I år er det 80 år siden FN-pakten trådte i kraft, 24. oktober 1945. Da hadde verdens befolkning nettopp vært offer for to grusomme verdenskriger over de siste tre tiår. Det fantes derfor en stor internasjonal entusiasme rundt opprettelsen av de Forente Nasjoner som et felles prosjekt for å forhindre nye verdenskriger i fremtiden.
80 år senere feirer vi at vi har levd uten nye verdenskriger siden 1945. FN har på så mange måter vært en eventyrlig suksess. Siden grunnleggelsen har FN jobbet for å frigjøre stater som var under europeiske koloniherrenes makt i 1945, og bygget opp institusjoner for samarbeid, demokratisering og menneskerettigheter. Det har vært en enorm utvikling innen fattigdomsbekjempelse. Bare i perioden 1945-1970 falt andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom betraktelig, siden den gang har fremskrittene skutt i været på de fleste fronter av sosial og økonomisk utvikling. Vi har i dag den høyeste forventede levealderen i verden. Aldri har så mange hatt tilgang til utdannelse – også jenter og kvinner. En rekke sykdommer er mer eller mindre utryddet de fleste steder i verden. Selv om vi har grusomme kriger som herjer flere steder, som i Ukraina, i Sudan og på Gaza, er det fortsatt en langt lavere andel av verdens befolkning som er offer for krig i dag enn bare for noen få tiår siden. FN har virkelig vært en stor suksess.
Likevel står FN i flere store kriser. Det er en økonomisk krise som følger av at USA holder tilbake økonomiske midler de har forpliktet seg til å betale, samtidig som en rekke andre land kutter i organisasjonens kjernestøtte. Samtidig er det en tillitskrise, der Sikkerhetsrådets handlingslammelse i Ukraina og på Gaza svekker tilliten til at FN makter å oppfylle sitt mandat. Det er en politisk krise der det er vanskelig for Generalsekretæren å gjennomføre nødvendige reformer, og flere medlemsstater trekker seg fra rammeverk de tidligere har forpliktet seg til å følge. Vi har allerede sett at flere tusen FN-ansatte i FN-sekretariatet har fått varsel om oppsigelse, og i fremtiden vil det nok komme flere nedskjæringer på områder der FN faktisk kan utrette viktig arbeide også når stormaktene står i veien for en varig fredsløsning. Det er en humanitær krise, for vi har i dag det høyeste antallet mennesker på flukt siden andre verdenskrig, samtidig som demokrati og menneskerettigheter er på tilbakegang mange steder i verden. Det er også en klimakrise, som i lys av de øvrige krisene i verden har blitt nedprioritert av en rekke stater. Vi ligger langt bak planen om å nå Bærekraftsmålene innen 2030.
Knut Straume, FN-SambandetFN er i dag like relevant som i 1945. Derfor er det viktig at Norge støtter opp under organisasjonen også de neste 80 år. Arendal kommune har i en årrekke arrangert internasjonal uke i Arendal, «Sammen i Verden», i forbindelse med FN-dagen, sammen med FN-sambandet og en rekke andre bidragsytere. På tross av økonomiske kutt fortsetter den tradisjonen også i år, med flere offentlige arrangementer og aktiviteter for skoleklasser i uke 43, 20.-24. oktober. Vi håper at FN-byen Arendal blir med å markere FN-dagen.
Hilsen Knut Straume, seniorrådgiver i FN-sambandet Agder, Vestfold og Telemark