Kunnskapsgrunnlag for Arendal kommune 2024

  1. 1 Innledning
    1. 1.1 Levekårssoner og plansoner
    2. 1.2 Analyseportal
  2. 2 Befolkning
    1. 2.1 Antall innbyggere
    2. 2.2 Befolkningsprognose
    3. 2.3 Befolkningssammensetning
    4. 2.4 Demografiske endringer
    5. 2.5 Refleksjoner
  3. 3 Oppvekst og levekår
    1. 3.1 Oppvekst og levekår i Arendal kommune
    2. 3.2 Levekårsmatrise for Arendal kommune
    3. 3.3 Soner med størst risiko for levekåresutfordringer
    4. 3.4 Inntekt og gjeld
    5. 3.5 Sysselsetting
    6. 3.6 Uten tilknytning til arbeid eller utdanning
    7. 3.7 Barnehage og skolegang
    8. 3.8 Barnevern
    9. 3.9 Refleksjoner
  4. 4 Boliger
    1. 4.1 Antall boliger
    2. 4.2 Boliger - alder og størrelse
    3. 4.3 Boligmarkedet
    4. 4.4 Bomiljø
    5. 4.5 Fritidsbebyggelse
  5. 5 Klima, natur og miljø
    1. 5.1 Friluftsområder
    2. 5.2 Arealressurser
    3. 5.3 Mobilitet
    4. 5.4 Klimabudsjett
    5. 5.5 Klimagassutslipp
    6. 5.6 Klimaregnskap
    7. 5.7 Luft og vann
    8. 5.8 Landbruk
  6. 6 Helse
    1. 6.1 Helserelatert adferd
    2. 6.2 Helsetilstand
    3. 6.3 Sykdomsgrupper
    4. 6.4 Skader og ulykker
    5. 6.5 Sosiale forhold
    6. 6.6 Refleksjoner
  7. 7 Næringsliv og økonomi
    1. 7.1 Om næringslivet i Arendal
    2. 7.2 Arbeidsledighet
    3. 7.3 Pendling
    4. 7.4 Kommuneøkonomi
  8. 8 Demokrati
  9. 9 Digitalisering
  10. 10 Risiko og sårbarhet
  11. 11 Folkehelseoversikt
    1. 11.1 Innledning
    2. 11.2 Folkehelseoversikten og vurderinger
      1. 11.2.1 Befolkningssammensetning
      2. 11.2.2 Oppvekst og levekår
      3. 11.2.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
      4. 11.2.4 Skader og ulykker
      5. 11.2.5 Helserelatert adferd
      6. 11.2.6 Helsetilstand
      7. 11.2.7 Prioriterte utfordringer
    3. 11.3 Levekårsindikatorer
    4. 11.4 Kilder

4 Boliger

For at befolkningen skal vokse, må det bygges flere boliger som er tilpasset samfunnets behov. Vi har sett at det har vært en nedgang i boligbyggingen i 2023 på grunn av økte kostnader og høyere rente. Kommunen vektlegger behovet for fortetting av boligområder for å bevare kommunens natur. 

Arendal har en mange boliger som er bygget før 2000 tallet og som er over 100 år gamle. Boligstørrelsen har endret seg i takt med endringer i husholdningene. En økende andel av husholdningene består av kun én person. Det er en sammenheng mellom inntekt og eierforhold. 18% av husholdningene leier bolig i Arendal (2022). Utleieandelen varierer internt i kommunen, med høyest andel i sentrumsområdene. Sosiale ulikheter i helse knyttes til boligforhold og tilgang på tjenester i nærmiljøet. Barn i lavinntektsfamilier som bor i leid bolig er mer utsatt for barnefattigdom ifølge forskning. Dette gir et bilde av utfordringer knyttet til boligsituasjonen i Arendal, med vekt på et behov for å tilpasse boligbyggingen etter endringer i befolkningssammensetning og utviklingstrender. 

4.1 Antall boliger

I kommunens befolkningsprognose legger kommunen til grunn at det om få år bygges om lag 500 boliger i året. Dette følger av Menons ringvirkningsanalyse i forbindelse med etableringen av Morrow. I 2023 har boligmarkedet stoppet noe opp på grunn av økte byggekostnader og høyere rente. I 2023 ble det kun ferdigstilt 190 nye boliger/leiligheter.  Dersom det skulle bli en vedvarende lav boligbygging vil det påvirke kommunens befolkningsvekst. Kommunedirektøren mener det er viktig med fortetting av boligområdene, så ikke et økt antall boliger bygger ned for stor del av kommunens natur. 

Kommunen har behov for en differensiert boligbygging tilpasset endret befolkningssammensetning og utviklingstrender. 

