Kunnskapsgrunnlag for Arendal kommune 2024

  1. 1 Innledning
    1. 1.1 Levekårssoner og plansoner
    2. 1.2 Analyseportal
  2. 2 Befolkning
    1. 2.1 Antall innbyggere
    2. 2.2 Befolkningsprognose
    3. 2.3 Befolkningssammensetning
    4. 2.4 Demografiske endringer
    5. 2.5 Refleksjoner
  3. 3 Oppvekst og levekår
    1. 3.1 Oppvekst og levekår i Arendal kommune
    2. 3.2 Levekårsmatrise for Arendal kommune
    3. 3.3 Soner med størst risiko for levekåresutfordringer
    4. 3.4 Inntekt og gjeld
    5. 3.5 Sysselsetting
    6. 3.6 Uten tilknytning til arbeid eller utdanning
    7. 3.7 Barnehage og skolegang
    8. 3.8 Barnevern
    9. 3.9 Refleksjoner
  4. 4 Boliger
    1. 4.1 Antall boliger
    2. 4.2 Boliger - alder og størrelse
    3. 4.3 Boligmarkedet
    4. 4.4 Bomiljø
    5. 4.5 Fritidsbebyggelse
  5. 5 Klima, natur og miljø
    1. 5.1 Friluftsområder
    2. 5.2 Arealressurser
    3. 5.3 Mobilitet
    4. 5.4 Klimabudsjett
    5. 5.5 Klimagassutslipp
    6. 5.6 Luft og vann
  6. 6 Helse
    1. 6.1 Helserelatert adferd
    2. 6.2 Helsetilstand
    3. 6.3 Sykdomsgrupper
    4. 6.4 Skader og ulykker
    5. 6.5 Sosiale forhold
    6. 6.6 Refleksjoner
  7. 7 Næringsliv og økonomi
    1. 7.1 Om næringslivet i Arendal
    2. 7.2 Arbeidsledighet
    3. 7.3 Pendling
    4. 7.4 Kommuneøkonomi
  8. 8 Demokrati
  9. 9 Digitalisering
  10. 10 Risiko og sårbarhet
  11. 11 Folkehelseoversikt
    1. 11.1 Innledning
    2. 11.2 Folkehelseoversikten og vurderinger
      1. 11.2.1 Befolkningssammensetning
      2. 11.2.2 Oppvekst og levekår
      3. 11.2.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
      4. 11.2.4 Skader og ulykker
      5. 11.2.5 Helserelatert adferd
      6. 11.2.6 Helsetilstand
      7. 11.2.7 Prioriterte utfordringer
    3. 11.3 Levekårsindikatorer
    4. 11.4 Kilder

6 Helse

Helseadferd og vaner, inkludert røyking, fysisk aktivitet, kosthold, og alkohol, påvirker betydelig ikke-smittsomme sykdommer (NCD). Sosiale forskjeller i sykdomsforekomst og risikofaktorer understreker behovet for å adressere bakenforliggende årsaker, fremme sunne valg og sikre tilstrekkelig oppfølging i helse- og omsorgstjenester.

Fysisk aktivitet fremmer livskvalitet, fysisk og psykisk helse, og forebygger sykdom. Ungdoms deltakelse i idrett varierer, og frafall er vanlig, spesielt blant de med færre ressurser. Nasjonale mål fokuserer på et aktivitetsvennlig samfunn for alle. I Arendal svarer 59-58 % av ungdomsskole- og videregåendeelever at de har vært fysisk aktive i samsvar med nasjonale anbefalinger.

Skjermtid har økt blant ungdomsskoleelever, med 45 % som bruker mer enn fire timer daglig. Det er bekymring for helseeffekter og anbefalinger om å begrense skjermtid, spesielt før leggetid. Den økte bruken av digitale medier og sosiale medier blant ungdom kan påvirke både søvn og psykisk helse (sosialt stress) negativt. Søvnproblemer er vanlige blant ungdom i Arendal, og det er knyttet til skjermbruk og sosioøkonomisk status. Alkoholomsetning i Arendal varierer, men alkoholforbruk og beruselse blant ungdom er bekymringsfullt. 

Kampen mot røyking har ført til nedgang i dagligrøykere, men økt snusing blant ungdom er en bekymring. Bruk av narkotiske stoffer øker markant på videregående skole, spesielt cannabis. Holdninger til helsefare varierer, og tilbudet av stoffer er rapportert av flere unge. Sentralstimulerende stoffer brukes, hovedsakelig av menn. Søvnvaner påvirkes av skjermbruk, og bekymringen øker med økende bruk.

Utfordringene peker på behovet for målrettede tiltak og en helhetlig tilnærming for å fremme sunne levevaner og bedre folkehelsen. En helhetlig tilnærming, inkludert utdanning, bevisstgjøring og samarbeid med lokalsamfunnet, kan helseadferd og levevaner forbedres for å fremme bedre fysisk og psykisk helse på individ- og samfunnsnivå.

6.1 Helserelatert adferd

Helseadferd og vaner angående røyking, fysisk aktivitet, kosthold og alkohol, har stor innvirkning på de ikke-smittsomme sykdommene (NCD – noncommunicable diseases). Levevaner er ikke bare individuelle valg, men blir i stor grad påvirket av vilkårene i samfunnet. Det er sosiale forskjeller i sykdomsforekomst og risikofaktorer, og det er avgjørende å rette innsatsen mot de bakenforliggende faktorene, tilrettelegge for sunne valg, begrense usunne valg og sikre god oppfølging i helse- og omsorgtjenestene

Fysisk aktivitet

Regelmessig fysisk aktivitet fremmer livskvalitet og god fysisk og psykisk helse, holder oss funksjonsfriske og selvhjulpne, og verner mot sykdom og tidlig død. Det er også godt dokumentert at fysisk aktivitet kan forebygge og kurere angst og depresjon og gi bedre søvnkvalitet. Fysisk aktivitet styrker muskel- og skjeletthelsen og bidrar til vektregulering. Daglig variert lek og fysisk aktivitet er nødvendig for den normale veksten og utviklingen til barn og unge – fysisk, psykisk, sosialt og kognitivt. De nasjonale kvalitative målene for fysisk aktivitet er et mer aktivitets vennlig samfunn hvor alle uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial bakgrunn har mulighet til å være fysisk aktive, og en mer fysisk aktiv befolkning. Målene er forankret i bærekraftmål 3 God helse og livskvalitet og 11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn (Folkehelsemeldinga, Meld.St. 15).

