Vårt arbeid med barn som pårørende gjelder:

• Alle barn (0 til 18 år) som er pårørende
  • Biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn
  • Barn som er pårørende til søsken, stesøsken og fostersøsken

Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Les mer om årsaker til at barn er pårørende her.

• Avklare om en tjenestemottaker har barn eller søsken.
• Sikre at risikoutsatte barn og unge får tidlig hjelp og imøtekomme barnas behov når de er pårørende.
• Tidlig innsats kan forebygge belastning og utvikling av problemer hos barn og unge.
• Barn som pårørende skal få forståelig og tilstrekkelig informasjon og nødvendig oppfølging.
• Ha fokus på familien som helhet ved å støtte barn som pårørende og deres foreldre/foresatte til best mulig å mestre foreldrerollen og situasjonen.
• Å ivareta barn som pårørende vil gi positive ringvirkninger for tjenestemottaker og familien som helhet.

Barnets påvirkning og familiens situasjon

Hvis barn som pårørende ikke tas hensyn til, kan han eller hun bli påvirket av foreldres eller søskens sykdom og selv utvikle egne vansker. Utfordringene kan påvirke barnets emosjonelle, kognitive, sosiale og fysiske utvikling. 

Det kan også gi følger for barnets mulighet til å tilegne seg kunnskap under oppveksten, i barnehage og senere i skole. Barns sosiale kompetanse har stor betydning for livskvalitet og muligheter videre i livet, og deres oppvekstvilkår har stor betydning.

Familien som helhet kan preges av situasjonen, og måten foreldre utøver sin foreldrerolle på kan endres.

Innvandrerbakgrunn

Barn i familier med innvandrerbakgrunn kan ha ekstra utfordringer på grunn av språk og kultur. Ved behov må vi bruke autorisert tolk, og vi må beregne god tid for å kunne gi tilstrekkelig informasjon. Det er viktig å vise respekt, skape tillit og være tydelig i kommunikasjonen. Skam og skyld kan være mer gjeldende hos barnet, og det har ofte et mindre nettverk. Vi må sjekke ut at vi ha forstått barnet og foreldrene, og at de har forstått det vi har formidlet.

God informasjon og oppfølging til barnets beste

Barns rettigheter er sikret i lov om barn og foreldre, FN`s barnekonvensjon og Grunnloven. Alle lovene fastholder hensynet til barnets beste i saker om barn som pårørende.

Helsedirektoratets veileder for pårørende i helse- og omsorgstjeneste, kapittel 5 om informasjon og støtte til barn som pårørende, har god informasjon om hvordan ansatte må avklare barnets situasjon og behov for informasjon. NB: Arendal kommune har egne rutiner for dokumentasjon som ikke følger de nasjonale rutinene fra Helsedirektoratet. Se under punktet Dokumentasjon. 

All faglig forsvarlighet tilsier at forebygging av problem hos barn som pårørende skjer ved at barnet får informasjon og oppfølging etter behov. Barn skal kunne få si sin mening om eget behov og om kontakten med andre tjenester og hjelpetilbud. Avhengig av alder har barnet rett til å bli hørt i saker som angår dem, og barnets meninger skal vektlegges.

Plikt til å informere

Helsepersonell har plikt til å bidra til at barn som pårørende får informasjon og nødvendig oppfølging nettopp for å ivareta deres behov (helsepersonelloven § 10 a). Barn og unge trenger ikke vise symptomer før lovens plikt gjør seg gjeldende.
Foreldre/foresatte vil ofte ha behov for å drøfte bekymringer om sine barn, og et godt samarbeid med barnet og foreldrene styrker vårt arbeid med barn som pårørende.

Det er viktig at du som helsepersonell bruker tid og ser på den lovpålagte oppgaven som en prosess der foreldre gjennom evt. flere samtaler får informasjon og forståelse for hensikten og viktigheten av at barn som pårørende ivaretas, slik at samtykke gis. 

Se også Barnespor - et samtaleverktøy når barn er pårørende innen rus og psykisk helse.

Det er viktig å innhente samtykkeerklæring for å gi barnet best mulig oppfølging. For barn under 18 år er hovedregelen at det er foreldrene til barnet som skal samtykke. Her finner du samtykkeskjemaet. 

Veiledning til samtykkeskjema

Det er utarbeidet en veiledning til samtykkeskjema (PDF, 48 kB). Vi anbefaler alle å lese veilederen nøye.

Spesielle situasjoner for barn som pårørende

Når det gjelder barn som er pårørende, er det noen situasjoner som ikke er behandlet i veilederen. Vi gir derfor utfyllende informasjon her.

Veilederen gir informasjon om hvordan et samtykke skal skje for barn under 18 år. Utgangspunktet er at begge foreldre/foresatte skal samtykke til at tjenester eller instanser kan gi og få taushetsbelagte opplysninger om barnet. Det gjelder egne regler i saker om helsehjelp til barnet. Se veilederen for utfyllende informasjon. 

For barn som er pårørende er situasjonen ofte en litt annen. Barnet kan ha behov for å få informasjon om en forelder eller en søsken. Spørsmålet blir derfor: Hvem må samtykke til at et barn som er pårørende kan få slik informasjon?

