Landets første klimanøytrale kommune
Arendal er landets første kommune med klimanøytral drift og har vært en foregangskommune når det gjelder reduksjon av klimagassutslipp.
I august 2007 arrangerte FNs miljøprogram et møte i Arendal på GRID-senteret om klimanøytralitet. Arendals daværende ordfører Torill Rolstad Larsen gikk her inn for at Arendal skulle få en klimanøytral drift etter FNs definisjon. Forslaget ble enstemmig vedtatt av bystyret i Arendal den 27. mars 2008.
Hva er klimanøytral kommunedrift?
Klimanøytral kommunedrift betyr at kommunen lager et årlig klimagassregnskap etter retningslinjene til den
internasjonale drivhusgassprotokollen (GHG). Det lages kortsiktige og langsiktige planer for reduksjon av utslipp. For å kunne tilfredstille krav om klimanøytralitet kjøper kommunen FN-godkjente klimakvoter for restutslippene.
Energi og klimaregnskap
Mål for utslippsreduksjoner
I 2007 viste kommunens klimaregnskap et samlet utslipp på 7107 tonn. I 2017 var dette redusert med 79, 5% til 1457,5 tCO2e. Hovedvirkemidlene har vært kjøp av strøm med fornybar opprinnelsesgaranti, utfasing av oljekjeler og reduksjon av utslipp fra kommunens bilpark. Målet for utslippsreduksjoner er 90% i perioden 2007-17.
Hva er klimakvoter
Klimakvotene går til finansiering av utslippsreduksjoner tilsvarende restutslippene i Arendal gjennom et prosjekt i FNs grønne utviklingsmekanisme (CDM).
For å kompensere for utslippene kjøper Arendal utelukkende prosjekter som er enten Gold standard sertifiserte eller VERRA sertifiserte. Dette er de to ledende standardene for kvoter som genereres idet frivillige karbonmarkedet.
Nå kjøper vi kvoter i Skogplantingsprosjekter av typen «Carbon removal», der man ved hjelp av fotosyntesen (trær) binder opp CO2 fra atmosfæren. Dette er en del av de såkalte naturbaserte metodene som netto fjerner CO2.
Planting og restaurering av mangroveskog. Thor Heyerdahl Climate park
Jordens eget klimaforsvar. Å plante ny skog binder CO2 fra atmosfære gjennom fotosyntese og bidrar dermed til å dempe klimaet endring. Ett nytt mangrovetre binder seg ca. 1 tCO2 over en tjueårsperiode. Ødeleggelsen av mangroveskoger i tropiske kystområder er en økologisk katastrofe for menneskene som bor der, og det er det derfor kritisk at ødeleggelsen er stanset og at økosystemene gjenopprettes og forvaltes på en bærekraftig måte.
I tillegg til klimafordelene har planting av ødelagte mangroveskoger mange positive effekter på klima, miljø og lokale sosioøkonomiske forhold:
- Mangroveskog er yngleplasser for fiskebestander, noe som styrker levebrødet til lokalsamfunnene.
- Mangroveskoger fremmer biologisk mangfold og er avgjørende habitater for ellers truet og truede dyre- og plantearter.
- Mangroveskoger beskytter kystområder (og dermed beskytter mennesker og dyr) mot stormer og sykloner, og kan også gi beskyttelse mot tsunamier.
- Planting av mangroveskog skaper lokale arbeidsplasser både direkte gjennom avl og planting, men også indirekte ved å styrke livsgrunnlaget i lokalsamfunnene.
For hver karbonkreditt utstedt gjennom VERRA-registeret:
- 45 % er øremerket for bærekraftig samfunnsutvikling i Myanmar
- 45 % overgis på vegne av kundene etter hvert som de utstedes (en gang i året)
- 10 % administrasjons- og verifikasjonskostnad