De aller fleste ungdom trener, men det er stor variasjon i hvilke treningsaktiviteter de driver med. Mens mange spiller håndball, basket, fotball eller driver med en annen idrett gjennom et idrettslag, har andre treningssenteret som sin faste treningsarena. Det er også mange unge som trener på egen hånd, enten helt alene eller sammen med venner. I ungdomstiden skjer det et jevnt frafall, og nærmere 6 av 10 har som har vært med i ungdomsidrett slutter før de har fylt 18 år. Frafallet i ungdomsidretten har også en sosial profil. Langt flere av de som vokser opp i familier med relativt få ressurser hjemme, slutter i ungdomsidrett, og en god del slutter nokså tidlig i tenårene. Ungdom fra høyere sosiale lag blir dermed værende lengre i ungdomsidretten. I mange idretter stilles det store krav til utstyr og deltakelse, og det kan koste en god del å være med. Dette kan være en utfordring for å nå overordnete målsettinger om «idrettsglede for alle» (UngData nøkkeltallsrapport 2022).

Figuren under viser at 59 % av ungdomskoleelevene i Arendal har vært fysisk aktive etter de nasjonale anbefalingene, og 4 % under landsgjennomsnittet. Blant videregående elevene svarer 58 % at de har vært tilsvarende fysisk aktive, som er 3% høyere enn landsgjennomsnittet. 

Fysisk aktive ungdom - Klikk for stort bilde


Samme spørsmål fordelt på ungdomskolene i Arendal viser en spredning fra 49-72 %.

Fysisk aktive - ungdomskoler i Arendal - Klikk for stort bilde

Kilde: UngData 2022 

Skjermtid

Digitale medier spiller en sentral rolle i hverdagslivene våre, både for skole- og yrkesliv og det sosiale livet. Resultater fra UngData viser at andelen ungdomsskoleelever som sier at de bruker mer enn fire timer daglig foran en skjerm har økt fra 28 til 45 % fra 2016 til 2022, som er på samme nivå som Norge. Det er et økt fokus på de negative helseeffektene som kan oppstå som følge av tidsbruk på skjerm i forhold til stillesitting og på sosialt stress. De nasjonale råd for fysisk aktivitet og tid i ro viser til at skjermtid frarådes for 1 åringer, og at det fra 2 års alder bør skjermtid avgrenses til 1 time daglig. Ungdom bør avgrense tiden de er i ro, og særlig den passive skjermtiden i fritiden.  Det er store forskjeller mellom skolene i Arendal. 

Skjermtid - Klikk for stort bilde

Kilde: UngData

Alkohol

I 2022 var den registrerte alkoholomsetningen 6,64 L per innbygger 15 år og eldre. I 2016 lå Arendal 0,4 liter under landsgjennomsnittet. Kommunetall for 2022 er ikke tilgjengelig. Regjeringa skriver i Folkehelsemeldinga at alkohol, narkotika, legemiddel og dopingmiddel er blant de viktigste risikofaktorene for død, og tap av friske leveår, og har skadevirkninger for både brukeren selv, tredjeperson og samfunnet. Den nordiske kostholds komiteen har lagt frem nye kostholdsråd, og det er ingen trygg terskel for alkoholforbruk, og derfor bør man unngå å drikke alkohol lyder rådet. Helsedirektoratet opplyser i dag på nettsiden at kvinner ikke bør overstige 10 gram alkohol per dag, og menn 20 gram. Ungdommers alkoholvaner vises i UngDAta undersøkelsen. 6 % av ungdomsskoleelevene svarer at de har drukket alkohol 1-3 ganger i måneden og ukentlig. Spredningen mellom våre skoler er fra 1-11 %. De fleste ungdommer debuterer med alkohol i løpet av årene på videregående skole. På Arendal videregående skoler svarer 44 % at de har vært beruset i løpet av det siste året, mens på Vg3 svarer 81 % av elevene det samme. Bruk av rusmidler i ungdomsalderen skjer ofte i sosiale fellesskap, og for mange innebærer eksperimentering med og bruk av rusmidler en symbolsk markering av overgangen fra barn til ungdom. Samtidig vet vi at det å debutere tidlig både øker sannsynligheten for skader eller andre negative opplevelser i ungdomstiden, og for et problematisk forhold til rusmidler senere i livet.

Søvn

I rapporten «Ung i Agder 2022» belyses søvn og søvnvansker: Søvn er helt fundamentalt for blant annet læring, hukommelse, oppmerksomhet, appetittregulering og hormonregulering. Flere studier viser at lite søvn har flere negative konsekvenser. En nyere undersøkelse blant 8. klassinger i Telemark viser at søvn er en viktigere faktor for å forklare helserelatert livskvalitet enn kosthold og fysisk aktivitet (Bottolfs m.fl., 2020) Internasjonal forskning peker på en tydelig sammenheng mellom søvnmangel og svekket psykisk helse hos ungdommer (Perkinson-Gloor, Lemola & Grob, 2013; Minges og Redker, 2016). Sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og søvn blir også studert i Hordaland-undersøkelsen (Hysing m.fl., 2017). Resultatene viser en tydelig sammenheng, selv når man bruker ulike mål for både sosioøkonomisk status og søvnkvalitet. Søvnproblemer er vanligere blant ungdom med foreldre uten høyere utdanning, med foreldre utenfor arbeidslivet eller med dårligere familieøkonomi. Ungdommene med lavere sosioøkonomisk status rapporterte også om kortere søvnlengde, senere leggetider og større forskjeller i søvnlengde mellom helg og hverdager. Én forklaring kan være at familier med lav sosioøkonomisk status har større sannsynlighet for å være preget av stress og konflikt, samt ulike psykiske- og fysiske helseplager blant både foreldre og barn, noe som naturlig nok kan påvirke ungdommenes søvnmønster. En annen forklaring kan være at ressurssterke familier generelt legger større vekt på rutiner og struktur i hverdagen, og er generelt mer bevisste på viktigheten av søvn. 

