Arendal gamle rådhus

Arendal gamle rådhus - Klikk for stort bildeArendal gamle rådhus Arendal gamle rådhus ble bygd som privatbolig av Morten Michael Kallevig og ble innviet i 1815. Det var kommunens rådhus fra 1844 til 2004.

Det Kallevigske palé

Tomten som rådhuset står på ble første gang bebygd i 1712. Huset på tomten ble kalt Riedemanns palé. Riedemanns palé var byens største og flotteste bygning på 1700-tallet.

Morten Michael Kallevig kjøpte eiendommen av Joachim Ebbells dødsbo i 1805. Husene ble revet og nytt bygg planlagt og tegnet av kongelig bygningsinspektør i København, Peder Krogh Bonsach Jessen.
 
En vakker vårdag i 1815 kunne endelig Morten Michael og Kitty Kallevig flytte inn i sitt nyoppførte palé, etter flere års forberedelser og byggetid. Tvers gjennom Napoleons kriger, blokade og hungersnød hadde det kallevigske handelshus maktet å reise en av vårt lands flotteste og prektigste privatboliger - som er blant de største og høyeste trebygninger i Norge.
 

Første arkitekttegnede bygg i Arendal

Rådhuset var det første huset i Arendalsområdet som ble tegnet av en arkitekt. Arkitekten tegnet et murhus, lik paleer som ble bygd i datidens København, men byggherren i Arendal oppførte det praktfulle empirebygget i tre. Arkitekten forsonet seg ikke med dette og foreslo at huset skulle males i murfarge og at det kunne strøs sand på malingen!
 
Byggkonstruksjonen var også spesiell. I stedet for laft som var det tradisjonelle, ble huset bygd i reisverk som ble fylt med vertikalt stående firkantede bjelker. Portalen rundt hovedinngangen er en trekopi av en italiensk steinportal tegnet av den italienske renessansearkitekten Vincenzo Scamozzi.
 
Foajeens vegger som er malt for å imitere marmor, er et flott eksempel på det som var moderne den gang. Det storslagne trappearrangementet i ren empirestil har et sammenhengende løp som gir adgang til samtlige fire etasjer i huset.
 

Importert interiør i empirestil

Kitty Kallevig fylte huset med vakkert innbo, draperier og dekorasjoner, for en stor del direkte innført fra utlandet med handelshusets egne skip, alt i den morderne empirestilen. 
 
Det fortelles at den store salen og de tilstøtende kabinettene i 3.etasje var utstyrt med 125 polerte mahognistoler fra Frankrike, kandelaberholdere og store speil.Av alt det prektige innboet er det nå bare de fem vakre, sannsynligvis franske, lysekronene igjen. Det meste ble gitt til familiens etterkommere som arv eller til Aust-Agder kulturhistoriske senter.
 

Festsalene

Alle fire saler i 3.etasje; Festiviteten, Grønnsalen, Blåsalen og Jurysalen, er i hyppig bruk til festlige samvær, brylluper, jubileer, konserter og konferanser.
 
Salene framstår i hovedsak slik de ble etter moderniseringen og ombyggingen til kong Oscar 2's besøk i byen i 1891. Daværende ordfører, tollinspektør Thorvald Christensen, var en ivrig pådriver for dette arbeidet og brukte også av egne midler. Da ble taket i Festiviteten, som tidligere var hvelvet og dekorert med stjerner, hevet og det ble bygd et galleri rundt veggene.
 
Store landskapsmalerier ble bestilt av Ludvig Skramstad og Arendalsmaleren Christian Rummelhoff lagde det imponerende maleriet av innseilingen til byen. Den regjerende monarken har sitt portrett hengende over kongestolene i Festiviteten.
 

Landets største portrettsamling

Portrettgalleriet ble påbegynt i 1889 og er i dag et av landets største i sitt slag. Ved siden av kongelige personer og offentlige embetsmenn og stortingsrepresentanter; henger det portretter av borgere av byen som på en eller annen måte har gjort seg fortjent til sine medborgeres takknemlighet. Her finner vi bl.a. legatstiftere, ordfører og andre kommunale tillitsmenn.
 
En del av bildene er samtidige portretter malt av datidens anerkjente kunstnere. Andre er rekonstruert i nyere tid etter eksisterende bildemateriale, delvis av lokale kunstnere.
 

Arendal rådhus 

Arendal utviklet gjennom 1800-årene en stadig større aktivitet som sjøfarts- og handelsby, og med det dette kom behovet for et rådhus. Morten Michael Kallevig døde i 1827 og enkefruen flyttet til København. I 1844 solgte hun sitt store hus til kommune for 8000 speciedaler - et rent gavesalg.
 
Pengebeløpet ble gitt av byens sparebank, som fikk lokaler i huset. I årene som fulgte ble buset brukt til rettslokale og offentlige kontorer. Flere byfogder og politimestre har hatt sin embetsbolig i huset. Den store salen har i alle år vært byens storstue.
 

Rådhuset i dag

Da kommunens administrasjon flyttet inn i sitt store, nye Arendal kultur- og rådhus i desember 2004, fikk det gamle huset nytt liv med Arendal kulturskole, Arendal kommunale pensjonkasse, Arendal revisjonsdistrikt og andre som leieboere. 
 
I 2015 flyttet kulturskolen til Munkehaugen kultursenter og Arendal Eiendom KF flyttet inn i stedet.
 
Det historiske er fortsatt ivaretatt, ved at Arendal Historielag, Fortidsminneforeningen, Kjæmpestaden og Arendal Borgerlige Militaire 1805 har sine kontorer i huset.
 

Utleie

Byggets tredje etasje framstår i stor grad som det gjorde i husets glansdager og består av Festiviteten (ballsal), samt de tre tilstøtende stuene – Blåsalen, Grønnsalen og Jurysalen.

Disse lokalene leies ut til arrangementer, møter og private selskaper. Leieinntektene brukes til renovering og investeringer i bygget. 
 
Merk at Arendal kommunes kjøkken har enerett på matservering i lokalene. 
Fant du det du lette etter?