Alexander C. Møllers landsted på Havstad i 2014. Her fant den første 17.mai-feiringen i Arendal sted i 1825.17.mai 1814 ble Grunnloven underskrevet og prins Christian Frederik valgt til norsk konge i riksforsamlingen på Eidsvoll. Den norske selvstendigheten ble imidlertid kortvarig og vi ble tvunget i union med Sverige, som varte til 1905.
Grunnloven hadde sine mangler og inneholdt en skamplett som jødeparagrafen. Men den var svært radikal i sin samtid og var første skritt på vei mot norsk selvstendighet og demokrati for alle, etter flere hundre år med enevelde og embetsmannsstyre under den danske tronen.
Over 200 år senere er det interessant å se hvordan feiringen av 17.mai har utviklet seg i Arendal. En av hovedmennene bak de første 17.mai-feiringene her i byen var poeten Conrad Nicolai Schwach, som var sakfører i Arendal fra 1821 til 1830. På den tiden ble Schwach regnet som en av våre aller fremste diktere.
Schwach er først og fremst kjent for "Flaggsang" ("Mens Nordhavet bruser"). Den ble lenge regnet som en uoffisiell nasjonalsang. Han skrev også en rekke andre, sett med moderne øyne, noe svulstige nasjonaldikt og leilighetsdikt. I sin tid i Arendal var Schwach en ivrig aktør i byens kultur- og sosietetsliv. Han var en habil fiolinist og ivrig skuespiller. Allerede året etter sin ankomst ble han "directeur" (styremedlem) i både det musikalske og det dramatiske selskab.
Schwach er også kjent for sine svært åpenhjertige erindringer, som først ble utgitt over 130 år etter hans død. I erindringene, som neppe var ment for utgivelse, lar han alle hemninger fare og beskriver byens ledende menn og kvinner på godt og vondt i frodige ordelag. Der finner vi også omtale av de første 17.mai-feiringene i byen.
Det hele begynte i 1824, da 17.mai første gang ble feiret i Christiania, som Oslo dengang het. Bakgrunnen var selvsagt at det da var ti år siden grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll. Men det var også et spark til unionskongen Karl Johan av Sverige og Norge. Han hadde gjentatte ganger foreslått å endre grunnloven og utvide kongens fullmakter, men ble hver gang nedstemt av Stortinget.
17.mai 1825
Den første 17.mai-feiringen i Arendal fant sted på dr Alexander Christian Møllers landsted på Havstad. Stedet var neppe tilfeldig. Dr Møller var nemlig også Arendals utsending til Eidsvoll i 1814 og var kjent for sitt frihetselskende og svært nasjonale sinnelag.
Sammen med Morten Dedekam var Schwach ansvarlig for å arrangere borgerfesten, som den ble kalt:
"Ved en Mængde Flag, Egeløv og Blomster fik vi en stor uindredet Sal omdannet til et smukt Festivitetslocale, og et Batterie med 10 Kanoner opført udenfor Huset."
Alexander C. Møllers landsted slik det så ut på hans tid. Tegnet av Jonas Nicolai Prahm (1816-1878).En russisk fregatt hadde overvintret i Arendal denne vinteren og lå fremdeles i havn på 17.mai. Fregattsjefen og de øverste offiserene hadde deltatt i byens selskapsliv og ble invitert til festen, sammen med byens "mandlige Indvaanere af de dannede Classer". Kvinner, barn og vanlige folk hadde selvsagt ingenting på en slik tilstelning å gjøre.
Det ble mange festtaler og skåler og stemningen var høy. Hver gang en skål var utbragt salutterte batteriet med ni skudd og fregatten svarte med like mange. Dagens siste skål ble saluttert med hele 27 skudd fra fregatten og under denne kanonaden gikk den høystemte forsamlingen fra bordet.