Arendal har 22 556 boliger, hvor 64 % er eneboliger, 12 % rekkehus, 12 % boligblokker, 7 % tomannsboliger og 1 % bofellesskap (Agdertall.no 2023). 

Arendal er fortsatt en by hvor eneboliger er den dominerende boligtypen. De siste årene er det bygget flere boligblokker, samt boliger som av mange oppfattes som boligblokker, dvs. de som er nevnt i «Andre bygningstyper», og inkluderer boliger over forretningsbygg, som kjøpesenteret i sentrum. Utviklingen viser at mens det i 2010 var 72 % eneboliger så falt andelen i 2020 til 66%. Kombinasjonen blokk og «andre bygningstyper» har økt fra 11 til 16 % fra 2010 til 2020.
Den gjennomsnittlige veksten i boliger har vært på 1 % i året i tiårsperioden fra 2010 til 2023, med sterk svingning fra år til år.

Tabellen under viser antall boliger etter bygningstype pr 1. januar 2023 (både bebodde og ubebodde boliger):

Antall boliger etter bygningstype
Bygningstype Antall boliger 2010 Antall boliger 2015 Antall boliger 2020 Antall boliger 2023 Andel boliger 2010 Andel boliger 2015 Andel boliger 2020 Andel boliger 2023
Bygningstype 2010 2015 2020 2023 2010 2015 2020 2023
Enebolig 14 183 14 328 14 434 14 574 72 % 68 % 66 % 64 %
Tomannsbolig 1 300 1 427 1 460 1 491 7 % 7 % 7 % 7 %
Rekkehus, kjedehus og andre småhus 1 836 2 176 2 413 2 634 9 % 10 % 11 % 12 %
Boligblokk 1 567 1 933 2 383 2 747 8 % 9 % 11 % 12 %
Bygning for bofellesskap 267 253 246 259 1 % 1 % 1 % 1 %
Andre bygningstyper* 647 829 998 878 3 % 4 % 5 % 4 %
Sum boliger 19 800 20 946 21 934 22 556 100 % 100 % 100 % 100 %

Kilde SSB: tabell 06265

4.2 Boliger - alder og størrelse

Arendal har et betydelig antall eldre boliger, hele 16 % av boligene er 100 år gamle eller mer, stort sett er dette eneboliger. Bare 25 % av boligene er bygget på 2000-tallet.

Boligstørrelsen har endret seg med størrelsen på familiene. Boligene fra før krigen var tilpasset store barnefamilier eller flere generasjoner og hadde mange rom. Deretter har husholdningene blitt gradvis mindre. I 2019 besto 39 % av husholdningene av kun en person, og 24 % av husholdningene besto av par uten hjemmeværende barn. Boligmarkedet har tilpasset seg dette og husene blir mindre og mindre.

Tabellen under viser boliger med kjent byggeår og kjent antall rom, 2023:

Boliger med byggeår og rom
År 1-2 rom 3 rom 4 rom 5 rom 6+ rom
1945 og tidligere 17 % 20 % 19 % 19 % 25 %
1946-1980 12 % 15 % 23 % 23 % 27 %
1981-2000 14 % 15 % 31 % 21 % 19 %
2001-2010 19 % 32 % 17 % 15 % 16 %
2011-2020 8 % 39 % 18 % 14 % 21 %
2021 og etter 7 % 38 % 24 % 13 % 18 %

Kilde SSB: tabell 06518

Flere eier sin egen bolig i Arendal (90,1 %) enn i Agder (89,3 %) og i Norge (87,6 %) per januar 2023 for alderen 45 år +. Det er en klar sammenheng mellom inntekt og eierforhold. I Arendal er det i 2022 18 % av husholdningene som leier bolig, en andel som har holdt seg stabil i mange år. Det er interne forskjeller i Arendal kommune hvor det bor flest personer som leier bolig. Det er høyest andel utleie boliger i sentrum sonene, der sentrum 2 har en utleieandel på 42% (318 stk.), og Tromøy 2 har 10,5 % som innebærer 43 utleieboliger. Dette vises i figuren under.

Utleieboliger - antall - Klikk for stort bilde

Kilde: SSB.no pr. 2020

I husholdninger med inntekt under 60% av medianinntekten er det 51,5 % som leier bolig (2019).  10,3 % oppgir at de bor trangt i Norge, mens tilsvarende for Arendal er 6,2 %, som er 2709 personer.  

Figuren under viser andel av foskjellige husholdningstyper som leier bolig, pr. 2022:

Husholdningstyper som leier - ande - Klikk for stort bilde

Kilde: SSB tabell 11082

4.3 Boligmarkedet

Arendal er i et felles arbeids- og boligmarked som strekker seg fra Risør til og med Kristiansand, samt innlandskommunene innenfor den samme kyststripa, se avsnittet om næringsliv og pendling i eget kapittel.  

