For ansatte - slik jobber vi med barn som er pårørende - Arendal kommune

For ansatte - slik jobber vi med barn som er pårørende

Trinn 1: Hvem og hvorfor?

Hvem er barn som pårørende?

Vårt arbeid med barn som pårørende gjelder:

  • Alle barn (0 til 18 år) som er pårørende
    • Biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn
    • Barn som er pårørende til søsken, stesøsken og fostersøsken

Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Les mer om årsaker til at barn er pårørende her.

Formål med arbeidet
  • Avklare om en tjenestemottaker har barn eller søsken.
  • Sikre at risikoutsatte barn og unge får tidlig hjelp og imøtekomme barnas behov når de er pårørende.
  • Tidlig innsats kan forebygge belastning og utvikling av problemer hos barn og unge.
  • Barn som pårørende skal få forståelig og tilstrekkelig informasjon og nødvendig oppfølging.
  • Ha fokus på familien som helhet ved å støtte barn som pårørende og deres foreldre/foresatte til best mulig å mestre foreldrerollen og situasjonen.
  • Å ivareta barn som pårørende vil gi positive ringvirkninger for tjenestemottaker og familien som helhet.
Barnets påvirkning

Barnets påvirkning og familiens situasjon

Hvis barn som pårørende ikke tas hensyn til, kan han eller hun bli påvirket av foreldres eller søskens sykdom og selv utvikle egne vansker. Utfordringene kan påvirke barnets emosjonelle, kognitive, sosiale og fysiske utvikling. 

Det kan også gi følger for barnets mulighet til å tilegne seg kunnskap under oppveksten, i barnehage og senere i skole. Barns sosiale kompetanse har stor betydning for livskvalitet og muligheter videre i livet, og deres oppvekstvilkår har stor betydning.

Familien som helhet kan preges av situasjonen, og måten foreldre utøver sin foreldrerolle på kan endres.

Innvandrerbakgrunn

Barn i familier med innvandrerbakgrunn kan ha ekstra utfordringer på grunn av språk og kultur. Ved behov må vi bruke autorisert tolk, og vi må beregne god tid for å kunne gi tilstrekkelig informasjon. Det er viktig å vise respekt, skape tillit og være tydelig i kommunikasjonen. Skam og skyld kan være mer gjeldende hos barnet, og det har ofte et mindre nettverk. Vi må sjekke ut at vi ha forstått barnet og foreldrene, og at de har forstått det vi har formidlet.

Gi god informasjon

God informasjon og oppfølging til barnets beste

Barns rettigheter er sikret i lov om barn og foreldre, FN`s barnekonvensjon og Grunnloven. Alle lovene fastholder hensynet til barnets beste i saker om barn som pårørende.

Helsedirektoratets veileder for pårørende i helse- og omsorgstjeneste, kapittel 5 om informasjon og støtte til barn som pårørende, har god informasjon om hvordan ansatte må avklare barnets situasjon og behov for informasjon. NB: Arendal kommune har egne rutiner for dokumentasjon som ikke følger de nasjonale rutinene fra Helsedirektoratet. Se under punktet Dokumentasjon

All faglig forsvarlighet tilsier at forebygging av problem hos barn som pårørende skjer ved at barnet får informasjon og oppfølging etter behov. Barn skal kunne få si sin mening om eget behov og om kontakten med andre tjenester og hjelpetilbud. Avhengig av alder har barnet rett til å bli hørt i saker som angår dem, og barnets meninger skal vektlegges.

Plikt til å informere

Helsepersonell har plikt til å bidra til at barn som pårørende får informasjon og nødvendig oppfølging nettopp for å ivareta deres behov (helsepersonelloven § 10 a). Barn og unge trenger ikke vise symptomer før lovens plikt gjør seg gjeldende.
Foreldre/foresatte vil ofte ha behov for å drøfte bekymringer om sine barn, og et godt samarbeid med barnet og foreldrene styrker vårt arbeid med barn som pårørende.

Det er viktig at du som helsepersonell bruker tid og ser på den lovpålagte oppgaven som en prosess der foreldre gjennom evt. flere samtaler får informasjon og forståelse for hensikten og viktigheten av at barn som pårørende ivaretas, slik at samtykke gis. 