Tre sentrale menn bak den første 17.mai-feiringen i 1825. Fra venstre Conrad Nicolai Schwach (1793-1860), Morten Smith Dedekam (1793-1861 og senere ordfører i Arendal) og dr Alexander Christian Møller (1760-1847).17.mai 1826
Kong Karl Johan kunne styre sin begeistring for 17.mai-feiringene. Amtmann (fylkesmann) Frederik A. Schouboe sendte derfor et brev til byfogd Nicolai H. Jæger, med anmodning om at dagen ikke ble feiret i Arendal. Men Jæger tok ikke notis av brevet. 17.mai ble feiret på Slaabervig på Hisøy, like grundig som året før:
"Festen blev feiret ligesom forrige Aar, de samme Sange eller andre og flere, som jeg havde forfattet, bleve sjungne; men Høitideligheden afholdtes paa Slaabærvig; og da Maaltidet nærmede sig sin Ende, hilsede jeg Stedet med en Impromptu. Til Amtmanden skrev jeg en Fabel. Den ble aldrig offentliggjort; men jeg sørgede for at Amtmanden fik læse den. "
Slaabervig 1863. Bilde fra KUBEN museum og arkiv.17.mai 1827
Kongen likte fremdeles ikke 17.mai-feiringen, men hadde ikke sendt ut noe offisielt manifest, og dagen ble også dette året feiret i Slaabervig. Schwach var velsignet med frekkhetens nådegave og skrev en sang i anledning dagen, hvor han også tok med en skål til kongen:
"Jeg lod endog i offentlige Blade indrykke et Tillæg til Sangen ved Kongens Skaal, og antog deri som givet at Kongen ei havde noget imod Festen, og at Rygtet havde løiet."
Festen sluttet med fordømmelse av motstanderne av 17.mai-feiringen:
"Mange kastede derpaa deres Glas mod Væggen med det Ønske, at det de kunde knuse Festens Fiender ligesom de knusede Glasset."
17.mai 1828
7.mai 1828 utstedet Karl Johan et manifest mot feiring av 17.mai. Det ble sendt med kurér i alle retninger og kom til Arendal 13.mai. Forberedelsene til feiringen var da i full gang, men det ble i all hast innkalt til et møte allerede samme kveld. De fleste mente at festen skulle avholdes, enten det behaget eller mishaget kongen.
Til slutt ble det likevel vedtatt at man skulle sende et ilbud til Christiania, for å få rede på hvordan Stortinget stilte seg til kunngjøringen.
Allerede samme kveld dro en ung mann avgårde, med ordre om å være tilbake innen kvelden 16.mai, "om han saa skulde kjøre en Hest ihjel paa hver Station."
For sikkerhets skyld fortsatte forberedelsene mens man ventet på at budet skulle komme tilbake. Etter 66 timers reise uten hvile kom budet tilbake litt over middag den 16.mai, med beskjed om at Stortinget ikke ville markere dagen.
Igjen ble det innkalt til hastemøte. Noen syntes Stortingets beslutning var skammelig og ville likevel feire dagen. Schwach var egentlig blant dem, men inntektene som sakfører hadde begynt å avta. Han ville derfor ikke foreta seg noe som kunne minske hans sjanser til å få andre offentlige stillinger.
Det endte med at feiringen ble innstilt. Men for at "de indkjøbte Levnetsmidler ei skulde spildes” ble det i stedet avholdt en privat fest hos apoteker Tuxen. Der ble det drukket sterkt og talt mange harde ord om kongen. Etter festen gikk Schwach sammen med dr. Møller hjem til Møllers hus, hvor de knuste en gipsbyste av Karl Johan og kastet restene ut av vinduet.
Allerede dagen før hadde Schwach tatt kongens portrett, som hang i glass og ramme på veggen hjemme hos ham, ut av rammen og klistret det opp på privetet, hvor han daglig "spyttede på det indtil det raadnede".
Torvslaget i Christiania 17.mai 1829
Conrad Nicolai Schwach flyttet fra Arendal høsten 1830, men skriver ingenting om 17.mai-feiring i Arendal i 1829 og 1830. Han oppholdt seg imidlertid i Christiania den siste uka i mai 1829 og omtaler det såkalte Torvslaget, som fant sted 17.mai det året.
Det som skjedde var i grove trekk at en begeistret folkemengde hadde samlet seg i Bjørvika for å hilse dampbåten "Constitutionen" (som bl.a. kan bety "grunnloven"). Deretter gikk de i et improvisert borgertog opp til Stortorvet, hvor feiringen fortsatte. Myndighetene var redde for at det skulle bli tent en opprørsflamme i landet og politiet ba folk dra hjem. De fleste nektet. Stattholder Baltazar von Platen og festningskommandant Ferdinand Wedel-Jarlsberg satte da inn kavaleriet mot den fredelige folkemengden.
Skudd ble ikke avfyrt, men soldatene slo med geværkolber og børsepiper. Endel ble skadet eller fikk ødelagt klærne sine i tumultene. En av dem som deltok i feiringen var dikteren Henrik Wergeland (1808-1845). Han sendte etterpå inn en klage på at studenteruniformen hans hadde blitt spjæret opp av en sabel. Han skrev også en farse om hendelsene, som kom ut i august samme år. Dette gjorde ham til folkehelt.
