Kunnskapsgrunnlag for Arendal kommune 2024

2.1 Antall innbyggere

Arendal hadde 45 877 innbyggere pr. 01.01.2023, og er den nest største av 25 kommuner i Agder.

Agder hadde 316 051 innbyggere 1. januar 2023 og er en av de raskest voksende regionene i Norge. Hovedgrunnen til dette er den høy innvandring, men fylket har også en noe yngre befolkning og litt høyere fødselstall enn landsgjennomsnittet.

Kartene under viser befolkningsfordelingen i Agder per 1. januar 2023 og befolkningsutvikling i Agder fra 2018-2023.  I 2023 bodde 36,6 % av egdene i Kristiansand og 14,5 % i Arendal. 

Kilde: Agdertall

2.2 Befolkningsprognose

Det er usikkerhet rundt befolkningsprognosen for Arendal. Det er krevende å anslå antall flyktninger og økning i folketall knyttet til industrietablering med de ringvirkninger som følger med dette.

I forbindelse med etableringen av Morrow, har Menon laget en analyse av ringvirkninger og samfunnseffekter. Rapporten anslår en befolkningsøkning på omkring 6000 personer i Arendalsregionen (Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand) som følge av Morrow-etableringen.

Prognosen som vises her tar utgangspunkt i at Morrow etableres og at 60 % av de nye innbyggerne bosetter seg i Arendal. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning i folketallet på 1,4 %. Økningen i 2023 var på rundt 1 prosent.

2.3 Befolkningssammensetning

Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen, slik som hvor mange innbyggere det er i Arendal, hvordan fordelingen er på alder, kjønn, utdanningsnivå og andre relevante indikatorer. Hvordan Arendal kommune sin befolkning er satt sammen legger føringer for hvordan vi planlegger kommunen. Dette er viktig for å vurdere helsetilstanden i befolkningen, og for å vurdere hvilke tiltak som er viktig for å bedre folkehelsen og levekårene i Arendal.

Befolkningstall i levekårssoner

Kartene under viser antall innbyggere i hver levekårssone pr. 01.01.2023. Levekårssonene i sentrum, Birkenlund og Moltemyr er vist i kart nr. 2. (Kartene er laget i kommunens eget analysesystem med SSB-tall)

Aldersfordeling i levekårssonene

Tabellen under viser aldersfordeling pr. levekårssone pr. 01.01.2023. Personer med ukjent bopel er inkludert (kilde: SSB.no)

Endring i folkemengde og aldersfordeling

Arendal har hatt en økende befolkningsvekst siden 2021 grunnet en positiv nettoinnflytting. Tabellen under viser endring i folkemengde i Arendal fra november 2022 til november 2023 etter aldersgruppe. Vi et negativt fødselsoverskudd og befolkningsveksten er størst i gruppen 50-59 år og aller størst for personer over 70 år.  

Tabellen under viser endring i folkemengde fra november 2022 til november 2023 for hver barneskolekrets. 

Fruktbarhetstall og forsørgerbrøk

Agder har noe yngre befolkning enn landet ellers. Kvinneandelen er omtrent på landsgjennomsnittet, og har tilsvarende variasjon innenfor ulike aldersgrupper (Agdertall.no). Ved å sammenligne befolkningens fordeling på aldersgrupper og kjønn i Arendal med Agder for 2023 (Agdertall.no) ser en at det er en lavere andel i aldersgruppen 20-29 år, og særlig kvinner, i Arendal.  

Fruktbarhetstallene i Agder er som i resten av landet fallende. Fruktbarheten for kvinner på Agder er på 1,52 i alder 15-49 år.  
Gjennomsnittsalderen er 42,7 år i Arendal, 40,9 i Agder, mens den for Norge er 41,1 i 2023. Det er nedgang i aldersgruppen 0 år, og 1-9 år, og særlig i skolekretsene Flosta og Eydehavn, siste 12 mnd.

