 45.887

Endring i folkemengde og aldersfordeling

Arendal har hatt en økende befolkningsvekst siden 2021 grunnet en positiv nettoinnflytting. Tabellen under viser endring i folkemengde i Arendal fra november 2022 til november 2023 etter aldersgruppe. Vi et negativt fødselsoverskudd og befolkningsveksten er størst i gruppen 50-59 år og aller størst for personer over 70 år.  

Endring i folkemengde - aldersfordeling
Aldersgruppe 30.11.23 30.11.22 Endring Endring %
0 år  321  344  -23  -6,7% 
1-9 år  4 116  4 208  -92  -2,2% 
10-19 år  5 867  5 742  125  2,2% 
20-29 år  4 884  4 907  -23  -0,5% 
30-39 år  5 734  5 701  33  0,6% 
40-49 år  6 115  6 129  -14  -0,2% 
50-59 år  6 541  6 385  156  2,4% 
60-69 år  5 726  5 723  0,1% 
70-79 år  4 628  4 482  146  3,3% 
80 + år  2 331  2 255  76  3,4% 
Uten fast bopel  29  18  11  61,1% 
Sum  46 292  45 894  398  0,87% 


Tabellen under viser endring i folkemengde fra november 2022 til november 2023 for hver barneskolekrets. 

Endring i folkemengde - barneskolekrets
Krets 30.11.23 30.11.22 Endring Endring %
Flosta 1 352 1 374 -22 -1,60 %
Birkenlund 5 019 5 014 5 0,10 %
Eydehavn 1 625 1 694 -69 -4,10 %
Asdal 2 964 2 949 15 0,50 %
Hisøy 4 200 4 157 43 1,00 %
Moltemyr 4 797 4 743 54 1,10 %
Myra 2 333 2 258 75 3,30 %
Nedenes 4 388 4 354 34 0,80 %
Nesheim 1 204 1 196 8 0,70 %
Roligheten 3 390 3 324 66 2,00 %
Rykene 1 997 1 996 1 0,10 %
Sandnes 2 292 2 259 33 1,50 %
Stinta 5 686 5 569 117 2,10 %
Strømmen 1 802 1 762 40 2,30 %
Stuenes 3 214 3 227 -13 -0,40 %
Uten fast bopel 29 18 11 61,10 %
Sum 46 292 45 894 398 0,87 %

Fruktbarhetstall og forsørgerbrøk

Agder har noe yngre befolkning enn landet ellers. Kvinneandelen er omtrent på landsgjennomsnittet, og har tilsvarende variasjon innenfor ulike aldersgrupper (Agdertall.no). Ved å sammenligne befolkningens fordeling på aldersgrupper og kjønn i Arendal med Agder for 2023 (Agdertall.no) ser en at det er en lavere andel i aldersgruppen 20-29 år, og særlig kvinner, i Arendal.  

Fruktbarhetstallene i Agder er som i resten av landet fallende. Fruktbarheten for kvinner på Agder er på 1,52 i alder 15-49 år.  
Gjennomsnittsalderen er 42,7 år i Arendal, 40,9 i Agder, mens den for Norge er 41,1 i 2023. Det er nedgang i aldersgruppen 0 år, og 1-9 år, og særlig i skolekretsene Flosta og Eydehavn, siste 12 mnd.

Forsørgerbrøken i Arendal var 3,3 i 2022, og i Agder er på 3,7. Det betyr at andelen i aldersgruppen 67+ var 17,8 % i 2022, mens de i yrkesaktiv alder har en andel på 69,6 % i Arendal i 2022. Arendal har færre i yrkesaktiv alder enn gjennomsnittet for hele Agder. Framskrivinger viser at dette vil endres betydelig og utfordre samfunnet nasjonalt og lokalt ved at det bli stadig færre i yrkesaktiv alder i forhold til antall pensjonister som vil fortsette å øke. Dette vil påvirke etterspørsel på helse og omsorgstjenester og skatteinntekter, og vil kreve nøye planlegging og ressurskartlegging. 