Innbyggerne i Christiania reagerte kraftig på Torvslaget og stattholderens brutale avgjørelse. Raseriet førte til debatter og avisinnlegg hele sommeren, og tilstanden var så spent at kongen måtte tillate feiring av nasjonaldagen. Det tok likevel fire år før den første offisielle talen i anledning dagen ble holdt, av nettopp Henrik Wergeland i 1833.
Torvslaget i 1829 – kolorert pennetegning av Hans E. Reimers (fra Wikipedia)Den vestlandske Tidende
I 1832 startet "Den vestlandske Tidende", som var byens ledende avis helt fram til andre verdenskrig, og enerådende til Agderposten kom i 1874. Avisa utkom som "Den vestlandske Tidende" 1832-1895, som "Vestlandske Tidende" 1895-1966 og som "Sørlandske Tidende" 1966-1975.
I Den vestlandske Tidende kan vi lese at 17.mai-feiringene i Arendal utover 1830-tallet fortsatte på samme måte som Schwach beskriver, som mer eller mindre lukkede arrangementer for byens elite. Avisen skriver konsekvent ikke hvor feiringene fant sted, kun at det var på et landsted utenfor byen. Det er nærliggende å tro at det kan ha vært på Havstad eller Slaabervig, slik som på 1820-tallet.
17.mai 1837
I 1837 kan vi spore første tegn på at 17.mai i Arendal er i ferd med å utvikle seg til den folkefesten vi kjenner i dag. Den vestlandske Tidende skriver fornøyd 19.mai 1837:
"Gaarsdagen feiredes her ved et festligt Middagsselskab paa et Landsted i Nærheden af Byen, hvor under Sang, Musik og Kanonade, Skaaler passende til Dagens Høitidelighed bleve udbragte.
Det musicalske Selskab havde paa den ved Byen liggende Skydebane foranstaltet Harmoniemusik om Aftenen. En stor Mængde Mennesker var her forsamlet og muntert gik Aftenen hen under Musik, Sang og Dands.
Kl. 10 drog Musiken spillende gjennem Gaderne og den begeistrede Mængde udbragte et Hurra for Veteranen Hr. Doctor Møller, Medlem af Rigsforsamlingen i 1814, og Storthingsmanden, Toldcasserer Lange. Fra tidlig om Morgenen til seent ud paa Aftenen hørte man omkring Byen en meget livlig Kanonade.
17de Mai er efter vor Formening i Aar bleven høitideligholdt her som en sand Folkefest, og man skylder saavel det musicalske selskabs Direction som flere av dets Medlemmer Tak for den Beredvillighed og Opoffrelse, hvormed de bidroge til Festens Forherligelse.
Isen er brudt og vi haabe, at lignende Foranstaltninger for Fremtiden ville finde Sted paa Skydebanen; thi ved Fornøielser, hvori alle Stænder kunne tage Deel, høitideligholder man upaatvivlelig paa den værdigste og meest passende Maade en Nationalfest."
Da 17.mai ble utsatt til 18.mai
Etter en vellykket 17. mai-feiring i 1840, ble det for første gang valgt en komité for en offentlig feiring i 1841. Det ble sirkulert lister i byen der folk som ville bidra til feiringen kunne skrive seg på.
Annonse i Den vestlandske Tidende 11.05.1841.Dessverre regnet festen bort på 17.mai, så den ble utsatt til 18.mai, da "en stor Mængde mennesker samledes der om Aftenen og tilbragte under jevnlige Kanonsalver, ved Musik og Dands nogle faa Timer. Kl. 9 opsattes en af Hr. Franke forfærdiget trefarvet Luftballon" (Den vestlandske Tidende 21.mai 1841).
17.mai 1842
Dette året var det et spesielt flott arrangement, bl.a. med Arendals aller første rokonkurranse. Den vestlandske Tidende var selvsagt tilstede og bragte to referater fra feiringen. Vi tar med det siste, som sto i avisen fredag 21.mai:
"Aarsdagen for vort Fødelands politiske Gjenfødelse, den 17de Mai, høitideligholdtes her i Byen paa den i Bladets forrige Numer omtalte Maade. Tilfældig laa ogsaa et hersteds hjemmehørende Fartøi, der har Dagens Navn, paa Havnen, hvilket Kl. 12 om Middagen besvarede den fra Skydebanen givne Salut.