Skjermbruk og søvn har fått stadig mer fokus de siste årene, og flere nyere studier har sett nærmere på denne sammenhengen. Flere studier viser at skjermbruk er assosiert med dårlig søvn både hos småbarn (Janssen m.fl., 2020) og ungdom (Carter, 2016). Undersøkelsen blant ungdommer i Hordaland viser at bruk av mobiltelefon den siste timen før leggetid øker risikoen for kortere søvnlengde (Hysing, 2015). Som for alle tverrsnittsstudier er det imidlertid vanskelig å si noe sikkert om hva som fører til hva: Er det bruk av skjerm før leggetid i seg selv som forklarer søvnproblemer, eller er det sånn at ungdommene tyr til mobilbruk på senga når de uansett ikke får sove? Antagelig er sammenhengen mer komplisert: Dagens mobilbruk fører til sterkt ubehag for de fleste både unge og voksne i situasjoner der man ikke distraheres av sanseinntrykk, slik innsovingssituasjonen er, noe som vil friste mange til å ta frem mobilen, som igjen vil forsinke innsovingen.  

Sikkert er det, som flere forskere påpeker, at den økte bruken av digitale og sosiale medier vi har opplevd det siste tiåret sammenfaller med økning i både psykiske helseplager og søvnproblemer blant unge. Resultatene fra Agder samsvarer med funn fra andre studier - Ungdommene som sover lite, og da særlig de som sov 6 timer eller mindre sist natt, rapporterer om dårligere livskvalitet enn ungdommene som sov mer. De er langt mer plaget av både psykiske og fysiske helseplager, de skulker oftere, og de bruker mer tid på skjerm og særlig på sosiale medier. Særlig når det gjelder psykiske helse og livskvalitet, ser det ut til at sammenhengene er sterkere for jenter enn for gutter. Vi finner også en signifikant sammenheng mellom sosioøkonomisk bakgrunn og antall timer søvn – jo færre timer søvn, desto større sannsynlighet for å ha lavere sosioøkonomisk status. Et annet funn som underbygges av søvnforskningen, er at ungdommene som sover mye, altså 10 timer eller mer, gjennomgående har flere utfordringer knyttet til blant annet psykisk helse enn de som sover 8-9 timer.  

De fire figurene under viser informasjon om søvn og skjermbruk fordelt på skolekretsene i Arendal:

Søvn - under 6 timer - Klikk for stort bilde

 

Søvnproblemer - Klikk for stort bilde

 

Søvnproblemer - gått utover skole-fritid - Klikk for stort bilde

 

Skjermbruk og søvn - Klikk for stort bilde

Tobakk

I løpet av e siste 25 årene har kampen mot røyking blitt intensivert, og det har blitt innført en røykelov. Alle tiltakene har ført til en stor nedgang i andelen dagligrøykere, men ungdom som snuser har gått litt opp. Økt snusing oppveier likevel ikke tilbakegangen i røyking, og bruken av tobakk har samlet gått tilbake. Dette har allerede gitt store helsegevinster. Blant kvinner som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll røykte 3,5 % i Arendal, mens tilsvarende for Agder var 3,2 % og for Norge 2,4 %. Arendal har hatt høyere andel som har røyket blant både kvinner og menn over flere år, og nedgangen har vært minst like stor for Arendal som for hele landet. 

Rus

Det er et mindretall som har prøvd narkotiske stoffer på ungdomskolen, men bruken av cannabis øker markant i løpet av årene på videregående. På Vgs svarer 13 % at de har brukt hasj eller Marihuana i løpet av siste året. På spørsmålet om ungdomskoleelevene tror det er helsefarlig å røyke hasj/marihuana, svarer 8 % at det ikke er/litt helsefarlig. Spredningen mellom ungdomskolene er fra 2-13 %. Dette viser en stor variasjon i holdning til å bruke hasj/marihuana på de forskjellige skolene. Det er også flere unge nå enn før som forteller at de har blitt tilbudt stoffer som hasj eller marihuana i områdene der de ferdes. At 18 % av alle elvene på ungdomskolen har opplevd og blitt tilbudt hasj/marihuana en til flere ganger siste måneden er bekymringsfullt. Spredningen på skolene er fra 10-24 %. 39 % av Vg3 elever forteller at de har blitt tilbudt hasj/marihuana. De sentralstimulerende stoffene kokain, ecstasy/MDMA og amfetamin er de mest brukte illegale rusmidlene, etter cannabis. Stoffene er mest utbredde blant menn. Bruken av sentralstimulerende stoff blant unge voksne har vært stabil de siste åra. I befolkningsundersøkelser oppgir mellom 4 og 6 prosent at de noen gong har brukt disse stoffa, mens rundt 1 prosent rapporterte bruk av de sentralstimulerende stoffa de siste tolv månedene (folkehelseinstituttet).