Antall og fordeling av barn i kommunen

Figuren under viser antall unge pr. barneskolekretser.

Barneskolekretser - antall barn - Klikk for stort bilde

Kilde: Folkeregisteret

Aldersfordeling pr. plansone gir innsikt i hvor aldersgrupper er bosatt i kommunen. Figuren under viser antall pr. 30.11.2023.

Barneskolekreteser - aldersfordeling - Klikk for stort bilde

Kilde: SSB

Innvandrerbefolkningen i Arendal

Ved inngangen til 2023 var det 6074 innvandrere i Arendal. Dette er en økning på 353 personer siden inngangen til 2022.  Av disse personene er 37,8 % flyktninger og familiemedlemmer. Innvandrere utgjør 16,1 % av befolkningen i Arendal. Tilsvarende tall for Norge er 19,9 %. 

Arendal har bosatt 271 flyktninger i 2023, Agder har bosatt 1872 flyktninger. De fleste nyankomne flyktninger er ukrainere (IMDI). Nasjonalt er de største innvandrergruppen fra Syria, deretter Ukraina, Somalia, Eritrea, Irak, Afghanistan og Iran. 

En mer ustabil sikkerhetssituasjon i Europa og verden bidrar til økt migrasjon og flukt. I årene som kommer vil også klima være en større årsak til at mennesker må søke flukt i andre land.  

Figuren under viser regional bakgrunn til personen med innvandrerbakgrunn i Arendal.

Innvandrere - antall - Klikk for stort bilde

Kilde: SSB tabell 07110

Innvandrerbefolkningen i Arendal har en helt annen aldersfordeling enn resten av befolkningen. De fleste er i arbeidsfør alder, noe som sannsynlig kommer av at over halvparten er arbeidsinnvandrere, og en stor del av disse er personer som selv anser at de er her midlertidig.  

Innvandrere - aldersfordeling - Klikk for stort bilde

Kilde: IMDI

Bosettingen av innvandrere er ikke jevnt fordelt i Arendal kommune, og påvirkes av tilrettelagt skoletilbud, infrastruktur og boligpriser. Figuren under viser andelen innvandrere som bor i hver levekårssone.  

Andel innvandrere pr. levekårssone - Klikk for stort bilde

Kilde: SSB , levekårsindikatorer, befolkning pr. 01.01.2021

Personer som bor alene

Vi lever i et samfunn som får stadig flere eldre, og mange vil eldes uten å ha en partner. Grupper som er minst ensomme er i aldersgruppen 65-74 år, er gift/samboende og tilhører husholdning med best økonomi (SSB analyse 2021/8 Blir vi stadig mer ensomme?). Aleneboende som samtidig tilhører lavinntektsgruppen har større risiko for å oppleve negative følelser (bekymringer, tristhet, ensomhet). Folkehelsemeldingen viser til at det har vært en økning fra 2012-2020 på ensomhet blant unge aleneboende under 35 år, og eldre over 75 år (Meld.st.15, side 75).  Det er ganske like mønstre for kvinner og menn, men noe høyere andel for kvinner. Generelt kan en si at de største utslagsfaktorene på ensomhet er utdanningsgrad, økonomi og helse, og at ensomhet synker med alderen frem til alder 80+ (Fylkeshelseundersøkelsen i Agder).

Personer som bor alene er mer utsatt for dårligere økonomi, ensomhet og redusert livskvalitet enn den øvrige befolkningen. Andel personer som bor i en- personshusholdninger har gått gradvis oppover de siste årene. Den gjennomsnittlige husholdningsstørrelsen i 2021 var på 2,12 personer.  Andelen personer 16+ som bor alene i hele landet er på 25 %, og i Arendal 24% per 1. januar 2023. Dette er en økning på 3 % for både landet og i Arendal.  Alder påvirker andelen aleneboende på grunn av familieetablering, samlivsbrudd og dødsfall på partner.  

