Hva er klimanøytral kommunedrift?
Klimanøytralitet innebærer at kommunen må kutte i utslippene på en langsiktig og helhetlig måte basert på tilgjengelig og oppdatert kunnskap. Samtidig vil kommunens aktiviteter ha et resterende utslipp. For å bli klimanøytral må kommunen kompensere for de utslippene vi ikke har mulighet til å kutte.
Vi lager et årlig klimagassregnskap etter retningslinjene til den internasjonale drivhusgassprotokollen (GHG). Vi lager kortsiktige og langsiktige planer for reduksjon av utslipp. For å kunne tilfredsstille krav om klimanøytralitet kjøper kommunen FN-godkjente klimakvoter for restutslippene. FN har utgitt retningslinjer for klimanøytralitet.
Energi og klimaregnskap
Her finner du Arendal kommune sitt klimagassregnskap.
Mål for utslippsreduksjoner
Kommunens mål for utslippsreduksjoner var 90% i perioden 2007-17.
I 2007 viste kommunens klimaregnskap et samlet utslipp på 7107 tonn. I 2017 var dette redusert med 79, 5% til 1457,5 tCO2e. Hovedvirkemidlene har vært kjøp av strøm med fornybar opprinnelsesgaranti, utfasing av oljekjeler og reduksjon av utslipp fra kommunens bilpark.
Kommunedelplan for klima og energi 2019-2023: «Arendal setter seg mål om at vi i 2040 skal ha nådd målet om at innbyggerne i Arendal bare bidrar med et klimagassutslipp som kloden kan tåle - 1 tonn utslipp av klimagasser pr innbygger.»
Hva er klimakvoter
Klimakvotene går til finansiering av utslippsreduksjoner tilsvarende restutslippene i Arendal gjennom et prosjekt i FNs grønne utviklingsmekanisme (CDM).
Hvilke klimakvoter kjøper kommunen?
For å kompensere for utslippene kjøper Arendal utelukkende prosjekter som er enten Gold standard sertifiserte eller VERRA sertifiserte. Dette er de to ledende standardene for kvoter som genereres idet frivillige karbonmarkedet.
Nå kjøper vi kvoter i Skogplantingsprosjekter av typen «Carbon removal», der man ved hjelp av fotosyntesen (trær) binder opp CO2 fra atmosfæren. Dette er en del av de såkalte naturbaserte metodene som netto fjerner CO2.
Planting og restaurering av mangroveskog. Thor Heyerdahl Climate park
Jordens eget klimaforsvar. Å plante ny skog binder CO2 fra atmosfære gjennom fotosyntese og bidrar dermed til å dempe klimaet endring. Ett nytt mangrovetre binder seg ca. 1 tCO2 over en tjueårsperiode. Ødeleggelsen av mangroveskoger i tropiske kystområder er en økologisk katastrofe for menneskene som bor der, og det er det derfor kritisk at ødeleggelsen er stanset og at økosystemene gjenopprettes og forvaltes på en bærekraftig måte.
I tillegg til klimafordelene har planting av ødelagte mangroveskoger mange positive effekter på klima, miljø og lokale sosioøkonomiske forhold:
- Mangroveskog er yngleplasser for fiskebestander, noe som styrker levebrødet til lokalsamfunnene.
- Mangroveskoger fremmer biologisk mangfold og er avgjørende habitater for ellers truet og truede dyre- og plantearter.
- Mangroveskoger beskytter kystområder (og dermed beskytter mennesker og dyr) mot stormer og sykloner, og kan også gi beskyttelse mot tsunamier.
- Planting av mangroveskog skaper lokale arbeidsplasser både direkte gjennom avl og planting, men også indirekte ved å styrke livsgrunnlaget i lokalsamfunnene.
For hver karbonkreditt utstedt gjennom VERRA-registeret:
- 45 % er øremerket for bærekraftig samfunnsutvikling i Myanmar
- 45 % overgis på vegne av kundene etter hvert som de utstedes (en gang i året)
- 10 % administrasjons- og verifikasjonskostnad