6.2 Helsetilstand

Generell helse i Norge har forbedret seg de siste 30 årene, men ulikheter eksisterer. Personer med høy utdanning og inntekt har bedre helse og forventet levealder. Sosiale faktorer som utdanning, inntekt, migrasjonsbakgrunn, familiesituasjon og bostedsområde påvirker helsen. Ungdoms helse påvirkes av sosioøkonomiske faktorer, med økende psykiske plager blant de med lav sosioøkonomisk status. Egenvurdert helse blant ungdom i Arendal viser en nedgang, spesielt blant jenter. Helsetilstanden i Arendal reflekterer nasjonale trender, men med lokale variasjoner. Sosiale determinanter spiller en nøkkelrolle i helseutfall, og tverrsektorielt samarbeid er nødvendig for å redusere helseforskjeller. Overvekt og fedme øker, spesielt blant menn. Psykiske plager, hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes og kreft viser varierende utvikling i Arendal sammenlignet med nasjonalt. Demografisk endring fører til økt forekomst av demens. Lokal innsats og samarbeid er viktig for å håndtere helseutfordringer og sosiale faktorer i Arendal. Frivillighet spiller en viktig rolle, og det er støtteordninger for fritidsaktiviteter for barn og unge. Vold, overgrep og kriminalitet er også temaer som påvirker helsen og trivselen i samfunnet, og tiltak er nødvendige for å forebygge og håndtere disse utfordringene.

Helsetilstanden i Arendal er et viktig emne som påvirker alle lag av befolkningen. Dette kapittelet gir en gjennomgang av ulike helseaspekter. Den generelle helsen til nordmenn er god. De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men forbedringen har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Mesteparten skyldes bedre levekår og godt folkehelsearbeid, men også moderne medisinsk behandling har gitt viktige bidrag. 

Sosiale helseforskjeller

De som har lang utdanning og god økonomi lever lenger og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Sosiale helseforskjeller ser vi i regionen, fylket og i kommunen og i områder i kommunen. Forventet levealder gir på den måten informasjon om helsetilstanden i befolkningen. De siste 30 årene har alle grupper i befolkningen fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for gruppen med høy utdanning og høy inntekt, ifølge SSB. Tabellen viser at Arendal ligger under i forventet levealder for både kvinner og menn i forhold til Agder og nasjonalt, men at det er samme positive trend på økt levealder for Arendal som den øvrige befolkningen i Norge.

Figuren under viser utviklingen av forventet levealder fra 1990-2021 i hele landet, Agder og Arendal:

Forventet levealder - utvikling - Klikk for stort bilde

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

Det er også andre forhold enn personers egen utdanning og inntekt som bidrar til å forklare sosiale forskjeller i helse. Eksempler kan være migrasjonsbakgrunn (Syse mfl., 2018), familiesituasjon (Kravdal, 2017), hva slags jobb man har og hvilken relasjon man har til arbeidslivet (Texmon & Borgan, 2016), samt hvordan og i hvilket område man bor (FHI, 2022a). Videre påvirkes helsa vår også av de sosioøkonomiske forholdene som våre nærmeste (foreldre, partnere, og voksne barn) og kjente lever under.

Det er store sosiale forskjeller i dødelighet i Norge, der personer med høyere inntekt, utdanning og posisjon i arbeidslivet gjennomgående har lavest dødelighet. Tabellen under viser at en person fra Arendal med universitets- eller høyskoleutdanning har 6,4 år lengre forventet levealder enn en person med grunnskole. For Norge som helhet er tilsvarende forskjell 5,1 år. Her er det kjønnsforskjeller, og de er større for Arendal enn for både Agder og hele landet. For menn er forskjellen 7,2 år i levealder og for kvinner 5,6 år. Nasjonalt er forskjellen mellom menn og kvinner 5,4 og 4,7 år. Dette viser at forskjellene mellom de to utdanningsgruppene er større i Arendal enn i Agder og nasjonalt, og at også kjønnsforskjellene i forventet levealder mellom de to utdanningsgruppene er større i Arendal enn både 

Figuren under viser forskjell i forventet levealder mellom utdanningsgrupper:

Levealder - utdanningsgrupper - Klikk for stort bilde

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

Figuren under viser forskjell i forventet levealder mellom kvinner og menn mellom to utdanningsgrupper:

Levealder - kvinner og menn - Klikk for stort bilde

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank  

At økonomiske og sosiale bakgrunner påvirker helsen vår har blitt godt dokumentert. Ung Data undersøkelsen fra 2019 og 2022 bekrefter dette også blant unge. Spørsmålet «fornøydhet med egen helse», ble krysset med spørsmål om foreldrenes utdanning, tilgang på materielle forhold og antall bøker i hjemmet. Resultater viser at det er systematiske forskjeller på selvopplevd helse etter sosioøkonomisk bakgrunn - at tilgang på de sosiale og økonomiske variablene er et uttrykk for tilgang på en rekke ressurser, både materielle og psykososiale, som gir bedre helse.  Slik finner en sosioøkonomiske helseforskjeller gjennom hele befolkningen, der litt bedre sosioøkonomisk status gir litt bedre helse. UngData undersøkelsen 2022 finner at blant elever på vgs med lavest SØS er andelen med omfattende psykiske plager 28%, mens blant de med høyest SØS melder 16 % at de har omfattende psykiske plager, og bekrefter slik funnene fra 2019. Analysen fra 2022 identifiserer hvilke beskyttelsesfaktorer som kan motvirke negative konsekvenser av sosial ulikhet og risikoopphopning hos ungdom, og er viktig i arbeidet med levekår og folkehelse. Ungdata i Agder - Agdertall.

Ungdoms egenvurderte helse

Egenvurdert helse er en viktig indikator for sykelighet og bruk av helsetjenester, og brukes til overvåking av befolkningens helsestatus over tid. 

I Arendal svarer 63 % av ungdomskoleelevene og 63 % av videregående elever at de er fornøyd med helsa si. Gutter er i gjennomsnitt mer fornøyd med egen helse enn jenter. I forhold til variasjoner mellom ungdomskolene i Arendal er det en spredning fra 51-72 % på elever som er fornøyd med helsa. Utviklingen viser en nedgang, da resultatene fra 2019 viser at 70 % var fornøyd med helsa si. (UngData).