• Når begge foreldre må samtykke: Utgangspunktet er at begge foreldre skal samtykke til at barnet kan få informasjon om situasjonen. 
• Når en av foreldrene kan samtykke:
  1. Når barnet bor hos en av foreldrene, kan denne ta avgjørelser som gjelder vesentlige sider vedrørende omsorgen for barnet, uten at den andre forelderen kan motsette seg dette. (dette står i Lov om barn og foreldre § 37)
  2. Det er tilstrekkelig at en foreldre gir samtykke til at barnet får informasjon, forutsatt at kvalifisert helsepersonell vurderer at informasjonen er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade. Dette er tilsvarende regel som gjelder for å samtykke til å gi barnet helsehjelp - se nærmere vurdering av dette på side 3 i veiledningen. 
• Generell informasjon: Dette er informasjon om f.eks. årsak, symptomer og behandling og kan gis til barnet selv om ikke foreldrene samtykker. 
• Pasientinformasjon: Dette er det samme som taushetsbelagt informasjon og krever samtykke som beskrevet ovenfor. Hvis det er vanskelig å få samtykke til å gi barnet all informasjon, kan man gjøre avtale om konkrete tema som tjenesteutøver kan informere barnet om. Hvis barnet allerede er kjent med opplysningene, kan slik informasjon gis uten at det er brudd på taushetsplikten (dette følger av helsepersonelloven § 23 nr.1).
• Når ingen foreldre kan gi samtykke: I situasjoner der foreldrene ikke har mulighet til å gi samtykke på grunn av helsetilstanden, kan helsepersonellet vurdere om tjenestemottaker ville ønsket at barnet skulle få informasjon og ta stilling til om det foreligger presumert samtykke.
• Samarbeidende personell: Samarbeidende personell (f. eks. fastlege, helsestasjon, skolehelsetjeneste, barne- og ungdomspsykiatri) kan informeres uten samtykke når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, med mindre tjenestemottaker motsetter seg det (dette følger av helsepersonelloven § 25). 

Helse-/sosialpersonell

• Ivaretar barnets behov for informasjon og nødvendig oppfølging.
• Tjenesteansvarlig har hovedansvaret i samarbeid med annet personell.
• Tjenesteutøver som skal tilrettelegge og gjennomføre kartleggingssamtalene og stå for evt. videre oppfølging, skal ha relevant kompetanse og erfaring i å ivareta barn som pårørende.

Barneansvarlig har tilleggsoppgaver

• Koordinerer og fremmer arbeidet i egen tjeneste. For hjemmesykepleien, institusjoner og boveiledertjenesten vil ressurspersoner på den enkelte avdeling ivareta dette i samarbeid med barneansvarlig for aktuell tjeneste.
• Informerer og veileder kolleger uten å overta ansvar.
• Har oversikt over aktuelle tilbud og hjelpeinstanser internt og eksternt.
• Har god kunnskap om barn som pårørendes situasjon og behov. 
• Har god kunnskap om kommunikasjon med barn.

Oversikt over barneansvarlige i Arendal kommune

Ledelse:

• Forankrer arbeidet med barn som pårørende i kommunen.
• Inkluderer barns behov som pårørende i det totale helsetilbudet.
• Implementerer gjeldende prosedyrer. 
• Inkluderer arbeidet med barn som pårørende i strategiske dokumenter (eks. samarbeidsavtaler, behandlingslinjer, veiledere). 
• Oppnevner en koordinator for barn som pårørende-arbeidet.
• Oppnevner barneansvarlige, minimum en pr. aktuell tjeneste (barne- og voksentjenester).
• Sikrer at barneansvarlige deltar på aktuell opplæring og veiledning.
• Sikrer at ansatte får grunnleggende opplæring.
• Sørge for at avdelinger er tilrettelagt for barn som er på besøk.
• Sørge for at informasjonsmateriell er tilgjengelig for pasienter, pårørende og ansatte

Ansvar, kontroll og avvik

• Ansvarlig helsepersonell har ansvaret for at denne veilederen følges.
• Avdelingsleder har ansvar for at prosedyren følges opp på sin avdeling.
• Avdelingsleder ved  Arendal helsestasjon er ansvarlig for denne prosedyren og revidering av denne.
• Hvis ikke prosedyren blir fulgt er det et avvik som skal meldes etter gjeldende bestemmelser.

Lover

• Lov om barn og foreldre §§ 30, 37 og 48
• FN`s  Barnekonvensjon artikkel 3 og 12
• Grunnloven § 104
• Helsepersonelloven §§ 10a, 21, 22 og 25, tredje ledd
• Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4
• Lov om menneskerettighetenes stilling i norsk rett §§ 2 og 3
• Lov om spesialisthelsetjenesten §§ 3 – 7 a

Veiledere og rundskriv

• Rundskriv IS – 5/2010. Barn som pårørende
• Sammen om mestring. Veileder i lokalt helsearbeid og rusarbeid for voksne. Utgitt av helsedirektoratet.
• Pårørendeveileder - kap 5. barn som pårørende. Utgitt av helsedirektoratet..
• Helsedirektoratet IS-8/2012 Rundskriv. Helsepersonelloven med kommentarer
• Handlingsveileder BTI - Arendal kommune
• Barnespor - samtaleverktøy når barn er pårørende innen rus og psykisk helse

Nettsider

• Barns Beste - e-læring om barn som pårørende
• Senter for krisepsykologi
• Pårørendesenteret og pårørendeprogrammet
• Voksne for barn