Forsørgerbrøken i Arendal var 3,3 i 2022, og i Agder er på 3,7. Det betyr at andelen i aldersgruppen 67+ var 17,8 % i 2022, mens de i yrkesaktiv alder har en andel på 69,6 % i Arendal i 2022. Arendal har færre i yrkesaktiv alder enn gjennomsnittet for hele Agder. Framskrivinger viser at dette vil endres betydelig og utfordre samfunnet nasjonalt og lokalt ved at det bli stadig færre i yrkesaktiv alder i forhold til antall pensjonister som vil fortsette å øke. Dette vil påvirke etterspørsel på helse og omsorgstjenester og skatteinntekter, og vil kreve nøye planlegging og ressurskartlegging. 

Antall og fordeling av barn i kommunen

Figuren under viser antall unge pr. barneskolekretser.

Kilde: Folkeregisteret

Aldersfordeling pr. plansone gir innsikt i hvor aldersgrupper er bosatt i kommunen. Figuren under viser antall pr. 30.11.2023.

Kilde: SSB

Innvandrerbefolkningen i Arendal

Ved inngangen til 2023 var det 6074 innvandrere i Arendal. Dette er en økning på 353 personer siden inngangen til 2022.  Av disse personene er 37,8 % flyktninger og familiemedlemmer. Innvandrere utgjør 16,1 % av befolkningen i Arendal. Tilsvarende tall for Norge er 19,9 %. 

Arendal har bosatt 271 flyktninger i 2023, Agder har bosatt 1872 flyktninger. De fleste nyankomne flyktninger er ukrainere (IMDI). Nasjonalt er de største innvandrergruppen fra Syria, deretter Ukraina, Somalia, Eritrea, Irak, Afghanistan og Iran. 

En mer ustabil sikkerhetssituasjon i Europa og verden bidrar til økt migrasjon og flukt. I årene som kommer vil også klima være en større årsak til at mennesker må søke flukt i andre land.  

Figuren under viser regional bakgrunn til personen med innvandrerbakgrunn i Arendal.

Kilde: SSB tabell 07110

Innvandrerbefolkningen i Arendal har en helt annen aldersfordeling enn resten av befolkningen. De fleste er i arbeidsfør alder, noe som sannsynlig kommer av at over halvparten er arbeidsinnvandrere, og en stor del av disse er personer som selv anser at de er her midlertidig.  

Kilde: IMDI

Bosettingen av innvandrere er ikke jevnt fordelt i Arendal kommune, og påvirkes av tilrettelagt skoletilbud, infrastruktur og boligpriser. Figuren under viser andelen innvandrere som bor i hver levekårssone.  

Kilde: SSB , levekårsindikatorer, befolkning pr. 01.01.2021

Personer som bor alene

Vi lever i et samfunn som får stadig flere eldre, og mange vil eldes uten å ha en partner. Grupper som er minst ensomme er i aldersgruppen 65-74 år, er gift/samboende og tilhører husholdning med best økonomi (SSB analyse 2021/8 Blir vi stadig mer ensomme?). Aleneboende som samtidig tilhører lavinntektsgruppen har større risiko for å oppleve negative følelser (bekymringer, tristhet, ensomhet). Folkehelsemeldingen viser til at det har vært en økning fra 2012-2020 på ensomhet blant unge aleneboende under 35 år, og eldre over 75 år (Meld.st.15, side 75).  Det er ganske like mønstre for kvinner og menn, men noe høyere andel for kvinner. Generelt kan en si at de største utslagsfaktorene på ensomhet er utdanningsgrad, økonomi og helse, og at ensomhet synker med alderen frem til alder 80+ (Fylkeshelseundersøkelsen i Agder).

Personer som bor alene er mer utsatt for dårligere økonomi, ensomhet og redusert livskvalitet enn den øvrige befolkningen. Andel personer som bor i en- personshusholdninger har gått gradvis oppover de siste årene. Den gjennomsnittlige husholdningsstørrelsen i 2021 var på 2,12 personer.  Andelen personer 16+ som bor alene i hele landet er på 25 %, og i Arendal 24% per 1. januar 2023. Dette er en økning på 3 % for både landet og i Arendal.  Alder påvirker andelen aleneboende på grunn av familieetablering, samlivsbrudd og dødsfall på partner.  

