Elevnedgang og økonomiske utfordringer
Antallet barn og unge i Arendal synker og prognosene viser en stor nedgang i elevtallet de neste 10-15 årene. Samtidig står kommunen i en krevende økonomisk situasjon.
Dagens skolestruktur er tilpasset langt høyere elevtall, og de fleste skolene har en betydelig overkapasitet. Det betyr at kommunens ressurser er spredt på mange lokasjoner og vi drifter og vedlikeholder skolebygg som delvis står tomme.
Vårt mål
Målet for Arendal kommune er at alle barn skal ha det bra i barnehage, skole, hjemme og på fritiden. For å sikre en god oppvekst for alle barn i Arendalsskolen, må skolestrukturen tilpasses færre barn i tiden fremover.
Ved å endre skolestrukturen og fylle opp klassene vil man styrke fagmiljøene, opprettholde god kvalitet i opplæringen og tilby et godt og likeverdig tilbud for alle elever.
Arendal bystyre har bedt administrasjonen utarbeide en plan for en økonomisk bærekraftig og helhetlig skolestruktur.
Forslag til ny skolestruktur
Forslaget til ny skolestruktur skal behandles av bystyret 13. november 2025. Deretter vil saken sendes på høring. Endelig vedtak er planlagt før sommeren 2026.
Kommunedirektørens forslag
-
Fra høsten 2026:
- Eydehavn og Nesheim skoler legges ned og elevene flyttes til Stuenes.
- Hove læringsarena legges ned.
- Kretsgrensen mellom Hisøy og Nedenes skoler justeres for å skape en jevn elevfordeling.
Fra høsten 2027:
- Birkenlund skole etableres som ren ungdomsskole med elever fra Birkenlund, Stinta og Moltemyr skoler.
- Stinta skole etableres som en ren barneskole.
- Moltemyr skole legges ned.
- Barneskoleelevene fra Birkenlund og Moltemyr skoler fordeles på Stinta, Myra og Strømmen skoler.
- Sandnes skole legges ned og elevene flyttes til Roligheden skole. Modul/omdisponering av lokaler frem til permanent kapasitet 2031/32.
Etter 2030:
Det utredes for en felles ungdomsskole for Asdal, Hisøy, Nedenes, Rykene og Strømmen skoler. Barneskolestrukturen i vest ses i sammenheng med utredningen av ungdomsskolen. Strømmen oppvekstsenter består som egen virksomhet.
Kart over forslag til ny skolestruktur
-
Fortellingskartet “Fremtidens skole” viser dagens skoler og hvilke endringer som skjer i ny skolestruktur. Kartet er delt inn i områdene Trømøy, øst, sentrum og vest.
Gå til fortellingskartet Fremtidens skole
Dokumenter i saken
Barnets beste og medvirkning
Barnets beste står sentralt i all planlegging. Endringene i skolestruktur påvirker mange barn og familier og det er særlig viktig å vurdere hvordan tiltakene virker på elevenes læring, trivsel og tilhørighet – både på kort og lang sikt. Arbeidet skal sikre at alle barn får et trygt og inkluderende læringsmiljø, uavhengig av hvilken skole de går på. Kommunen vil legge til rette for ekstra støtte i overgangsperiodene, fadderordninger, tett samarbeid mellom skolene, elever og foresatt. Sårbare grupper og deres behov blir spesielt ivaretatt, og det legges vekt på å sikre trygge skoleveier og gode fritidstilbud i nærmiljøene.
I den videre utredningen skal alle berørte elever, foresatte og ansatte involveres på en god måte. Dette skjer gjennom åpne høringer og dialogmøter.
Ofte stilte spørsmål
Her finner du svar på spørsmål mange har stilt om arbeidet med ny skolestruktur i Arendal kommune. Noen av spørsmålene vi har fått kan vi først svare på når bystyret har gjort et vedtak og vi har utredet videre.
Flere har sendt inn lignende spørsmål. For å gjøre det lettere å finne fram, har vi samlet spørsmål og svar under ulike tema.
Bakgrunn, behov og mål
Arendal kommune har færre elever enn før, og antallet vil fortsette å gå ned i minst 10–15 år. Skolene er bygget for flere elever enn vi har i dag, og mange bygg står delvis tomme.
For å bruke pengene riktig, må klassene fylles opp. Hvis vi beholder dagens struktur, kan det føre til kutt som gir færre lærere og mindre støtte til elevene. Kommunen vil ikke fremover klare å oppfylle kravet til lovpålagt lærertetthet uten å gjøre endringer.