Fylkeshelseundersøkelsen 2016, 2019 og 2023
Fylkeshelseundersøkelsen i Agder 2019 ble gjennomført av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Agder Fylkeskommune. Ny undersøkelse ble gjennomført høsten 2023, og resultatene oppdateres når de gjøres tilgjengelige.

Sammenfattet og sammenlignet med undersøkelsen i 2016 sier 2019 undersøkelsen at:

  • Mulig positiv endring med tanke på fornøydhet med livet
  • Andelen med psykiske plager øker. Flere kvinner melder om psykiske plager enn menn, utpeker seg i alder 18-29 år. Psykiske plager synker med utdanningsnivå og med å være i en arbeidssituasjon. 
  • Kroppsmasse indeks øker i aldersgruppene frem til 67 år. Samtidig ser en at det drikkes mer brus for begge kjønn og spises mindre frukt, grønnsaker og fisk i 2019 enn i 2016. Det er nedgang i hyppig fysisk aktivitet og i varighet når en først trener.
  • Nedgang fra 10,5-8,6 % daglig røykere – økning fra 7,5-10,7 % daglig som snuser.
  • Oppgang i andel som drikker alkohol 2-3 ganger i uka eller oftere (16,5-19%). Liten nedgang på de som drikker 5 eller flere enheter hver gang de drikker.  

Overvekt og fedme

Overvekt og fedme ved sesjon 1 frem til 2022, viser en positiv utvikling for begge kjønn. Kvinner ligger på samme nivå som landsgjennomsnittet, mens menn ligger 4 prosentpoeng over landsgjennomsnittet (FHI).

Overvekt og fedme - antall på sesjon - Klikk for stort bilde

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

Andel kvinner med overvekt, inkludert fedme (KMI over 25) som måles fra første svangerskapskontroll var gjennomsnittlig 34% i 2014-2016 og 42 % i 2020-2022 i Arendal. Økningen har skjedd også for Norges kvinner, men gjennomsnittet for Norge ligger 3 % under Arendal (Kommunehelsa statistikkbank). 

6.3 Sykdomsgrupper

Kunnskap her er hentet fra kommunehelsa statistikkbank. 

Psykiske symptomer og lidelser

Antall personer i aldersgruppene 15-24, og 25-44 år med psykiske plager øker, særlig blant unge kvinner, både nasjonalt og i Arendal. Aldersgruppen 15-24 år øker mest. For aldersgruppen 45-74 år er det ingen økning når en ser begge kjønn samlet.  Generelt er det flere kvinner enn menn som er brukere av primærhelsetjenesten på grunn av Psykiske symptomer og lidelser. Alle verdiene i Arendal ligger godt over landsgjennomsnittet, tabellen under viser at det i aldersgruppen 25-44 år er 58 flere per 1000 innbyggere i Arendal enn Hele landet som har oppsøkt primærhelsetjenesten for psykiske symptomer og lidelser. (Kommunehelsa statistikkbank, FHI). 

FIguren under viser antall per 1000 som har oppsøkt primærhelsetjeneste for psykiske symptomer og lidelser:

Psykiske symptomer og lidelser - antall - Klikk for stort bilde


Figuren under viser utvikling av psykiske symptomer og lidelser fordelt på kjønn:

Psykiske symptomer og lidelser - utvikling fordelt på kjønn - Klikk for stort bilde

Hjerte- og karsykdommer

Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking, fysisk inaktivitet og et ugunstig kosthold tyder på at hjerte- og karsykdommer fortsatt vil ramme mange. Det er flere faktorer som kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer som for eksempel høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Legemidlene brukes både til primær- og sekundær forebygging av hjerte og karsykdom. Legemiddelbruken gir et bilde av hvor mange som har etablert hjerte- og karsykdom samt hvor mange som kan ha en økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Arendal ligger på samme nivå som Norge på antall personer per 1000 innbyggere som bruker legemiddel for hjerte og kar sykdommer. 

Figuren under viser antall legemiddelbrukere per 1000 i hele landet og Arendal:

Legemiddelbrukere - antall - Klikk for stort bilde

Diabetes type 2

Det er sosioøkonomiske og geografiske forskjeller i forekomst av diabetes type 2. Behandling av sykdommen varierer. Riktig kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Rundt 70 % av pasientene må behandles med blodsukkersenkende legemidler. Bruk av legemidler til behandling av type 2-diabetes (ATC gruppe A10B) kan benyttes som en indikator på forekomsten av type 2-diabetes i befolkningen. En liten andel (< 10 %) av type 2-diabetes pasientene behandles kun med insulin (ATC gruppe A10A). Insulin i kombinasjon med andre blodsukkersenkende legemidler er mer vanlig, og disse pasientene vil være inkludert i tallene (A10B). Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor si noe om befolkningens kosthold og fysisk aktivitet. Røyking er også en risikofaktor for å utvikle diabetes. Når det gjelder personer som bruker legemiddel for diabetes type 2. så er antallet stigende for både Arendal og Norge, men det er noen færre i Arendal enn i Hele landet. 