Se også Barnespor - et samtaleverktøy når barn er pårørende innen rus og psykisk helse.

Innhente samtykke

Det er viktig å innhente samtykkeerklæring for å gi barnet best mulig oppfølging. For barn under 18 år er hovedregelen at det er foreldrene til barnet som skal samtykke. Her finner du samtykkeskjemaet. 

Veiledning til samtykkeskjema

Det er utarbeidet en veiledning til samtykkeskjema (PDF, 48 kB). Vi anbefaler alle å lese veilederen nøye.

Spesielle situasjoner for barn som pårørende

Når det gjelder barn som er pårørende, er det noen situasjoner som ikke er behandlet i veilederen. Vi gir derfor utfyllende informasjon her.

Veilederen gir informasjon om hvordan et samtykke skal skje for barn under 18 år. Utgangspunktet er at begge foreldre/foresatte skal samtykke til at tjenester eller instanser kan gi og få taushetsbelagte opplysninger om barnet. Det gjelder egne regler i saker om helsehjelp til barnet. Se veilederen for utfyllende informasjon. 

For barn som er pårørende er situasjonen ofte en litt annen. Barnet kan ha behov for å få informasjon om en forelder eller en søsken. Spørsmålet blir derfor: Hvem må samtykke til at et barn som er pårørende kan få slik informasjon?

  • Når begge foreldre må samtykke: Utgangspunktet er at begge foreldre skal samtykke til at barnet kan få informasjon om situasjonen. 
  • Når en av foreldrene kan samtykke:
    1. Når barnet bor hos en av foreldrene, kan denne ta avgjørelser som gjelder vesentlige sider vedrørende omsorgen for barnet, uten at den andre forelderen kan motsette seg dette. (dette står i Lov om barn og foreldre § 37)
    2. Det er tilstrekkelig at en foreldre gir samtykke til at barnet får informasjon, forutsatt at kvalifisert helsepersonell vurderer at informasjonen er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade. Dette er tilsvarende regel som gjelder for å samtykke til å gi barnet helsehjelp - se nærmere vurdering av dette på side 3 i veiledningen. 
  • Generell informasjon: Dette er informasjon om f.eks. årsak, symptomer og behandling og kan gis til barnet selv om ikke foreldrene samtykker. 
  • Pasientinformasjon: Dette er det samme som taushetsbelagt informasjon og krever samtykke som beskrevet ovenfor. Hvis det er vanskelig å få samtykke til å gi barnet all informasjon, kan man gjøre avtale om konkrete tema som tjenesteutøver kan informere barnet om. Hvis barnet allerede er kjent med opplysningene, kan slik informasjon gis uten at det er brudd på taushetsplikten (dette følger av helsepersonelloven § 23 nr.1).
  • Når ingen foreldre kan gi samtykke: I situasjoner der foreldrene ikke har mulighet til å gi samtykke på grunn av helsetilstanden, kan helsepersonellet vurdere om tjenestemottaker ville ønsket at barnet skulle få informasjon og ta stilling til om det foreligger presumert samtykke.
  • Samarbeidende personell: Samarbeidende personell (f. eks. fastlege, helsestasjon, skolehelsetjeneste, barne- og ungdomspsykiatri) kan informeres uten samtykke når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, med mindre tjenestemottaker motsetter seg det (dette følger av helsepersonelloven § 25). 
Roller og ansvar

Helse-/sosialpersonell

  • Ivaretar barnets behov for informasjon og nødvendig oppfølging.
  • Tjenesteansvarlig har hovedansvaret i samarbeid med annet personell.
  • Tjenesteutøver som skal tilrettelegge og gjennomføre kartleggingssamtalene og stå for evt. videre oppfølging, skal ha relevant kompetanse og erfaring i å ivareta barn som pårørende.

Barneansvarlig har tilleggsoppgaver

  • Koordinerer og fremmer arbeidet i egen tjeneste. For hjemmesykepleien, institusjoner og boveiledertjenesten vil ressurspersoner på den enkelte avdeling ivareta dette i samarbeid med barneansvarlig for aktuell tjeneste.
  • Informerer og veileder kolleger uten å overta ansvar.
  • Har oversikt over aktuelle tilbud og hjelpeinstanser internt og eksternt.
  • Har god kunnskap om barn som pårørendes situasjon og behov. 
  • Har god kunnskap om kommunikasjon med barn.