Figuren under viser andel aleneboende i Arendal. 

Andel aleneboende - Klikk for stort bilde

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

2.4 Demografiske endringer

Endringer i den globale demografien, pandemier, klimaendringer, en uviss trygghetspolitisk verdenssituasjon og endringer i ulikheter påvirker folkehelsa, også i Norge. Folkehelsemeldingen løfter opp perspektivene, klimaendringer, demografiske endringer og internasjonalt samarbeid som viktige innsatser sammen med arbeidet mot sosiale helseforskjeller som svært viktige fremover. 

Norge står foran store endringer i befolkningssammensetningen. Som et resultat av høye fødselstall etter andre verdenskrig og stadig økende levealder, øker både andelen og antallet på eldre i befolkningen. Over en million nordmenn er i dag pensjonister, og mange lever 20-30 år som pensjonist. Antall personer over 80 år vil dobles de neste tiårene. Men dagens eldre er friskere enn tidligere generasjoner, og mange eldre utgjør en ressurssterk gruppe som vil ha høyere utdanning, bedre helse, bedre bolig og bedre økonomi enn tidligere generasjoner eldre (St.Meld. 15).

Nasjonalt vil de yngre aldersgruppene øke mindre, og trenden vil være at de eldre blir boende i distriktene, mens de yngre flytter mot byene.

For Arendal viser prognosene at folketall vil øke fremover, men at økningen i stor grad kommer i de eldre aldersgruppene. Det er usikkerhet rundt befolkningsprognosen. Antall flyktninger og økning i folketall knyttet til industrietablering med ringvirkninger er krevende å anslå. Likefullt illustrerer forsørgerbrøken den store omstillingen vi står overfor der færre er i arbeid, i kombinasjon med langt flere eldre. Forsørgerbrøken er forholdet mellom de som må forsørges og dem som er yrkesaktive, og denne utfordres ved at det stadig blir færre mennesker i arbeidsfør alder i forhold til personer i alderen 67+. Etter SSB sine prognoser så vil Arendal i 2022 ha 3,3 personer i arbeidsfør alder pr. person over 66 år. Dette er lavere enn nasjonale verdier (4.0). Dette er basert på middelalternativet med middel innvandring (MMMM). Arendal kommune har gjort en egen analyse der effekten av industrialiseringen er lagt til grunn. Beregningene til SSB viser seg allerede nå å slå ut feil, og SSB oppdaterer ikke beregningene sine før senere i 2024, og er derfor ikke nyttige for Arendal per i dag. 

Illustrasjonen under viser forsørgerbrøk per i dag, og fremskrevet etter kommunens egen befolkningsprognose, der vekst knyttet til batterifabrikk og ringvirkninger er inkludert.

Forsørgerbrøk Arendal kommune - Klikk for stort bilde

Kilde: Menon-rapport

Figuren under viser fremskrevet folkemengde for personer over 80 år. 

Fremskrevet folkemengde 80+ - Klikk for stort bilde

Kilde: SSB MMMM-alternativet, tabell 13600

Konsekvenser for omsorgssektoren

Det er mange faktorer som virker inn på hvordan de demografiske endringene vil påvirke de kommunale helse- og omsorgstjenestene, som sykelighet, økonomi, nærhet til sykehus og utdannings­institusjoner, utviklingen i teknologi og organisering av tjenestene. Men det som er sikkert er at det vil bli færre yrkesaktive pr. hjelpetrengende fremover. For å gi gode og forsvarlige tjenester også i fremtiden, må vi se hele kommunen under ett og fordele og organisere ressursene klokt. Om kommunen vil bli tilført noen kompensasjon for demografikostnader i inntektssystemet vet vi ikke. Kostnadene for kommunen vil endre seg fremover fordi sammensetningen av befolkningen endres. Det blir færre i yrkesaktiv alder, færre barn og flere gamle. 