Kl. 5 om Eftermiddagen lukkedes Boutiqerne paa et par Undtagelser nær, og man begav sig til Bryggerne og Gaderne nærmest Havnen for at overvære den til denne Tid arrangerede Kaproning, et paa dette Sted hidtil useet Skuespil.
Der koncurerede i Alt 14 Baade til de udsatte Præmier. Første Præmie, 2 Ducater, blev vunden af Brødrene Styrmand Peder Josephsen og Matros Carl Josephsen; anden Præmie, 2 Sølvspecies, vandt Tømmermændene Tallag Tallagsen og Engelbreth Tallagsen; 3die Præmie, 1 ½ Sølvspecies, ble vunden av Matrosserne Carl Johan Havsøen og Ole Petter Aagensen Havsøen.
Kaproningen foregikk omtren fra det sydvestlige hjørne af Batteriet rundt om den saakaldte Terneholme og tilbage igjen, en Distance af over ¼ Miil, der blev tilbagelagt i 14 ½ a 15 Minutter, men vilde være bleven tilbagelagt i end fortere Tid, hvis ei de Vindende mot Enden af Banen have sagtnet deres Fart, idet de saae med Sikkerhed at kunne naae Maalet inden de Øvrige. Ved Tilbagekomsten hilstes de Vindende af Hurrarob og Kanonnade.
Den talrig forsamlede Mængde begav sig derpaa til Skydebanen hvor Menneskemassen, der efterhaanden grupperede sig deels paa den egentlige Plan, dels paa Høiderne omkring, gav et sandt malerigt Skue. Et Orchester var opstillet paa Pladsen for et Musikchor der af og til under Kanonernes Løsnen og Mængdens Istemmen spillede Nationalsange, hvoraf Exemplarer uddeeltes blant Publicum, ligesom det den hele Aften til Kl. 11 ½ assisterede ved Dandsen, til hvilken Ende der var lagt Gulv paa en Deel av Planen i Nærheden.
I Baggrunden var opstillet et Transparent med Indskrift:
17 de Mai.
For sildigst Slægt Du vorde lige kjær
Og i en Halvcirkel var Pladsen omgiven med Beegfakler. Det skjønneste Veir begunstigede forresten Dagens Høitidelighed, og den cordialeste Stemning oplivede den talrige Menneskemasse, der først paa Morgensiden skildtes, uden at nogensomhelst Cresser eller endog blot støiende Optrin bleve begaaede.
Ligesom forrige Aar, blev ogsaa denne Gang i de aftrædendes Sted paanyt valgt Medlemmer til den Committee, der sørger for Anordningerne til næste 17de Mais Festligholdelse, og da det ved denne Leilighed viste sig, at den foranstaltede Kaproning vandt saa almindeligt Bifald, haabe vi, at den ogsaa vil medhøre til næste Aars Arrangement."
1846: Uår og vanskelige tider
17.mai ble markert på tilsvarende måte utover i 1840-årene. Men i 1846 var det uår med dårlige korn- og potetavlinger. Det førte til at prisene steg. Avisa "Correspondenten" meldte 24.februar 1847 at kornprisene hadde doblet seg i løpet av det siste halvåret.
Mange fikk det svært trangt, også i Arendalsdistriktet. 17. mai-komitéen bestemte derfor at de innsamlede midlene til feiring av 17.mai 1847 i stedet skulle brukes til et godt middagsmåltid for "Trængende af Arbeidsklassen i Byen og dens Omegn".
300 middagsporsjoner ble delt ut. De fleste forlystelser ble innstilt, kun et lite lager med fyrverkeri som hadde blitt liggende fra året før ble skutt opp.
Den vestlandske Tidende støttet tiltaket helhjertet og oppfordret også byens brennevinshandlere, som det nok var endel av, til på denne dagen å innstille alt "Salg og Udskjænkning af denne fordærvelige Drik, hvis Production vistnok i høi Grad har bidraget til de høie Priser paa Korn og Poteter."
Hurtigløbning på Skytebanen
17.mai 1853 var det et noe spesielt innslag i feiringen. Da hadde nemlig Arendal besøk av "kunstberider" (akrobat) Gustav Robert Herlén, som var på turné og viste sin løpekunster. Han løp 32 ganger rundt Skytebanen, som dengang faktisk var skytebane og sikkert endel mindre enn i dag, "i den korte Tid af 20 Minutter". Det virker ikke som det var noen annen 17.mai-feiring dette året.