Figuren under viser antall legemiddelbrukere med diabetes 2 per 1000 i hele landet og i Arendal:

Legemiddelbrukere - diabetes - Klikk for stort bilde

Kreft - nye tilfeller

Kreft er ikke én enkelt sykdom, men en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer som kan ha forskjellige risikofaktorer og ulik sykdomsutvikling. Det tar ofte lang tid fra eksponering til man utvikler kreft, og mange faktorer kan derfor medvirke til at sykdommen oppstår. Kosthold, fysisk aktivitet, røyke- og alkoholvaner er faktorer som har betydning for kreftforekomsten. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. En endring i befolkningens levevaner har derfor et stort potensiale til å redusere risikoen for å utvikle kreft. Kreftforekomst og -dødelighet varierer med hvor man befinner seg på den sosiale rangstigen. Om lag 20 prosent av kreftdødsfallene blant menn og 30 prosent blant kvinner ville vært unngått dersom alle hadde hatt samme dødelighet som det gruppen med høyere universitetsutdanning har (Elstad, 2006). I forhold til utviklingen av nye tilfeller av kreft viser det en økning innenfor hudkreft, og at det er flere tilfeller i Arendal enn i både Norge og Agder. Andre kreftformer som Lungekreft og Tykk- og endetarmskreft viser det en større nedgang i Arendal enn for Agder og hele landet. Det ble oppdages flere nye tilfeller av brystkreft per 1000 innbyggere i årene 2012-2021 (gjennomsnitt). AREndal er sammenlignbar med Hele landet, men høyere når det sammenlignes med Agder. Nye tilfeller av prostatekreft er synkende, og ARendal har lavere forekomst enn for hele Norge.

Figuren under viser antall nye tilfeller av kreft per 100 000, for begge kjønn:

Kreft - nye tilfeller i Arendal - Klikk for stort bilde

Dødsfall

Informasjon om tidlig død (her definert som død før 75 års alder) av gitte sykdomsgrupper gir oss viktig informasjon om hvor vi bør sette inn forebyggende tiltak. Dagens dødsårsaksmønster gjenspeiler ikke nødvendigvis befolkningens levevaner de siste årene. De viktigste dødsårsakene i Norge i dag er hjerte- og karsykdommer og kreft.

Dødsfall - antall - Klikk for stort bilde

Demens

Demens er en kronisk, uhelbredelig tilstand som skyldes ulike sykdommer eller skader i hjernen. Ved demens er prosessene i hjernen, som gjør at personen kan motta, bearbeide, lagre og uttrykke informasjon og utføre handlinger, forstyrret. Personen har en kognitiv svikt. Ved demens påvirker den kognitive svikten evnen til å fungere i dagliglivet. En økning av antall eldre vil medføre at flere får demens, fordi forekomsten av demens øker med alderen. Demenssykdom er ofte kombinert med andre diagnoser og funksjonsnedsettelser. Imidlertid har eldre i dag bedre helse enn tidligere, og flere studier indikerer at andelen med demens i ulike aldersgrupper er i ferd med å synke. Men siden det blir flere eldre de neste 10-årene, vil antallet med demens likevel øke betydelig. I overkant av 80 % av de som har langtidsplass i sykehjem, har demenssykdom, og over 40 % av dem som er over 70 år og får hjemmetjenester, har demens. Det er beregnet at en person med demens gjennomsnittlig koster det norske samfunnet 362 800 kroner per år. Siden demens forekomsten øker med alderen vil det på grunn av den demografiske utviklingen bli cirka dobbelt så mange med demens mot år 2040, det vil sette sterkt preg på de kommunale helse- og omsorgstjenestene og samspillet med spesialisthelsetjenesten, pårørende og frivillige. Det vil være viktig med utredning og diagnose der det er mistanke om demens, slik at en kan sette inn tiltak tidlig. Sosialt samvær i mindre grupper med kognitiv stimulering er dokumentert å ha en positiv effekt på kognitiv funksjon og livskvalitet hos personer med demens,også fysisk aktivitet har også vist å ha en positiv effekt på dagliglivets aktiviteter. Dette vil gagne personen selv, men også ektefelle, familie, venner, kolleger og annen omgangskrets i større eller mindre grad og totalt sett positivt for sykdomsforløpet. (Demens - Nasjonal faglig retningslinje for demens - Helsebiblioteket) I Arendal var det i 2020 882 personer med demens, som er 1,96 % av befolkningen. I 2040 vil det være 1783 personer med demens, som er 3,74 % av befolkningen. Sammenlignet med Norge er tilsvarende andel i 2020 1,88% og i 2040 3,3 %. Det er særlig fra alderen 80+ en ser at antallet med demens øker. Siden kvinner lever lengst, er kjønnsfordelingen lik i aldersgruppen 75-79 år, men stadig økende andel kvinner jo eldre aldersgruppen er. 

Viktig med god informasjon på kommunens nettsider på hvor en kan henvende seg hvis en har spørsmål om demens. En demensutredning er viktig tidlig i forløpet, og at personen og pårørende følges opp av personer som har kompetanse om demens (hukommelsesteam, pårørendeskole, demensskole) som spiller en sentral rolle i oppfølgingen av personer med demens, inklusive råd, veiledning og støtte (Aldring og helse.no.)

6.4 Skader og ulykker

Til tross for en betydelig nedgang i dødelighet som følge av ulykker de siste tiårene, er skader og ulykker fremdeles en stor utfordring for folkehelsen. 

Tall fra Norsk pasientregister viser at hver tiende sykehusinnleggelse i 2021 skyldtes personskade. Trygdedata viser at i 2016 fikk 1 769 personer innvilget uføretrygd som følge av en skade (NAV, 2022). Disse uføre utgjorde rundt 6 prosent av alle nye mottakere av uføretrygd dette året. Bruk av rusmidler, legemidler, kjemikalier og andre giftige stoffer bidrar til mange dødsfall.  I tillegg er rusmidler ofte en medvirkende faktor ved mange skader.

Trafikkulykker

For hele Agder var 84% lettere skadde, 14,4 % hardt skadd og 1,6 drept av alle involverte trafikkulykker i Agder i 2021. Antall drepte og hardt skadde er fordelt fra 1999 til 2022 og vises i tabell under. 

Trafikkulykker - utvikling antall drepte og hardt skadde - Klikk for stort bilde

Kilde: Agdertall.no

Fallskader

Fall er den vanligste årsaken til hoftebrudd hos eldre. Skader som følger av fall, innebærer ofte redusert livskvalitet. Antall hoftebrudd i Agder er litt under landsgjennomsnittet, men det er stor variasjon innad i fylket. I folkehelseundersøkelsen 2019, oppga 17 % av de spurte at de i løpet av det siste året har vært utsatt for skader som førte til behov for å oppsøke lege eller tannlege. 