Hovedgrunnen er færre elever i tiden som kommer, og som eksempel kan det nevnes at Stuenes skole har 60 % ledig kapasitet. Det er et stort ønske om å sikre god kvalitet, sterke fagmiljøer og et likeverdig tilbud til alle elever. Hvis vi beholder alle skolene, blir kostnaden per elev høyere. Ved å slå sammen eller legge ned skoler kan vi:
- Bruke mer penger på undervisning og støtte i klasserommet.
- Bruke skolebyggene mer effektivt.
- Styrke fagmiljøene og gjøre det lettere å rekruttere.
- Unngå store vedlikeholdskostnader.
Kommunen gjennomfører mange kutt også utenom skole. Likevel er det slik at vi må gjøre endringer i skolestrukturen for å få økonomien på rett kjøl i tiden fremover.
Målet er todelt - sikre god kvalitet i skolene fremover samt ha en sunn og bærekraftig økonomi. Uten endringer vil penger som burde gått til undervisning og støtte, bli brukt på tomme skolebygg. Ved å redusere utgifter til bygg og administrasjon, kan vi bruke mer på lærere og læring.
- Prognosene viser at det blir rundt 900 færre elever i Arendal de neste 10–15 årene.
- Når elevtallet synker, får kommunen lavere statlige overføringer, fordi inntektene følger antall barn i skolepliktig alder.
- Samtidig består mange av kostnadene, som drift, vedlikehold og administrasjon, uavhengig av hvor mange elever det er ved den enkelte skole.
- Hvis man beholder alle skolene, blir kostnaden per elev stadig høyere, og mindre penger går til undervisning og oppfølging av elever.
- Skolepakke 1 foreslår derfor å samle elever ved færre skoler – Eydehavn, Nesheim, Moltemyr og Sandnes foreslås lagt ned – slik at mer av ressursene kan brukes på læring, kvalitet og lærertetthet i stedet for bygg og drift.
Økonomi og prioriteringer
- Driftsbudsjett: Dekker løpende utgifter som lønn og vedlikehold.
- Investeringsbudsjett: Brukes til større investeringer, for eksempel oppgradering av bygg.
Hvis vi beholder skolene, må vi investere i oppgraderinger. Det gir kostnader som belaster driftsbudsjettet, noe som igjen gir mindre penger til læring.
Det skjer samtidig. Færre skoler betyr færre rektorer, ledere og merkantile stillinger.
Trygghet, skolevei og transport
Kommunen følger loven og skal sikre trygg skolevei for alle, enten det er til fots, sykkel eller via buss/drosje. For å sikre trygg skolevei er det innført diverse tiltak:
- Hjertesoner
- Trygg av- og påstigning
Alle elever som har rett til skyss, vil få det. Nasjonale skyssregler sier at alle elever på 1. trinn som bor mer enn 2 km fra skolen har rett til gratis skyss, det samme gjelder for elever på 2.-10. trinn som bor mer enn 4 km fra skolen. Alle som har særlig farlig eller vanskelig skolevei, har rett til gratis skyss.
Behovet for skoleskyss vil øke noe uansett hvilken løsning som velges. Kommunen vil samarbeide med fylkeskommunen, politi og trafikksikkerhetsutvalg for å sikre trygge løsninger for trafikken.
Kommunen samarbeider med relevante aktører for å sikre best mulig trafikksikkerhet for alle elever.
Barnas trivsel og psykiske helse
Trygghet handler om relasjoner, ikke skolestørrelse. Overgang til ny skole må planlegges godt, spesielt for de yngste og mest sårbare barna. Det er også viktig for barna at foresatte gir dem korrekt og betryggende informasjon.
Selv om barna samles på færre skoler, vil det ikke bli veldig store klasser på noen av skolene. For at barna skal bli sett og få hjelp må man sørge for god og tydelig klasseledelse, uavhengig av skolestørrelse.
Nei. Omfanget av mobbing henger ikke sammen med skolestørrelse, men blant annet med kvaliteten på arbeidet som gjøres med skolemiljøet.
Sårbare elever skal ivaretas uavhengig av skolestørrelse. For å skape trygghet ved skolebytte er følgende tiltak viktige:
- Tett oppfølging og ekstra støttepersoner i overgangsperioden
- God tilgang til PPT og skolehelsetjeneste
- Personale som lytter, samarbeider og følger opp tett
- Tverrfaglig samarbeid rundt eleven
Noen elever kan oppleve små skoler som tryggere. For å ivareta disse må det legges vekt på trygghet, relasjoner og forutsigbarhet også i større skolemiljøer, med tidlige og målrettede tiltak.