Oversikt over barneansvarlige i Arendal kommune

Ledelse:

  • Forankrer arbeidet med barn som pårørende i kommunen.
  • Inkluderer barns behov som pårørende i det totale helsetilbudet.
  • Implementerer gjeldende prosedyrer. 
  • Inkluderer arbeidet med barn som pårørende i strategiske dokumenter (eks. samarbeidsavtaler, behandlingslinjer, veiledere). 
  • Oppnevner en koordinator for barn som pårørende-arbeidet.
  • Oppnevner barneansvarlige, minimum en pr. aktuell tjeneste (barne- og voksentjenester).
  • Sikrer at barneansvarlige deltar på aktuell opplæring og veiledning.
  • Sikrer at ansatte får grunnleggende opplæring.
  • Sørge for at avdelinger er tilrettelagt for barn som er på besøk.
  • Sørge for at informasjonsmateriell er tilgjengelig for pasienter, pårørende og ansatte

Ansvar, kontroll og avvik

  • Ansvarlig helsepersonell har ansvaret for at denne veilederen følges.
  • Avdelingsleder har ansvar for at prosedyren følges opp på sin avdeling.
  • Avdelingsleder ved  Arendal helsestasjon er ansvarlig for denne prosedyren og revidering av denne.
  • Hvis ikke prosedyren blir fulgt er det et avvik som skal meldes etter gjeldende bestemmelser.
Lovgrunnlag, veiledere og nettsider

Lover

Veiledere og rundskriv

Nettsider

 

Trinn 2: Slik kartlegger du situasjonen

Når og hvorfor skal du kartlegge?

Formålet med kartleggingen er å

  • avklare barnets omsorgssituasjon
  • avklare barnets behov for informasjon og oppfølging

Du skal kartlegge når

  • tjenestemottaker har barn som er pårørende
  • tjenestemottaker selv er barn og har søsken som er pårørende
  • det er behov for ny kartlegging

Vær bevisst på barnets personvern
Husk at du må være bevisst på barnets personvern når du skriver kartleggingen.

Se hvilken innsynsrett foreldre har i barnets journal. I pasient og brukerrettighetsloven § 3-4, "Informasjon når pasienten eller brukeren er under 18 år", redegjøres det for foreldres rett til innsyn i barnets journal. Samtidig vises det til forhold som begrenser og også hindrer foreldre innsyn. 

Viktig:
Dersom det fremkommer sensitive opplysninger som barn forteller i en samtale med helsepersonell, må helsepersonell være bevisst om foreldrene har innsynsrett med tanke på om og evt hvordan opplysningene kan dokumenteres i barnets journal. Eller om nevnte opplysninger skal formidles til annen tjenestemottaker på annen måte.

Kartleggingsskjema

Felles kartleggingsskjema

Vi har ett felles kartleggingsskjema som alle tjenester som er involvert skal bruke for å kartlegge barnets situasjon. Hvis det er flere barn i familien, bruker du ett skjema for hvert barn. 

Sjekk ut hva andre tjenester har kartlagt i saken fra før. 

 

Meldeplikt og avvergingsplikt

Vær oppmerksom på forhold ved fare for liv og helse som kan innebære at barn kan ha behov for hjelp av barnevernet eller politiet. Les mer under punktet om bekymringsmelding under tiltaksoversikten. 

Trenger barnet mer informasjon eller oppfølging? 

Hvis kartleggingen viser at barnet trenger mer informasjon eller oppfølging, må du raskt ta kontakt med aktuelle tjenester eller sette i gang tiltak som nevnt i trinn 3 i denne veilederen.

 

Trinn 3: Sette i gang tiltak 

Akutte tiltak
  • Sikre at barnet har forsvarlig tilsyn av en foreldre eller annen omsorgsperson.
  • Ved uavklart omsorgssituasjon må du varsle barnevernet. Er det mistanke om vold i nære relasjoner, må du varsle både barnevernet og politiet. 
  • Barn over 16 år må samtykke til eventuelle videre tiltak. Hvis barnet ikke samtykker, må du vurdere om situasjonen er så bekymringsfull at det utløser meldeplikt til barnevernet. 
Samtale med foreldre om barnet

Inkluder andre i samtalen ved behov og etter samtykke fra foreldrene.