Da E 18 mellom Grimstad og Kristiansand ble bygd ut og sterkt forbedret medførte det tilflytting til vestre del av kommunen fra Kristiansand. Dette er antakeligvis personer som ønsker å bo billigere, men innenfor pendleavstand til Kristiansand.  På samme måte er det barnefamilier som flytter til nabokommunene for å få en større bolig tilpasset barnefamilier til en lavere pris enn i Arendal.

Når den nye E-18 østover fra Arendal blir ferdigstilt kan det forventes økt pendling østfra til Arendal og motsatt vei. Grenland vil raskt komme innenfor pendleravstand til Arendal, og kanskje vil vi også se en utvikling som de allerede har sett i Risør ved at folk bor i Risør, og arbeider i Oslo.

Arendal har hatt en betydelig boligbygging det siste tiåret, antallet boliger er økt med 12 % fra 2010 til 2022, i gjennomsnitt 0,8 % pr år. I den samme perioden har folketallet i gjennomsnitt også økt med 0,8 %.

Figuren under viser vekst i folketall og antall boliger i Arendal:

Bolig og folketall - veks - Klikk for stort bilde


Figuren under viser antall personer pr. husholdning i Arendal over tid:

Antall personer per husholdning - Klikk for stort bilde


Forholdet mellom folketall og boliger styres også av at husholdningene har blitt mindre med åra. I perioden 2005 – 2023 har det gjennomsnittlige antallet personer i en privathusholdning gått ned fra 2,3 til 2,15 personer.

4.4 Bomiljø

Lokalsamfunnet kan være både en ressurs og en utfordring og påvirker barn og unges livssjanser og mulighetsrom. Nærmiljøets kvaliteter påvirker den psykiske og fysiske helsen.

Den sosioøkonomiske gruppen en tilhører påvirker hvilket nabolag en havner i. Det gjør at belastninger i nærmiljøet rammer befolkningen skjevt. Det er derfor viktig å se på utsatte områder for å kunne påvirke den negative effekten disse områdene har på oppvekstsvilkår. Ungdom med lavere sosioøkonomisk status mangler fortrolige venner i større grad enn andre, og de er heller «ikke like godt fornøyd» med vennene sine. 

Nærhet til naturen påvirker grad av friluftsliv og er positivt for folkehelsen, tilgang på trygge sykkelveier påvirker bruk av sykkel som transportmiddel (lys og adskilt fra bilvei), og tilgang på sosiale arenaer påvirker sosiale relasjoner og livskvalitet.  

Fylkeshelseundersøkelsen ble gjennomført 2019, og det skal gjennomføres en ny i 2023. Tabellen under viser resultater fra 2019 om spørsmålene knyttet til nærmiljøkvaliteter.

Nærmiljøkvaliteter
Spørsmål  Arendal ( 3844 respondenter )  Agder (28047 respondenter) 
Stor grad av trivsel i nærmiljøet   75 %  75,5 
Andel som i stor grad føler seg trygge   85 %   85,1 
Kultur- og idrettstilbud - god eller svært god tilgang   77 %  78,2 
Butikker, spisesteder og andre servicetilbud - god eller svært god tilgang   86 %  82,8 
Offentlig transport - god eller svært god tilgang   56 %  50,2 
Natur- og friluftsområder - god eller svært god tilgang   93 %  95,1 
Parker og andre grøntareal - god eller svært god tilgang   69 %  78,8 
Gang- og sykkelveier - godt eller svært godt utbygd   65 %  60,5 
Ukentlig deltakelse i organisert aktivitet   31 %  32,8 
Ukentlig deltakelse i annen aktivitet   55 %  57,5 

Kilde: Fylkeshelseundersøkelsen i Agder 2019 

Samtidig viser enkelte undersøkelser også til forhold i omgivelsene ut over familien, blant annet utrygge nabolag og at barn og unge i familier med lav sosioøkonomisk status er mer utsatt for mobbing (Adler og Stewart 2010, Vukojević m.fl. 2017).

Bomiljø - stole på mennesker - Klikk for stort bilde

 

Bomiljø - utrygge - Klikk for stort bilde

 

Bomiljø - dårlige fritidslokaler - Klikk for stort bilde

 

Bomiljø - dårlige idrettsanlegg - Klikk for stort bilde

 

Bomiljø - dårlig kollektivtilbud - Klikk for stort bilde

4.5 Fritidsbebyggelse

Fritidsbebyggelse

Det er ca. 2100 bruksenheter til fritid i Arendal og litt over 4000 eiere (alle eierandeler inkludert). Figuren under gir en oversikt på antall hytteeiere fordelt på kommuner, som viser at Oslo er den største «hytteeierkommune». 

Hytteeiere - Klikk for stort bilde

Kilde: Agdertall