Annonse i Den vestlandske Tidende 14.05.1853.En tragisk hendelse
I vår barndom på 1970-tallet var det populært med kinaputter og kruttlappistoler på 17.mai. Gutter på 1800-tallet var ikke særlig annerledes. I 1840-årene hadde de noe de kalte "sværmere", som ble skutt eller kastet ut.
I et leserinnlegg i Den vestlandske Tidende 21.mai 1844 klager en innsender på bruken av disse: "En ung Dreng fra Landet, en Respectabel Gaardmandsenkes Søn", fikk en sværmer rett i ansiktet og ble trolig vansiret for livet. Flere andre fikk ødelagt klærne sine. En tjenestepike fikk bl.a. ødelagt en ny kostbar kjole og et barn fikk brent hull i en kåpe.
Enda verre gikk det 17.mai 1857. Ved uforsiktig omgang med krutt tok det fyr i klærne til en ung gutt. En kamerat klarte å slukke ilden, men istedet tok det fyr i hans egne klær. Kruttet han hadde i lomma eksploderte og han fikk store brannskader. I elendig forfatning ble han båret hjem i et laken, men døde etter et par timer i fryktelige smerter.
Borgertoget kommer
Fra ca 1850 begynte organisasjonssamfunnet å ta form for alvor. Årsakene var mange og sammensatte:
Stort alkoholforbruk i befolkningen og sosial nød skapte grunnlag for avholdsforeninger. En konservativ og rigid kirke ga grunnlag for folkelige religiøse strømninger og en flora av frimenigheter ble dannet. Industrisamfunnet vokste fram og de første arbeiderforeningene kom. Mer fritid i befolkningen og bedre kommunikasjoner ga grunnlag for de første idrettsforeningene, musikkorps osv.
Også i Arendal dukket det opp mange nye foreninger fra midten av 1800-tallet og utover. Et eksempel på det er Arendals Turnforening, som ble stiftet 17. mai 1857, som den nest eldste i landet etter Christiania.
Det ble viktig for foreningene å vise seg fram for omgivelsene og 17.mai var en naturlig arena, med faner og musikk og stor festivitas. Det første borgertoget i Arendal, eller ”procession” som de kalte det, gikk etter alt å dømme av stabelen 17.mai 1860.
Annonse i Den vestlandske Tidende 15.05.1860.De første borgertogene gikk fra rådhuset til Skytebanen, der festlighetene fortsatte. Men etter bybrannene i 1863 og 1868 fyllte man igjen det som kaltes Indre Poll og Torvet ble anlagt. Fra og med 1870 gikk borgertoget fra rådhuset til Torvet.
Det var vanlig at hovedfeiringen startet kl 17.00. Helt fram til 1947 var 17.mai nemlig vanlig arbeidsdag, men butikkene stengte ofte litt tidligere enn normalt.
Barnetog
I 1869 fikk skolestyrer Peter Qvam (1822-1907) i Christiania idéen om et eget barnetog på 17.mai. Han organiserte et lite tog på sin egen skole; Qvams Skole.
Qvam var en nær venn av Bjørnstjerne Bjørnson og Bjørnson var som kjent ikke lett å stoppe når han hadde satt seg noe fore. Sammen agiterte de for barnetog i avisspalter og andre fora.
17.mai 1870 gikk det første offisielle barnetoget av stabelen i Christiania, med barn fra fem forskjellige skoler. Det var et rent guttetog som talte ca 1.200 barn.
I Arendal hadde man nok fått med seg hva som skjedde i Christiania, for en avdeling med smågutter fra turnforeningen fikk gå i prosesjonen under egen fane 17.mai det året.
Det første offisielle barnetoget i Christiania i 1870. Illustrasjon i Norsk Folkeblad, som var Bjørnstjerne Bjørnsons blad.17.mai blir barnas dag
Sakte, men sikkert ble 17.mai barnas dag. Det begynte med guttene, mens jentene fortsatt måtte vente noen år. I 1876 ble ”smaagutter” i en annonse oppfordret til å gå i 17.mai-toget i Arendal.
