Det er med sterkt vemod at jeg går inn i mine siste uker her på Nesheim som skolens rektor. Skolen er vedtatt nedlagt fra 31.12.26 og elever og ansatte skal videre på nye skoler fra nyttår av. Det sier seg selv at inneværende skoleår har vært en tsunami av følelser for alle som er glad i Nesheim. Selv om det politiske flertallet til slutt vedtok å legge ned skolen som betyr så mye for mange, sitter jeg som rektor likevel igjen med en følelse av verdighet. Det høres kanskje spesielt ut. For det krever sin mann eller kvinne å være verdig når skolen i bygda står på spill.
Verdighet
Dere har vist verdighet, både i kampmodus, gjennom et enormt engasjement der faglighet har stått fremst i gruppene FAU satt ned for å jobbe med ulike temaer i hele prosessen. Jeg vet at dere ikke har gitt opp.
Jeg vil trekke særlig frem folkemøtet i vinter der ordfører var invitert til løvens hule (gymsalen på skolen) for å forsvare og forklare retningen posisjonen så ut til å gå i da kommunedirektørens forslag om nedleggelse lå. Ja, det var tøffe, saklige spørsmål ordføreren svarte og parerte så godt han klarte. Salen likte selvsagt ikke svarene, men det som hele bygda uansett kan sitte igjen med er verdighet. På bygda blir folk behandlet som folk på skikkelig vis. Det ble ettertrykkelig vist denne kvelden. Det var en ordentlighet i dette. Det var folkeskikk og verdighet. Det var Nesheim.
Dugnadsånd
Mange har mye å lære av dugnadsånden som ligger naturlig for denne bygda. Besteforeldre som leverer ved til bruk i uteskole og turdager som den største selvfølgelighet, et FAU som er noe mer enn et ordinært FAU, foresatte som bistår ansatte med markeringer og bursdager på skolen, ishockeybaner som dukker opp på Øvre Longumvann uten at noen har spurt, jaktterreng og mannskap som stilles til disposisjon, gårder som åpner opp potetåkrene og eplehagene, klasserom som blir malt og fikset opp, den årlige dugnaden i skolegården som bare skjer av seg selv, gapahuker som på magisk vis blir vedlikeholdt og markeringer/samlinger der enten gymsalen, Dalen misjonshus eller andre steder bare fylles opp og pop-up-kafeer popper opp ut av intet. Lista er utømmelig. Intet av dette skjer uten dugnadsånd. Jeg tror heller ikke at det er mange skoler som har fast samarbeid med et bygdekvinnelag. Det har Nesheim. De har tatt med elevene på brødbaking på gammeldags vis, stiller opp med lunsj midtveis i påskevandringen og stiller opp av største selvfølgelighet.
Skolens ansatte deler disse verdiene. Ja, vi har tariffavtaler, hovedavtaler, arbeidsplaner, men vi har også en særegen og unik dugnadsånd i personalet.
Blikkontakt og dannelse
På Nesheim hilser elever og ansatte på hverandre på morgenkvisten. Vi sier takk for i dag når skoledagen er slutt. Kanskje ikke så uvanlig i resten av landets grunnskoler, tenker du kanskje? Nei, men folkene i denne bygda har også tydelig, stolt øyekontakt når man hilser på hverandre i skolebakken, på butikken, på Dalen misjonshus, på idrettsplassen på Brekka eller på badeplassen ved skolen - eller første gang man hilser på hverandre. Øyekontakt er dessverre ikke en selvfølge lenger. Om det er skjermen som gjør en negativ endring på generell atferd må forskere mene noe om, men alle med en tilknytning til Nesheim har god og stolt øyekontakt med hverandre. Vi hilser og vi smiler. Og vi sykler over hele kommunen som den største selvfølge. Det er ikke en kultur som bare skjedde. Det er verdier over tid.
Slik det ser ut nå, skal elever og ansatte til henholdsvis Myra og Stuenes fra nyttår av. Engasjer dere videre i FAU-arbeid, ta med verdiene til alle folkene dere skal bli kjent med, vis frem folkeskikken, dannelsen, dugnadsånden, blikkontakten og alle de verdiene denne bygda er tuftet på, men først skal elevene få sitt beste halvår til høsten. Dere foreldre kan være stolte av innsatsen som har blitt lagt ned og som legges ned.
De ansatte går nå i velfortjent ferie. Nyt! En særlig takk til skolens faste renholdere Esterlita og Nancy, vaktmester Geir, vaktmestervikar og lærervikar og barneungdomsarbeidervikar og vikar og altmuligmann Gunnar, Marianne Fløistad (med i og ikke y), vikarene som stiller opp og ikke minst Ellen og Marte på kontoret! Takk!
Elevene våre skal nyte sommeren. Bruk sommeren til å nyte livet, på vannet eller i vannet, med iskrem nær rekkevidde - og ikke minst en god bok i skyggen.
For er det noe jeg aldri glemmer, er det min periode her på Nesheim som rektor. Det er rett og slett en bygd å bli varm i. Tusen takk!
PS: Spesielt takk til årets 7.klassinger som skal videre til Stuenes skole. Lykke til - og husk at det er lov å si nei når verden kommer med dårlige forslag du ikke vil være med. Det er også mulig å lære seg nesten hele mattepensum ved hjelp av kortstokk og moro! Det har dere lært i dag.