Figuren under viser andel aleneboende i Arendal. 

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

2.4 Demografiske endringer

Endringer i den globale demografien, pandemier, klimaendringer, en uviss trygghetspolitisk verdenssituasjon og endringer i ulikheter påvirker folkehelsa, også i Norge. Folkehelsemeldingen løfter opp perspektivene, klimaendringer, demografiske endringer og internasjonalt samarbeid som viktige innsatser sammen med arbeidet mot sosiale helseforskjeller som svært viktige fremover. 

Norge står foran store endringer i befolkningssammensetningen. Som et resultat av høye fødselstall etter andre verdenskrig og stadig økende levealder, øker både andelen og antallet på eldre i befolkningen. Over en million nordmenn er i dag pensjonister, og mange lever 20-30 år som pensjonist. Antall personer over 80 år vil dobles de neste tiårene. Men dagens eldre er friskere enn tidligere generasjoner, og mange eldre utgjør en ressurssterk gruppe som vil ha høyere utdanning, bedre helse, bedre bolig og bedre økonomi enn tidligere generasjoner eldre (St.Meld. 15).

Nasjonalt vil de yngre aldersgruppene øke mindre, og trenden vil være at de eldre blir boende i distriktene, mens de yngre flytter mot byene.

For Arendal viser prognosene at folketall vil øke fremover, men at økningen i stor grad kommer i de eldre aldersgruppene. Det er usikkerhet rundt befolkningsprognosen. Antall flyktninger og økning i folketall knyttet til industrietablering med ringvirkninger er krevende å anslå. Likefullt illustrerer forsørgerbrøken den store omstillingen vi står overfor der færre er i arbeid, i kombinasjon med langt flere eldre. Forsørgerbrøken er forholdet mellom de som må forsørges og dem som er yrkesaktive, og denne utfordres ved at det stadig blir færre mennesker i arbeidsfør alder i forhold til personer i alderen 67+. Etter SSB sine prognoser så vil Arendal i 2022 ha 3,3 personer i arbeidsfør alder pr. person over 66 år. Dette er lavere enn nasjonale verdier (4.0). Dette er basert på middelalternativet med middel innvandring (MMMM). Arendal kommune har gjort en egen analyse der effekten av industrialiseringen er lagt til grunn. Beregningene til SSB viser seg allerede nå å slå ut feil, og SSB oppdaterer ikke beregningene sine før senere i 2024, og er derfor ikke nyttige for Arendal per i dag. 

Illustrasjonen under viser forsørgerbrøk per i dag, og fremskrevet etter kommunens egen befolkningsprognose, der vekst knyttet til batterifabrikk og ringvirkninger er inkludert.

Kilde: Menon-rapport

Figuren under viser fremskrevet folkemengde for personer over 80 år. 

Kilde: SSB MMMM-alternativet, tabell 13600

Konsekvenser for omsorgssektoren

Det er mange faktorer som virker inn på hvordan de demografiske endringene vil påvirke de kommunale helse- og omsorgstjenestene, som sykelighet, økonomi, nærhet til sykehus og utdannings­institusjoner, utviklingen i teknologi og organisering av tjenestene. Men det som er sikkert er at det vil bli færre yrkesaktive pr. hjelpetrengende fremover. For å gi gode og forsvarlige tjenester også i fremtiden, må vi se hele kommunen under ett og fordele og organisere ressursene klokt. Om kommunen vil bli tilført noen kompensasjon for demografikostnader i inntektssystemet vet vi ikke. Kostnadene for kommunen vil endre seg fremover fordi sammensetningen av befolkningen endres. Det blir færre i yrkesaktiv alder, færre barn og flere gamle. 

