Kunnskapsgrunnlag for Arendal kommune 2024
4 Boliger
For at befolkningen skal vokse, må det bygges flere boliger som er tilpasset samfunnets behov. Vi har sett at det har vært en nedgang i boligbyggingen i 2023 på grunn av økte kostnader og høyere rente. Kommunen vektlegger behovet for fortetting av boligområder for å bevare kommunens natur.
Arendal har en mange boliger som er bygget før 2000 tallet og som er over 100 år gamle. Boligstørrelsen har endret seg i takt med endringer i husholdningene. En økende andel av husholdningene består av kun én person. Det er en sammenheng mellom inntekt og eierforhold. 18% av husholdningene leier bolig i Arendal (2022). Utleieandelen varierer internt i kommunen, med høyest andel i sentrumsområdene. Sosiale ulikheter i helse knyttes til boligforhold og tilgang på tjenester i nærmiljøet. Barn i lavinntektsfamilier som bor i leid bolig er mer utsatt for barnefattigdom ifølge forskning. Dette gir et bilde av utfordringer knyttet til boligsituasjonen i Arendal, med vekt på et behov for å tilpasse boligbyggingen etter endringer i befolkningssammensetning og utviklingstrender.
4.1 Antall boliger
I kommunens befolkningsprognose legger kommunen til grunn at det om få år bygges om lag 500 boliger i året. Dette følger av Menons ringvirkningsanalyse i forbindelse med etableringen av Morrow. I 2023 har boligmarkedet stoppet noe opp på grunn av økte byggekostnader og høyere rente. I 2023 ble det kun ferdigstilt 190 nye boliger/leiligheter. Dersom det skulle bli en vedvarende lav boligbygging vil det påvirke kommunens befolkningsvekst. Kommunedirektøren mener det er viktig med fortetting av boligområdene, så ikke et økt antall boliger bygger ned for stor del av kommunens natur.
Kommunen har behov for en differensiert boligbygging tilpasset endret befolkningssammensetning og utviklingstrender.
Arendal har 22 556 boliger, hvor 64 % er eneboliger, 12 % rekkehus, 12 % boligblokker, 7 % tomannsboliger og 1 % bofellesskap (Agdertall.no 2023).
Arendal er fortsatt en by hvor eneboliger er den dominerende boligtypen. De siste årene er det bygget flere boligblokker, samt boliger som av mange oppfattes som boligblokker, dvs. de som er nevnt i «Andre bygningstyper», og inkluderer boliger over forretningsbygg, som kjøpesenteret i sentrum. Utviklingen viser at mens det i 2010 var 72 % eneboliger så falt andelen i 2020 til 66%. Kombinasjonen blokk og «andre bygningstyper» har økt fra 11 til 16 % fra 2010 til 2020.
Den gjennomsnittlige veksten i boliger har vært på 1 % i året i tiårsperioden fra 2010 til 2023, med sterk svingning fra år til år.
Tabellen under viser antall boliger etter bygningstype pr 1. januar 2023 (både bebodde og ubebodde boliger):
Kilde SSB: tabell 06265
4.2 Boliger - alder og størrelse
Arendal har et betydelig antall eldre boliger, hele 16 % av boligene er 100 år gamle eller mer, stort sett er dette eneboliger. Bare 25 % av boligene er bygget på 2000-tallet.
Boligstørrelsen har endret seg med størrelsen på familiene. Boligene fra før krigen var tilpasset store barnefamilier eller flere generasjoner og hadde mange rom. Deretter har husholdningene blitt gradvis mindre. I 2019 besto 39 % av husholdningene av kun en person, og 24 % av husholdningene besto av par uten hjemmeværende barn. Boligmarkedet har tilpasset seg dette og husene blir mindre og mindre.
Tabellen under viser boliger med kjent byggeår og kjent antall rom, 2023:
Kilde SSB: tabell 06518
Flere eier sin egen bolig i Arendal (90,1 %) enn i Agder (89,3 %) og i Norge (87,6 %) per januar 2023 for alderen 45 år +. Det er en klar sammenheng mellom inntekt og eierforhold. I Arendal er det i 2022 18 % av husholdningene som leier bolig, en andel som har holdt seg stabil i mange år. Det er interne forskjeller i Arendal kommune hvor det bor flest personer som leier bolig. Det er høyest andel utleie boliger i sentrum sonene, der sentrum 2 har en utleieandel på 42% (318 stk.), og Tromøy 2 har 10,5 % som innebærer 43 utleieboliger. Dette vises i figuren under.
