Fremtidens skole

Innspill i denne kategorien blir lagt ut når de kommer inn til oss.

Innspill i denne kategorien blir lagt ut når de kommer inn til oss.

Innspill i denne kategorien blir lagt ut når de kommer inn til oss.

Innspill i denne kategorien blir lagt ut når de kommer inn til oss.

Innspill i denne kategorien blir lagt ut når de kommer inn til oss.

Folkevalgte har fått tilsendt et dokument med tilleggsinformasjon. Dette har de fått på bakgrunn av spørsmål de har stilt. 

Les dokumentet med spørsmål og svar  (PDF, 256 kB)

Arendal kommune har færre elever enn før, og antallet vil fortsette å gå ned i minst 10–15 år. Skolene er bygget for flere elever enn vi har i dag, og mange bygg står delvis tomme.
For å bruke pengene riktig, må klassene fylles opp. Hvis vi beholder dagens struktur, kan det føre til kutt som gir færre lærere og mindre støtte til elevene. Kommunen vil ikke fremover klare å oppfylle kravet til lovpålagt lærertetthet uten å gjøre endringer.

Hovedgrunnen er færre elever i tiden som kommer, og som eksempel kan det nevnes at Stuenes skole har 60 % ledig kapasitet. Det er et stort ønske om å sikre god kvalitet, sterke fagmiljøer og et likeverdig tilbud til alle elever. Hvis vi beholder alle skolene, blir kostnaden per elev høyere.  Ved å slå sammen eller legge ned skoler kan vi:

• Bruke mer penger på undervisning og støtte i klasserommet.
• Bruke skolebyggene mer effektivt.
• Styrke fagmiljøene og gjøre det lettere å rekruttere.
• Unngå store vedlikeholdskostnader.

Kommunen gjennomfører mange kutt også utenom skole. Likevel er det slik at vi må gjøre endringer i skolestrukturen for å få økonomien på rett kjøl i tiden fremover.

Målet er todelt - sikre god kvalitet i skolene fremover samt ha en sunn og bærekraftig økonomi. Uten endringer vil penger som burde gått til undervisning og støtte, bli brukt på tomme skolebygg. Ved å redusere utgifter til bygg og administrasjon, kan vi bruke mer på lærere og læring.

• Prognosene viser at det blir rundt 900 færre elever i Arendal de neste 10–15 årene.
• Når elevtallet synker, får kommunen lavere statlige overføringer, fordi inntektene følger antall barn i skolepliktig alder. 
• Samtidig består mange av kostnadene, som drift, vedlikehold og administrasjon, uavhengig av hvor mange elever det er ved den enkelte skole. 
• Hvis man beholder alle skolene, blir kostnaden per elev stadig høyere, og mindre penger går til undervisning og oppfølging av elever. 
• Skolepakke 1 foreslår derfor å samle elever ved færre skoler – Eydehavn, Nesheim, Moltemyr og Sandnes foreslås lagt ned – slik at mer av ressursene kan brukes på læring, kvalitet og lærertetthet i stedet for bygg og drift.

Besparelsene i pakke 1-4 er beregnet ut fra dagens skolestruktur og basert på budsjett 2026. 

Se excelark som viser økonomisk beregning (XLSX, 317 kB)

• Driftsbudsjett: Dekker løpende utgifter som lønn og vedlikehold.
• Investeringsbudsjett: Brukes til større investeringer, for eksempel oppgradering av bygg. 

Hvis vi beholder skolene, må vi investere i oppgraderinger. Det gir kostnader som belaster driftsbudsjettet, noe som igjen gir mindre penger til læring.

Det skjer samtidig. Færre skoler betyr færre rektorer, ledere og merkantile stillinger.

Kommunen følger loven og skal sikre trygg skolevei for alle, enten det er til fots, sykkel eller via buss/drosje. For å sikre trygg skolevei er det innført diverse tiltak:

• Hjertesoner
• Trygg av- og påstigning

Alle elever som har rett til skyss, vil få det. Nasjonale skyssregler sier at alle elever på 1. trinn som bor mer enn 2 km fra skolen har rett til gratis skyss, det samme gjelder for elever på 2.-10. trinn som bor mer enn 4 km fra skolen. Alle som har særlig farlig eller vanskelig skolevei, har rett til gratis skyss.

Behovet for skoleskyss vil øke noe uansett hvilken løsning som velges. Kommunen vil samarbeide med fylkeskommunen, politi og trafikksikkerhetsutvalg for å sikre trygge løsninger for trafikken. 

Kommunen samarbeider med relevante aktører for å sikre best mulig trafikksikkerhet for alle elever.

Trygghet handler om relasjoner, ikke skolestørrelse. Overgang til ny skole må planlegges godt, spesielt for de yngste og mest sårbare barna. Det er også viktig for barna at foresatte gir dem korrekt og betryggende informasjon. 

Selv om barna samles på færre skoler, vil det ikke bli veldig store klasser på noen av skolene. For at barna skal bli sett og få hjelp må man sørge for god og tydelig klasseledelse, uavhengig av skolestørrelse.

Nei. Omfanget av mobbing henger ikke sammen med skolestørrelse, men blant annet med kvaliteten på arbeidet som gjøres med skolemiljøet.

Sårbare elever skal ivaretas uavhengig av skolestørrelse. For å skape trygghet ved skolebytte er følgende tiltak viktige:

• Tett oppfølging og ekstra støttepersoner i overgangsperioden
• God tilgang til PPT og skolehelsetjeneste
• Personale som lytter, samarbeider og følger opp tett
• Tverrfaglig samarbeid rundt eleven

Noen elever kan oppleve små skoler som tryggere. For å ivareta disse må det legges vekt på trygghet, relasjoner og forutsigbarhet også i større skolemiljøer, med tidlige og målrettede tiltak.
 

Det handler om hvordan skolen drives, ikke størrelsen.
Viktige faktorer er:

• Undervisningskvalitet
• Skoleledelse
• Samarbeid med hjemmet
   

Det betyr at ansatte samarbeider, deler kunnskap og utvikler undervisningen sammen. Større skoler gir bedre grunnlag for dette.
 

• Hove læringsarena avvikles fra høsten 2026. Elevene får tilbud ved nærskolen.
• Lunderød skole og ressurssenter vurderes senere, etter ny skolestruktur er vedtatt.
   

Oppfølging handler om lærerkompetanse og læringsmiljø, ikke klassestørrelse. Det er heller ikke gitt at det blir store klasser på de nye skolene. Det vi vet er at ved å bruke mindre på bygg, kan vi bruke mer på læring og støtte.

Skolen skaper tilhørighet og fellesskap, og en nedleggelse kan oppleves vanskelig. Lokalmiljøet kan miste et naturlig samlingspunkt, og det kan på sikt påvirke både bosetting og engasjement. Samtidig finnes det muligheter for å bevare fellesskapet – for eksempel ved å bruke skolebygget til fritidstilbud eller møteplass for lag og foreninger. Lokale arrangementer og samarbeid mellom innbyggere og frivillige kan også bidra til å holde bygda levende.

Det er Arendal eiendom som skal utrede eventuell ombruk eller salg av skolebygg.