Informer om bakgrunnen for samtalen:

  • Alle familier med barn som pårørende blir tilbudt en slik samtale. 
  • Barn kan bli redde for at de selv kan bli syke, at sykdommen kan smitte eller være arvelig.
  • Noen barn tar på seg skyld og skam for det som er skjedd og kan holde tilbake tanker og følelser overfor foreldre.
  • Barn opplever ofte angst, konsentrasjonsproblemer, søvnforstyrrelser, uro, blir innesluttet eller viser annen atferdsendring.
  • Det er viktig å få frem at barn innen samme familie kan reagere ulikt og at alder og modenhet hos barnet også er vesentlig.

Tema for samtalen:

  • Barnets situasjon og behov.
  • Hvordan snakke med egne barn.
  • Familiens ressurser og nettverk
  • Familiens hjelpebehov.
  • Avklar hva foreldre/foresatte selv kan eller ønsker å gjøre og hva de trenger støtte til fra helsepersonell eller andre.

Annen informasjon:

  • Informer om interne og eksterne hjelpetilbud for barn og familier.
  • Tilby informasjonsmateriell og gode nettadresser.
  • Innhent samtykke for eventuelle videre tiltak.
Samtale med barnet - alene eller sammen med foreldrene

Vi anbefaler at du planlegger familiesamtale innen første uke, men dette må vurderes i hver enkelt situasjon. Samtalen bør utføres av to ansatte, der minst den ene har kjennskap til familien. Samtalen bør avsluttes med foreldre til stede, dersom de ikke har deltatt under hele samtalen.

Behov for samtykke

Du kan gi generell informasjon til barnet uten samtykke fra foreldrene. Når det gjelder taushetsbelagt informasjon, kreves det samtykke. Les mer om dette i avsnittet Innhent samtykke under trinn 1 på denne siden. 

Generelle råd

  • Det er viktig at du gjennomfører samtalen på barnets premisser.
  • Inkluder andre ved behov etter samtykke.
  • Informer om bakgrunnen for samtalen og at alle barn som er pårørende får tilbud om en slik samtale.
  • Be foreldrene om å gi barnet tillatelse til å snakke om det de er opptatt av.
  • Sørg for at barnets/barnas stemme er ivaretatt.

Tema for samtalen

  • Vurder temaene ut fra barnets behov
  • Spør om hva barnet vet, hva de ønsker å vite og hva de trenger
  • Gi informasjon om sykdommen, behandling og at tjenestemottaker blir godt tatt vare på
  • Snakk om vanlige reaksjoner når foreldre eller søsken er syke/skadet:
     - at sykdommen/skaden ikke er barnets skyld
     - at ikke barnet har ansvar for å hjelpe den syke
     - at barnet har lov til å leke/ha det gøy
  • Snakk om mestringsstrategier
  • Barnet kan ha behov for informasjon om hvem som skal ta vare på barnet, hvem som vet om familiens situasjon og hvem barnet/barna kan snakke med.

Sjekk at barnet forstår det du sier

  • Bruk et språk som barnet forstår, tilpasset barnets alder, modenhet og kultur
  • Spør om barna forstår det dere snakker om og spør om de lurer på noe annet.
  • Vurder hvor mye informasjon som barnet makter å ta imot og bearbeide.
  • Kan det være behov for flere samtaler?

Annen informasjon

  • Informer om interne og eksterne hjelpetilbud for barn og familier.
  • Tilby informasjonsmateriell og gode nettadresser.
Barn på besøk ved kommunens bo- og omsorgsinstitusjoner
  • Vi anbefaler at familien avtaler med personalet på institusjonen før barnet kommer på besøk. Da kan personalet være forberedt og ta i mot barnet på en god måte.
  • Oppfordre familien til å snakke med barnet på hva som venter dem ved besøk.
  • Under besøket ber vi personalet sette av litt tid for å snakke med barnet om det han eller hun har behov for. 
  • Tilrettelegge for barn i alle aldre (eks. egnet rom, bøker, leker, aktiviteter, informasjon).
Informere andre i barnets nettverk

Tjenesteutøver bør be foreldre om å informere barnehage og skole om situasjonen. Det er viktig at barnet får si sin mening om hvordan dette skal foregå. Vi anbefaler også at andre foreldre eller barn i barnets nettverk blir informert når det er naturlig. 