Kilde: SSB.no pr. 2020
I husholdninger med inntekt under 60% av medianinntekten er det 51,5 % som leier bolig (2019). 10,3 % oppgir at de bor trangt i Norge, mens tilsvarende for Arendal er 6,2 %, som er 2709 personer.
Figuren under viser andel av foskjellige husholdningstyper som leier bolig, pr. 2022:
Kilde: SSB tabell 11082
4.3 Boligmarkedet
Arendal er i et felles arbeids- og boligmarked som strekker seg fra Risør til og med Kristiansand, samt innlandskommunene innenfor den samme kyststripa, se avsnittet om næringsliv og pendling i eget kapittel.
Da E 18 mellom Grimstad og Kristiansand ble bygd ut og sterkt forbedret medførte det tilflytting til vestre del av kommunen fra Kristiansand. Dette er antakeligvis personer som ønsker å bo billigere, men innenfor pendleavstand til Kristiansand. På samme måte er det barnefamilier som flytter til nabokommunene for å få en større bolig tilpasset barnefamilier til en lavere pris enn i Arendal.
Når den nye E-18 østover fra Arendal blir ferdigstilt kan det forventes økt pendling østfra til Arendal og motsatt vei. Grenland vil raskt komme innenfor pendleravstand til Arendal, og kanskje vil vi også se en utvikling som de allerede har sett i Risør ved at folk bor i Risør, og arbeider i Oslo.
Arendal har hatt en betydelig boligbygging det siste tiåret, antallet boliger er økt med 12 % fra 2010 til 2022, i gjennomsnitt 0,8 % pr år. I den samme perioden har folketallet i gjennomsnitt også økt med 0,8 %.
Figuren under viser vekst i folketall og antall boliger i Arendal:
Figuren under viser antall personer pr. husholdning i Arendal over tid:
Forholdet mellom folketall og boliger styres også av at husholdningene har blitt mindre med åra. I perioden 2005 – 2023 har det gjennomsnittlige antallet personer i en privathusholdning gått ned fra 2,3 til 2,15 personer.
4.4 Bomiljø
Lokalsamfunnet kan være både en ressurs og en utfordring og påvirker barn og unges livssjanser og mulighetsrom. Nærmiljøets kvaliteter påvirker den psykiske og fysiske helsen.
Den sosioøkonomiske gruppen en tilhører påvirker hvilket nabolag en havner i. Det gjør at belastninger i nærmiljøet rammer befolkningen skjevt. Det er derfor viktig å se på utsatte områder for å kunne påvirke den negative effekten disse områdene har på oppvekstsvilkår. Ungdom med lavere sosioøkonomisk status mangler fortrolige venner i større grad enn andre, og de er heller «ikke like godt fornøyd» med vennene sine.
Nærhet til naturen påvirker grad av friluftsliv og er positivt for folkehelsen, tilgang på trygge sykkelveier påvirker bruk av sykkel som transportmiddel (lys og adskilt fra bilvei), og tilgang på sosiale arenaer påvirker sosiale relasjoner og livskvalitet.
Fylkeshelseundersøkelsen ble gjennomført 2019, og det skal gjennomføres en ny i 2023. Tabellen under viser resultater fra 2019 om spørsmålene knyttet til nærmiljøkvaliteter.
Kilde: Fylkeshelseundersøkelsen i Agder 2019
Samtidig viser enkelte undersøkelser også til forhold i omgivelsene ut over familien, blant annet utrygge nabolag og at barn og unge i familier med lav sosioøkonomisk status er mer utsatt for mobbing (Adler og Stewart 2010, Vukojević m.fl. 2017).
4.5 Fritidsbebyggelse
Fritidsbebyggelse
Det er ca. 2100 bruksenheter til fritid i Arendal og litt over 4000 eiere (alle eierandeler inkludert). Figuren under gir en oversikt på antall hytteeiere fordelt på kommuner, som viser at Oslo er den største «hytteeierkommune».
Kilde: Agdertall