Navnets opprinnelse
I historisk sammenheng er Arendal ingen gammel by. Navnet Arendall er første gang nevnt i et tollregnskap for Nedenes len fra 1528. At stedet har hatt betydning for distriktet forstår en av Peder Claussøn Friis’ bemerkning fra 1610 om ”dend berømmed Ladested Arendall” og det faktum at stedet av Christian IV i 1607 ble begunstige med kongelig krobevilling. Arendal fikk sin første kirke i 1670.
Da Kristiansand ble grunnlagt i 1641 ble det bestemt at all handelsvirksomhet på Agderkysten skulle flyttes dit. Dette ble imidlertid ikke gjennomført og Arendal gikk frem av egen tyngde. Først i 1723 fikk Arendal kjøbstadsprivilegier, men måtte betale en ”contribution”, en særskatt på 750 riksdaler årlig til Kristiansand.
Fra trelast til skipsfart
Næringsgrunnlaget for stedet var til å begynne med eksport av trelast og senere import av kornvarer. Etter hvert utviklet skipsfarten seg som et tillegg til den etablerte virksomhet. Omkring år 1700 er hovedelementene trelasteksport, skips- rederi, sagbruksdrift samt korn- og varehandel.
Skipsfarten utviklet seg i løpet av 1700-tallet, men det ble virkelig fart på utviklingen da England i 1849 opphevet Navigasjonsakten (sjøfartslov som bestemte at handelen med engelske kolonier samt engelsk kystfart skulle forbeholdes engelske skip eller skip hjemmehørende i produksjonslandet). Dette sammen med Krimkrigen midt i 1850-årene førte til at Arendal ble Nordens største sjøfartsby. I 1877 var ca. 500 skip registrert i Arendal.
Krakk
Til tross for dårlige tider i 1880-årene ble det spekulert i skipskjøp for lånte penger og i 1886 gikk en bank konkurs og trakk med seg rederier og handelshus. Dette krakket førte til stor arbeidsløshet og utvandring . Det var i etterkant av disse begivenheter at stifelsen av Det norske Arbeiderparti fant sted i Arendal i 1887.
Moderne tid
Det var handel og sjøfart som skapte Arendal og noen av tradisjonene lever videre i dag. Distriktet har lange tradisjoner i båtbygging av forskjellige typer og størrelser. På 1950-tallet ble den glassfiberarmerte båten introdusert og fremstilling av plastbåter er betydelig i kommunen. I tillegg finnes tradisjonell maritim industri med produksjon av høyteknologiske oljelaste- og fortøyningssysstemer samt vinsjer som spesiale.
Skipsfart har i noen grad også gitt grobunn for distriktets IT-industri og Assuranceforeningen Gard er verdens nest største skipsforsikringsvirksomhet med hovedkontor i Arendal.
Kirker og bygninger
Arendal prosti omfatter kommunene Arendal og Froland og består av 9 prestegjeld. Prostiet har 11 kirker, 2 kapeller og 13 kirkegårder. Trefoldighetskirken som sto ferdig i 1888 er landet nest høyeste - ca. 83 meter høy og har 700 sitteplasser. Arendal kirkegård ble innviet i 1814 og er bygd opp med murer og terrasser ved Høgedal gård.
Flosta kirke ble første gang nevnt i 1467 og har en klokke merket 1506 som er støpt i Holland. Kirken er en votiv-kirke, dvs. at den ble bygget av gaver som ble gitt til kirken, i dette tilfellet av sjøfolk som lovet å gi gaver dersom de ble berget i havsnød.
Arendal gamle rådhus som stod ferdig i 1815 ble bygget som privatbolig for grosserer og konsul Morten M. Kallevig. Bygningen som er oppført i empirestil ble i 1844 solgt til Arendal kommune og deretter benyttet som rådhus. Huset har en stor portrettsamling og er dessuten landets høyeste trehus.
Store deler av Arendal by brant i 1863 og 1868, men bygningene på Tyholmen ble stående. En finner således en unik trearkitektur gjennom tre hundre år innenfor et konsentrert område. Dette miljøet er restaurert og tatt svært godt vare på og i 1992 ble kommunen tildelt Europa Nostras sølvmedalje for restaureringen og tilpasningen til moderne bruk.
Arendal kulturhus ble offisielt åpnet 4. mars 2005. Hovedscenen, Store Torungen, har 700 sitteplasser som kan rigges om til ståplass for 1300 personer. Dessuten har bygget scenen , Lille Torungen, som har inntil 150 sitteplasser. Lokalene leies også ut til kongresser, m.v.
Bygget innholder også en vesentlig del av administrasjonen i Arendal kommune.
Kommuneblomsten
Arendal kommune har villtulipanen (Tulipa sylvestris) som kommuneblomst. En antar at villtulipanen er kommet med ballastjord da mange av dens vokstersteder har tilknytning til gamle havner fra seilskutetiden. Den kan også ha blitt importert til herskapelige landsskapsparker.
Det kan også nevnes at på Hove gård som på 1700-tallet var et mønsterbruk ble de første poteter i Norge dyrket. ”Tromøypoteten” skulle dyrkes i sandholdig jord og gjødsles med tang og var en fin og dyr potet.