Dette er forutsatt samtykke fra barnet og barnets foreldre/omsorgsperson. Avklar også med barnet om hva vi kan informere om. 

Gruppetilbud og møteplasser
  • Lokale tilpasninger etter hvilke tiltak som er tilgjengelige.
  • Eventuelt andre gruppetilbud, bør involvere foreldre, som samtalegrupper med fokus på foreldrefungering i regi av Psykisk helse og rus - voksne i samarbeid med familietjenesten.
Samhandling

Trenger barnet mer informasjon eller oppfølging?

Det er viktig med god og tidlig informasjonsutveksling og samarbeid mellom tjenestene i kommunen og sykehus. Det kan være aktuelt når:

  • barnet har behov for oppfølging i kommunen eller av andre hjelpeinstanser
  • tjenestemottaker utskrives/behandling avsluttes
  • tjenestemottaker er i poliklinisk behandling

Samhandling om informasjon og tiltak

  • Avklar hva foreldrene selv kan eller ønsker å gjøre og hva de trenger støtte til fra helsepersonell eller andre.
  • I samarbeid med barnet og foreldrene kan du formidle ønsker om støtte og oppfølging til nettverk og hjelpeinstanser.
  • Innhent samtykke for å informere barnets nettverk (eks. familie, naboer, venner, skole/barnehage, fritidsarenaer). 
  • Samarbeidende personell (f.eks. fastlege, helsestasjon, skolehelsetjeneste, barne- og ungdomspsykiatri) kan informeres uten samtykke når det er nødvendig for å ivareta barnet/barna behov, med mindre tjenestemottaker motsetter seg det § 25, tredje ledd).
  • Delta på samarbeidsmøter.
  • Samarbeid fortløpende med aktuelle aktører om ny informasjon og utvikling/iverksetting av nye tiltak.

Ved langvarig oppfølging

I samarbeid med familien bør du oppsummere og evaluere den oppfølgingen de har fått.

Vurder behov for ytterligere tiltak for å ivareta barnet.

Bekymringsmelding

Når skal du sende bekymringsmelding til barnevernet?

Når det er grunn til mistanke om mishandling, alvorlig omsorgssvikt eller vedvarende og alvorlige atferdsvansker skal du varsle barnevernet. Helsepersonell har ved slike tilfeller meldeplikt, ikke taushetsplikt. 

  • Vær oppmerksom på forhold som kan innebære at barn kan ha behov for hjelp fra barnevernet 
  • Diskuter og vurder bekymringen med aktuelle fagpersoner. 
  • Ta bekymring opp med foreldre/foresatte og hør deres vurdering. 
    Unntak: Når barns liv og helse kan settes i fare.
  • Grunn til mistanke krever ikke sikker viten om situasjonen, men at det foreligger forhold som underbygger mistanken. Det er barneverntjenesten som skal vurdere omsorgsituasjonen, ikke helsepersonell som sender bekymringsmelding.
  • Søk råd ved tvil: Ring barnevernet og diskuter saken anonymt

Slik sender du bekymringsmelding til barnevernet

  • Meldingen signeres og sendes av aktuelle ansatte ved avdelingen.
  • Ved uenighet om melding skal sendes: Helsepersonell har en selvstendig plikt til å sende melding ved mistanke om alvorlig mishandling og kan ikke stoppes av overordnet personell. Manglende varsling kan i ytterste konsekvens straffes.
  • Skriv ny melding ved ny eller vedvarende bekymring, også når barnet/barna allerede har tiltak i barnevernet.
  • Skriv egen melding selv om andre tjenester/instanser også gjør det. Flere meldinger med selvstendig informasjon styrker barneverntjenestens vurderingsgrunnlag.

Send bekymringsmelding til barnevernet

Ved akutt fare for liv og helse - meld politiet og barnevernvakten

  • Du skal varsle politiet hvis det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på barnet. Ring 112 eller 02800
  • Ring også barnevernvakten.

Graviditet og bruk av rusmidler.

Hvis en som er gravid bruker rusmidler (alkohol og/eller narkotiske stoffer), skal du varsle NAV eller ruskonsulenten i NAV. 

 

Trinn 4: Dokumentasjon