Figuren under viser hvordan kostnadene for kommunen fremover vil endres på grunn av endret befolkningssammensetning. Kostnadene øker innen pleie og omsorg og går ned i grunnskole og barnehage. 

Endret utgiftsbehov demografi - Arendal kommune - Klikk for stort bilde

Kilde: KS, befolkningsprognose MMMM (modellen oppdateres først når SSB oppdaterer befolkningsprognosen i 2024).

Modellen er utarbeidet av KS og illustrerer endring i kostnadsnivå gitt endring i befolkning, alt annet likt. Når sammensetning av innbyggerne i Arendal kommune endrer seg over tid vil kommunen kompenseres for disse kostnadene gjennom inntektssystemet (rammetilskuddet). Kostnaden ved demografiske endringer blir vurdert i forkant av hvert statsbudsjett og vil ligge til grunn for endring i kommunens inntekter.

Kommunen må selv vurdere befolkningsendringene. Når barnetallene går ned og antall eldre øker bør budsjettmidlene følge utviklingen i kommunen. Figuren over illustrerer dette. Den lilla linjen illustrerer endringen i utgiftsbehov for kommunen, og det er den som ligger til grunn for økt rammetilskudd til kommunen. For å dekke forventede merkostnader til pleie og omsorg må kommunen over tid omdisponere budsjettmidler fra grunnskole og barnehage.

Arendal må planlegge langsiktig for en bærekraftig og tilstrekkelig dimensjonert pleie- og omsorgstjeneste da det vil bli en stadig aldrende befolkning samtidig som forventningene til kvalitet på tjenestene er økende. Utfordringsbildet både i Arendal og nasjonalt vil kreve nye arbeidsformer for at vi skal kunne gi gode og forsvarlige tjenester også i fremtiden. Derfor pågår det en større kartlegging av dagens og fremtidens helse og omsorgstjenestene i Arendal, og resultater fra arbeidet vil vi dele her våren 2024.

2.5 Refleksjoner

Størst befolkningsvekst i områder det har vært boligfeltutbygging (Nedenes, Myra og Asdal), og nedgang i de minst sentrale områdene. Viktig å legge til rette for at det er tilgjengelige boliger er i nærheten til service/tjenester og arbeidsmarkedet for å sikre en positiv befolkningsutvikling. 

Å beskrive og vurdere konsekvenser av demografiutviklingen er en sentral faktor i kommunal og regional planlegging. Det er viktig at boligplanlegging, tjenestetilbud og arealplanlegging tar inn over seg fremtidens demografi.  Mulighet for arbeid, til å skaffe bolig for tilflyttere, gode skoler og barnehager, trygge nærmiljø er faktorer som vil kunne påvirke til- og fraflytting i regionen og utvikling av gode og trygge nærmiljø med aksept for mangfold.  

Færre i arbeidsfør alder per pensjonist er en økende utfordring for Arendal både med tanke på utgifter til kommunale tjenester og knyttet til rekruttering av arbeidskraft. I tillegg er det avgjørende å utnytte arbeidskraftreserven som finnes i samfunnet. Flyktninger og innvandrere utgjør en stor ressurs og integrering i samfunnet og arbeidslivet har et stort potensial.  Videre er det avgjørende å fremme helsen i befolkningen slik at innbyggere i arbeidsfør alder kan bidra inn i et arbeidsmarked med stort behov.   

Eldre kan også være en ressurs for kommunen og frivilligheten. Det blir vesentlig å tilrettelegge for et aldersvennlig samfunn.   

Vi lever i et samfunn som får stadig flere eldre, og mange vil eldes uten å ha en partner. Mange skiller seg, lever alene eller er barnløse. Dette er grupper som ofte er utsatt for ensomhet. Aleneboende som samtidig tilhører lavinntektsgruppen har større risiko å oppleve negative følelser (bekymringer, tristhet, ensomhet). Folkehelsemeldingen viser til at det har vært en økning fra 2012-2020 på ensomhet blant unge aleneboende under 35 år, og eldre over 75 år (Meld.st.15,side 75).