Drukning

I 2022 mistet 89 personer livet i drukningsulykker i Norge. For 2023 per medio november er tallet 73 personer, hvor 9 av disse druknet i Agder. Bakenforliggende årsaker presenteres av redningsselskapet. Redningsselskapets drukningsstatistikk - Redningsselskapet (rs.no). Kommunehelsa statistikkbank undersøker selvrapporterte svømmeegenskaper ved sesjon 1. Unge fra Arendal, der oppgir 89% at de kan svømme minst 200 meter, tilsvarende tall for Agder er 90 %. 

Vurderinger

Å jobbe sammen med Trygg Trafikk vil være en god ressurs i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. I Agder drives to tiltak av Trygg Trafikk, Myra sykkelgård i Arendal og forebyggende trafikksikkerhet i videregående skole. Det er muligheter for å besøke Trafoen i Sørlandsparken som er et tiltak rettet mot ungdom i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet.  
For å forebygge fall kan balanse- og styrkeøvelser som gjøres hjemme være av betydning. Nasjonale faglige råd for forebygging av fall hos eldre retter seg mot ledere og personell i helse- og omsorgsektoren. Formålet med rådene er å redusere risikoen for og forekomsten av fall hos personer over 65 år som bor hjemme, samt forebygging av fall på institusjon i helse- og omsorgstjenesten.  
Redningsselskapet deler praktiske tips og veiledning og de tilbyr kurs, og vil er en viktig aktør å samarbeide med i det forebyggende arbeidet mot drukning.

6.5 Sosiale forhold

Vi må se menneskene ut fra der de lever sine liv, der de kan utvikle en positiv psykisk og fysisk helse gjennom trivsel og livskvalitet og for menneskelig utfoldelse, vekst og utvikling og tilgang på positive relasjoner for alle aldersgrupper. Frivillige organisasjoner som arenaer for lokale møteplasser, der offentlig sektor med kunnskap om utfordringsbildet er bidragsytere i individuell og organisatorisk tilrettelegging med tanke på barrierer som kan oppleves. Dette kan være avgjørende for å bygge opp om opplevelsen av å høre til samfunnet.

Frivillighet

Regjeringens frivillighetsmelding (Meld. St. 10(2018-2019)) fremhever den store rollen frivilligheten spiller i det norske samfunnet og demokratiet. Frivillighet Norge gjennomfører Frivillighetsbarometeret årlig. Hovedfunn for 2023 viser at 62 % av befolkningen har gjort frivilliginnsats i løpet av de siste 12 månedene og at frivilligheten i Norge nå er på samme nivå som var før koronapandemien. Innsats fordelt på 4 aldersgrupper viser at de under 30 og over 60 er sjeldnere frivillige enn aldersgruppene 30-44 og 45-59 år.

Arendal kommune har 4 frivillighetssentraler som er knyttet til nærområdene Eydehavn, Tromøy, Sentrum og His. Disse er viktige møteplasser for enkeltmennesker og lag/foreninger, og står for varierende aktiviteter. Med hjerte for Arendal er en viktig nettverksbygger mellom det offentlige og kommunens frivillige organisasjoner, for å bistå med å ta grep om felles omsorgsutfordringer. Med hjertet for Arendal skal styrke det store frivillige engasjementet som er i Arendal, og inspirere og legge til rette for at flere kan være med å gjøre Arendal til en god by for alle.   

Arendal kommune har over 700 lag og foreninger. Arendal kommune tilbyr støtte til fritidsaktiviteter gjennom «Fritidskassa». Målgruppen er barn og unge fra 6-19 år der familiens økonomi kan være en årsak til at å delta på faste ukentlige fritidsaktiviteter. En kan søke hvert halvår, og motta inntil 2000 kroner per barn i halvåret. Høsten 2023 fikk 576 barn (445 barn i 2022) fra 427 familier (326 familier i 2022) innvilget støtte. Aldersfordelingen var slik: 6-9 år 224 stk, 10-13 år 229 stk, 14-16 år, 92 stk og 17-19 år 32 stk.

Vold, overgrep og anmeldte kriminalsaker i Arendal

Vold omfatter situasjoner og oppvekstforhold der individets helse og utvikling kan skades på grunn av fysisk eller psykisk vold og/eller seksuelle overgrep. For barn og unge omfatter voldsbegrepet også omsorgssvikt.

Hva menes med vold? 

  • Fysisk vold 
  • Psykisk (emosjonell mishandling) 
  • Materiell vold 
  • Mishandling av eller vold mot barnet for at foreldrene selv skal få oppmerksomhet 
  • Offentlig mishandling eller vold 
  •  Vold mot ufødt barn, mishandling av ufødt barn 
  • Seksuelle overgrep, incest, seksuell utnyttelse, seksualisert vold, tilslørt/seksuelt ladet forføring, manipulering for senere seksuell utnyttelse 
  • Uetisk veiledning  
  •  Offentlig utnyttelse og seksuelle overgrep
     

Politiet er en viktig samarbeidspartner innenfor forebyggende arbeid, og utveksling av kunnskap om innsatser og utfordringer er viktig for tverrsektorielt samarbeid i det kriminalforebyggende arbeidet. Særlig viktige satsningsområder innenfor forebygging er rusrelaterte hendelser i utelivet, barne- og ungdomskriminalitet (SLT) og forebygging av vold i nære relasjoner. 