Kvalitet og faglig tilbud
Det handler om hvordan skolen drives, ikke størrelsen.
Viktige faktorer er:
- Undervisningskvalitet
- Skoleledelse
- Samarbeid med hjemmet
Det betyr at ansatte samarbeider, deler kunnskap og utvikler undervisningen sammen. Større skoler gir bedre grunnlag for dette.
- Hove læringsarena avvikles fra høsten 2026. Elevene får tilbud ved nærskolen.
- Lunderød skole og ressurssenter vurderes senere, etter ny skolestruktur er vedtatt.
Oppfølging handler om lærerkompetanse og læringsmiljø, ikke klassestørrelse. Det er heller ikke gitt at det blir store klasser på de nye skolene. Det vi vet er at ved å bruke mindre på bygg, kan vi bruke mer på læring og støtte.
Nærmiljø og fremtidig bruk av skolebygg
Skolen skaper tilhørighet og fellesskap, og en nedleggelse kan oppleves vanskelig. Lokalmiljøet kan miste et naturlig samlingspunkt, og det kan på sikt påvirke både bosetting og engasjement. Samtidig finnes det muligheter for å bevare fellesskapet – for eksempel ved å bruke skolebygget til fritidstilbud eller møteplass for lag og foreninger. Lokale arrangementer og samarbeid mellom innbyggere og frivillige kan også bidra til å holde bygda levende.
Det er Arendal eiendom som skal utrede eventuell ombruk eller salg av skolebygg.
Tidslinje
28. mars 2026: bystyremøte
Politisk behandling og endelig vedtak.
Mars 2026
- Saksfremlegget blir behandlet i råd og utvalg.
- Videre arbeid og justering av saksfremlegg.
26. februar 2026: bystyremøte
Politisk behandling av høring og justerte kretsgrenser.
Februar 2026
- Vi leser og behandler alle høringsinnspill.
- Arbeid med saksfremlegg og forslag til forskrift. Saksfremlegget skal behandles i råd og utvalg.
Januar 2026
- 26. januar er det høringsfrist for den offentlige høringen.
- Dialogmøter med FAU, skolemiljøutvalg (SMU) og tillitsvalgte/verneombud ved skoler som er berørt.
- Arbeid med saksfremlegget.
Desember 2025
- Offentlig høring. Alle innbyggere får muligheten til å si sin mening om fremtidens skole.
- Folkemøter i skolekretsene som blir berørt.
- Medvirkningsprosesser på skolene.
- Dialogmøter med FAU, skolemiljøutvalg (SMU) og tillitsvalgte/verneombud ved skoler som blir berørt.
- Arbeid med saksfremlegget.
November: etter bystyremøte
13. november 2025 - forslag til ny skolestruktur
Arendal bystyre behandler sak om skolestruktur i møtet 13. november 2025.
Se saksdokumentene til møtet her.
I arbeidet med ny skolestruktur er det laget flere mulige løsninger, presentert som ulike skolepakker. Kommunedirektøren foreslår skolepakke 1.
11. november: Agderposten inviterer til skoledebatt
11. november kl. 19 inviterer Agderposten til skoledebatt. Debatten er i Agderpostens lokaler i Kirkegaten 3.
Kommunedirektør Børge Toft skal være med i debatten.
30. oktober 2025: Administrasjonsutvalget og formannsskapet
Saken ble behandlet i administrasjonsutvalget og formannsskapet.
29. oktober: Arbeidsmiljøutvalget og flerkulturelt råd
Saken ble behandlet i arbeidsmiljøutvalget og flerkulturelt råd.
28. oktober 2025: Ungdommens bystyre og rådet for personer med funksjonsnedsettelse
Saken ble behandlet ungdommens bystyre og rådet for personer med funksjonsnedsettelse.
Våren 2025 - spørreundersøkelse
Våren 2025 ble det gjennomført en spørreundersøkelse om skolestruktur og skoletilbud i fremtiden. Det kom inn 582 svar.
Du kan lese mer om spørsmålene og svarene i kap. 6 i dokumentet Fremtidens skole - hoveddokument (PDF, 3 MB).
27. mars 2025 - bystyret ba om en helhetlig plan for Fremtidens skole
Bystyret tok administrasjonens svar på 8 av 11 punkter til orientering.
Bystyret fattet vedtak om at det skal lages en helhetlig plan for fremtidige skolestrukturen i Arendal.
Les sakens dokumenter.
14. november 2024 - bystyret ber om videre utredninger
Bystyret vedtok videre utredning for å sikre god prosess videre.
Les saksdokumentene her.