Figuren under viser hvordan kostnadene for kommunen fremover vil endres på grunn av endret befolkningssammensetning. Kostnadene øker innen pleie og omsorg og går ned i grunnskole og barnehage. 

Kilde: KS, befolkningsprognose MMMM (modellen oppdateres først når SSB oppdaterer befolkningsprognosen i 2024).

Modellen er utarbeidet av KS og illustrerer endring i kostnadsnivå gitt endring i befolkning, alt annet likt. Når sammensetning av innbyggerne i Arendal kommune endrer seg over tid vil kommunen kompenseres for disse kostnadene gjennom inntektssystemet (rammetilskuddet). Kostnaden ved demografiske endringer blir vurdert i forkant av hvert statsbudsjett og vil ligge til grunn for endring i kommunens inntekter.

Kommunen må selv vurdere befolkningsendringene. Når barnetallene går ned og antall eldre øker bør budsjettmidlene følge utviklingen i kommunen. Figuren over illustrerer dette. Den lilla linjen illustrerer endringen i utgiftsbehov for kommunen, og det er den som ligger til grunn for økt rammetilskudd til kommunen. For å dekke forventede merkostnader til pleie og omsorg må kommunen over tid omdisponere budsjettmidler fra grunnskole og barnehage.

Arendal må planlegge langsiktig for en bærekraftig og tilstrekkelig dimensjonert pleie- og omsorgstjeneste da det vil bli en stadig aldrende befolkning samtidig som forventningene til kvalitet på tjenestene er økende. Utfordringsbildet både i Arendal og nasjonalt vil kreve nye arbeidsformer for at vi skal kunne gi gode og forsvarlige tjenester også i fremtiden. Derfor pågår det en større kartlegging av dagens og fremtidens helse og omsorgstjenestene i Arendal, og resultater fra arbeidet vil vi dele her våren 2024.

2.5 Refleksjoner

Størst befolkningsvekst i områder det har vært boligfeltutbygging (Nedenes, Myra og Asdal), og nedgang i de minst sentrale områdene. Viktig å legge til rette for at det er tilgjengelige boliger er i nærheten til service/tjenester og arbeidsmarkedet for å sikre en positiv befolkningsutvikling. 

Å beskrive og vurdere konsekvenser av demografiutviklingen er en sentral faktor i kommunal og regional planlegging. Det er viktig at boligplanlegging, tjenestetilbud og arealplanlegging tar inn over seg fremtidens demografi.  Mulighet for arbeid, til å skaffe bolig for tilflyttere, gode skoler og barnehager, trygge nærmiljø er faktorer som vil kunne påvirke til- og fraflytting i regionen og utvikling av gode og trygge nærmiljø med aksept for mangfold.  

Færre i arbeidsfør alder per pensjonist er en økende utfordring for Arendal både med tanke på utgifter til kommunale tjenester og knyttet til rekruttering av arbeidskraft. I tillegg er det avgjørende å utnytte arbeidskraftreserven som finnes i samfunnet. Flyktninger og innvandrere utgjør en stor ressurs og integrering i samfunnet og arbeidslivet har et stort potensial.  Videre er det avgjørende å fremme helsen i befolkningen slik at innbyggere i arbeidsfør alder kan bidra inn i et arbeidsmarked med stort behov.   

Eldre kan også være en ressurs for kommunen og frivilligheten. Det blir vesentlig å tilrettelegge for et aldersvennlig samfunn.   

Vi lever i et samfunn som får stadig flere eldre, og mange vil eldes uten å ha en partner. Mange skiller seg, lever alene eller er barnløse. Dette er grupper som ofte er utsatt for ensomhet. Aleneboende som samtidig tilhører lavinntektsgruppen har større risiko å oppleve negative følelser (bekymringer, tristhet, ensomhet). Folkehelsemeldingen viser til at det har vært en økning fra 2012-2020 på ensomhet blant unge aleneboende under 35 år, og eldre over 75 år (Meld.st.15,side 75).