Tabellen under viser data utdelt fra politiet om kriminalitetstyper i Arendal:

Kriminalitetstyper - Arendal
Kriminalitetstype – Gjerningssted Arendal 2018 2019 2020 2021 2022
Voldskriminalitet 152 167 118 132 176
(kroppskrenkelse og kroppsskade
Vold mot offentlig tjenesteperson/helse 20 32 31 29 20
Mishandling i nære relasjoner 33 28 34 30 29
Mishandling i familieforhold
Trusler 104 99 110 98 101
Hatkriminalitet 2 4 4 8 3
Hatfulle ytringer
Voldssaker U-18 35 29 22 35 67
Anmeldte under 18 år
Totalt antall saker under 338 355 335 322 353
kriminalitetsstypen vold i Arendal


Figuren under viser anmeldt vold og mishandlinger per 1000, i hele landet, Agder og Arendal:

Anmeldt vold og mishandling - Klikk for stort bilde

Krisesentertilbud

Det bodde 1258 barn på et krisesenter i Norge i 2020, der gjennomsnittsoppholdet varte i 31 døgn. I tillegg ble det registrert 546 dagsbesøk. 81 % av barna hadde opprettet kontakt med barnevernet. 49 % av barna var i alderen 0-5 år, 29 % var fra 6-10 år, mens 22 % var eldre enn 10 år. Gjennomsnittsalderen var 7 år i 2020. 58 % hadde innvandrerbakgrunn og 7% hadde en eller flere typer nedsatt funksjonsevne. Mange barn opplever avbrudd i barnehage (57 %)- og skolegang (40 %), med gjennomsnittlig varighet på 13 dager. Mens 47 % av oppholdene medførte brudd i organiserte fritidsaktiviteter. Krisesenteret i Arendal er et senter for alle Østre Agders kommuner. Som en ser av tabellen under har andelen barn og voksne som har vært på senteret økt . Det er hovedsakelig kvinner som representerer den voksne gruppen.

Tall i tabellene under er hentet fra krisesenteret Østre Agder, 2019-2021.
Tabellen under viser antall beboere på krisesenteret:

Krisesenteret - antall beboere
Beboere  2019  2020  2021  2022 2023 t.o.m. 29.11
Voksne  42  39  33  38 46
Barn  30  28  36  48 41
Overnattingsdøgn voksne 802 859 965 1406  
Overnattingsdøgn barn 884 493 1107 1831  


Tabellen under viser antall dagbrukere på krisesenteret:

Krisesenteret - dagbrukere
Dagbrukere  2019  2020  2021  2022
Voksne  46  52  39 51
Barn (nytt 2020)    17  24  2
Totalt antall dagsbesøk  150  145  105 144
Telefonsamtaler (nytt 2022)     87 115


Brukerne er hovedsakelig kvinner, antall mannlige brukere er lavt. , med unntak fra 2023, da antall menn har økt fra 2 personer i 2022 til 8 så langt i 2023

  • Fra Ungdataundersøkelsen har vi flere spørsmål knyttet til trusler og vold:  Foresatte truet med vold minst en gang siste året (Arendal 3%, spredning 1-8%)
  • Opplevd at en voksen i familien har slått med vilje minst en gang siste året (Arendal 4 %, spredning 1-8%)
  • Sett/hørt en voksen i familien blitt slått/sparket av en annen voksen i familien minst en gang siste år (Arendal 3 %, spredning 1-6 %)
  • Ungdom som har opplevd å bli slått, sparket, ristet hardt, lugget eller lignende en eller flere (Arendal 25 %, Spredning 17-39 %)

Ungdom som har opplevd å bli truet med gjenstander eller våpen, eller blitt angrepet eller ranet en gang eller fler (Arendal 6%, spredning 2-15 %)

Spørsmål om mobbing og seksuell trakassering:

  • Opplevd å ha blitt utsatt for plaging, trusler og utfrysning fra andre unge på skolen/fritiden hver 14. dag eller oftere (Arendal 8%, spredning 5-21 %)
  • Andel som har blitt mobbet, truet eller utestengt på nett hver 14. dag eller oftere (Arendal 4%, spredning 1-12%)
  • Opplevd å bli befølt på en seksuell måte mot egen vilje flere ganger (Arendal 11%, spredning 6-24%)
  • Opplevd å bli kalt hore, homo, aller andre ord med seksuelt innhold på en sårende måte 1 eller flere ganger siste året (Arendal 27%, spredning 19-37 %)
  • At noen spredte negative seksuelle rykter 1 gang eller fler siste 12 måneder (Arendal 16 %, spredning 12-23%)
  • At noen delte nakenbilde/film mot din vilje en eller flere ganger siste 12 måneder (Arendal 5%, spredning 1-8 %)

6.6 Refleksjoner

September 2018 presenterte Helsedirektoratet ti anbefalte og relevante tiltak for å redusere sykdomsbyrden og fremme folkehelse. Disse er med utgangspunkt i topp ti risikofaktorene Tobakk, Bruk av alkohol og illegale rusmidler, kostholdsfaktorer, høy kroppsmasseindeks, høyt systolisk blodtrykk, høyt fastende blodsukker, yrkesfaktorer, høyt totalkolesterol, luftforurensning og lite fysisk aktivitet. 

Ved alle “ikke smittsomme sykdommer” er det en sosial gradient, som innebærer at høyt utdannede røyker mindre, er mer fysisk aktive, har lavere blodtrykk og har sjeldnere fedme sammenlignet med lavt utdannede. Disse forskjellene sees også i psykisk helse hos barn og voksne. Denne sammenhengen er godt kjent, og er viktig i arbeidet med å utjevne sosiale ulikheter. Siden det foreligger til dels store og vedvarende sosiale forskjeller i tobakksbruk, kosthold og fysisk aktivitet må sunne valg gjøres enklere for alle; dette handler om strukturelle tiltak som pris og tilgjengelighet, om informasjon, merking, rådgivning og et tett samarbeid med organisasjoner og næringsliv. Det at tiltakene som treffer bredt, som vil ha den største effekten i et forebyggende perspektiv, og som vil ha mye å si for personer med lav inntekt, både med en helseeffekt på sikt, men også å redusere opplevelsen av stigmatisering og utenforskap.