Oppfordring til "smaagutter" - Den vestlandske Tidende 15.05.1876.En av småguttene som kanskje gikk i dette toget var Sam Eyde, som da var ni år. I sin bok "Mitt liv og mitt livsverk" fra 1939 forteller han:
"17.mai var naturligvis en usedvanlig festlig dag for oss guttene, og noe av det gildeste var å salutere til ære for dagen oppe i Feierheia. Sortkrutt fikk vi tigget til oss fra anleggsarbeiderne som drev med minering i gatene, og kanoner laget vi av rørstumper som vi fikk fra samme hold. Og dermed knallet det lystig løs så lenge beholdningen varte. At der ikke skjedde ulykker er mig en gåte, for det er synd å si at vi behandlet våre primitive skytevåben efter alle forsiktighetens regler."
Men det gikk enda noen år før barna i Arendal fikk sitt helt eget tog. I 1881 ble det for første gang arrangert tog for "smaagutter". Den vestlandske Tidende skrev begeistret 19.mai 1881:
”Kl. 9 udgik fra Turnhallen en Procession af Smaagutter fra Byens Skoler, der saagodtsom allesammen vare forsynede med Flag. Det var et vakkert Syn at se det lange bølgende Tog bevæge sig gjennem Gaderne under lystig Sang og muntre Hurraraab.”
Dette første barnetoget - uten jenter - gikk fra den gamle turnhallen på Hylleveien til den høyere almenskolen på Nedre Tyholmen (omtrent der tidligere Statens Hus ligger nå). Denne skolen flyttet i august samme år til det nybygde gymnaset på Øvre Tyholmen.
Turnhallen t.v. og almenskolen. Bilder fra jubileumsbøkene til Arendals Turnforening og Arendal gymnas.Så i 1887 - to år før "smaapigene" i hovedstaden - kom endelig jentene også med. Da ble det et skikkelig barnetog for alle, omtrent som vi kjenner det i dag.
Varierende feiring
De første tiårene var omfanget av 17.mai-feiringene svært varierende. Noen år var det mye program. Andre år var det ikke offentlig feiring i det hele tatt, av ulike grunner.
Noen år var det ikke feiring fordi 17.mai falt sammen med Bededag. Fram til 1915 var Bededag en fast helligdag fjerde fredag etter påske. På bededagen måtte man avholde seg fra arbeid, reiser, lek, spill og verdslig forfengelighet. 17.mai-feiring var derfor helt utelukket. Bededag er fortsatt en kirkelig høytidsdag, men er nå flyttet til siste søndag i oktober (siste søndag før allehelgensdag).
Et av årene 17.mai sammenfalt med Bededag var 1889. Da var det ingen feiring i Arendal. Men i hovedstaden, som nå hadde skiftet navn fra Christiania til Kristiania, ble det gjennomført barnetog etter stor diskusjon om det var sømmelig å feire 17.mai på Bededag. Dette var første gang jentene fikk gå i barnetoget i Kristiania, to år etter Arendal.
Etter den tid har den offisielle 17.mai-feiringen i Norge og Arendal ikke endret seg så veldig, men 17.mai ble ekstra viktig etter 2.verdenskrig, da landet hadde vært under okkupasjon i fem år. Det var nok grunnen til at 17.mai (og 1.mai), ble offisiell høytidsdag fra og med 1947.
Flaggsang
Vi avslutter dette streiftoget i Arendals 17.mai-historie der vi startet, med Conrad Nicolai Schwach og hans "Flaggsang", skrevet i Arendal i 1823:
Mens Nordhavet bruser mot fjellbygd strand
og stolte erindringer vekker
om fedrenes ry, som til fjerne land,
det bar på de nordiske snekker:
Opp, nordmenn, sjunger til harpens slag,
En sang for Norriges unge flagg!
Du blomster av palmen på frihets grunn,
Skjønn er du å skue trefarvet!
Det hvitene kors i den røde bunn,
Det har du av Dannebrog arvet;
Men hjertebladet, det mørkeblå,
Av frihetens marg måtte først utgå.
Fra himlen falt Dannebrogs-fanen ned,
Ble tvillinglandssnekkenes smykke,
Og stod gjennom sekler i krig og fred,
Omstrålet av heder og lyke.
O, flagg for Norrig, stand evig så,
Mist aldri ditt hjerteblads høye blå!
Glade barn feirer 17.mai på Guldsmedengen på Hisøy ca 1932. Bilde utlånt av Anita Pettersen.Kilder
Conrad N. Schwach: "Erindringer af Mit Liv" (Kilden Forlag 1992 / KA Forlag 2008)
Den vestlandske Tidende
Agderpostens e-arkiv
Aftenpostens e-arkiv
Wikipedia
Arendals Turnforening 150 år: 1857-2007
Per Aamlid: Arendal Gymnas 1881-1981